Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Ogna
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 10. september · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært god/god, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 31 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Ogna kommer fra Lakssvelefjellet (561 moh)SNL og munner ut i Ognabukta ved Ogna i Hå kommune, Rogaland. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Bjerkreim kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 6 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Kysten Jæren DalaneLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 30 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 20. april til 30. mai, med halve årskullet ute 7. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Laksebestanden var truet, og på 1980-tallet kom det meldinger om fiskedød hvert år. Vassdraget er ett av de 24 laksevassdragene staten kalker mot forsuringMiljødir. Hva forsuringen gjorde med bestandene, og hva kalkingen holder oppe, står på .
Gytebestandsmålet er 1 162 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 900 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 1 100 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 2 400 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 1 726 kg laks i elva, og 292 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 900 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 36 % av arealet jordbruksareal, 28 % skog, 25 % snaumark og 6 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 37 innsjøer over fem hektar; den største er Homsevatnet på 0,5 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 3 015 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var lavVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Ogna
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra OgnaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Ogna i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Ogna beregnet å produsere rundt 81 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 80 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag, mens Veterinærinstituttets modell ikke gir noe tapNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Prøven er av ungfisk. Ungfisk med oppdrettsbakgrunn overlever dårligere enn villfisk, så innkrysningen målt i ungfisk ligger som regel over den samme årsklassen målt som voksen, i snitt 2,5 prosentpoeng.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fisk
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2022VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 34 år med målinger.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 7 | |
| 2023 | 7 | uendret |
| 2025 | 2 | −71 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juni–10. september, for sjøørret 1. juni–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Jæren
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, OgnaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, RogalandForskrift 29. april 2004 nr. 694 · Fylkesmannen i Rogaland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Jæren · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Ogna løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–10.09
- Sjøørret: 01.06–31.08
- Døgnkvote per fisker: 3 laks
- Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Ogna: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Ogna står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Ognaelva».
Innanfor ei line frå Vardeskjær til ytre punktet på Litle Ognaholmen og vidare til Persodden.
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Hå. Vedlegget fører Hå under forvaltningsregionen Jæren.
JærenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 3 808 kg | 1 880 kg | −51 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Hå kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 816 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det har ikke vært drevet kultivering i vassdraget. Det ble i 2020 gjennomført habitatkartlegging (NORCE LFI Bergen), som kan gi grunnlag for tiltak
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
Én av de tre vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 1983 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut vann som føres ut av vassdraget, magasinering av vann, mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal), endret vannføring gjennom året og endret vanntemperatur som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering med hovedvekt på fraføring av vann og redusert vanndekt areal har trolig smoltproduksjonen blitt redusert med 15–25 % etter regulering. Ut fra usikkerhet knyttet til kompleksitet og manglende kunnskap fra førsituasjonen kan det ikke utelukkes at det reelle smolttapet er høyere enn 25 %.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til moderat effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til liten effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres inn i vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 193 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Vassdraget får samtidig 38 mill. m³ i året inn fra Fuglestadåna. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Fire reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Hagavatn (6 mill. m³), Homsevatn (6 mill. m³) og Hundsvatn (1 mill. m³). Hagavatn ligger i et annet nedbørfelt og tømmes gjennom Hetland. Anleggslisten lenger nede teller tre magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissenNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer elleve anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, fem dammer, tre magasiner og to inntakspunkterNVE. Kraftverket er Hetland, som yter 1,5 MW og ble satt i drift i 1983. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Anleggene, ett for ettElleve anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Overføringer under vannskillet
De 11 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Hetland i Ognaåni (1915–1994) og vanntemperatur ved én stasjon, lengst ved Ogna v/Hetland i Ognaåni (fra 1982)NVE.
Målepunktene, ett for ettFire stasjoner, to aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Holmavatn i elv fra Helgåvatnet | vannstand | fra 1920 |
| Ogna v/Hetland i Ognaåni | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1982 |
| Hetland i Ognaåni | vannføring, vannstand | 1915–1994 · nedlagt |
| Helgå i elv fra Helgåvatnet | vannstand | 1915–1919 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Det står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Hetland (2,2 km).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Hetland francisturbin · 1,5 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 2,2 km fra kraftverkets utløp |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Ogna berører tre vannforekomster, til sammen 28 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de tre vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Ognaelva | God | 0,1 | 22,3 |
| Elv Holmavatnet - Ogna SMVF | Moderat potensial | 0,4 | 0,5 |
| Innløpsbekker til Ognaelva | Moderat | 1,8 | 5,6 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir
Rettighetshavere i Ogna
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Kalking og vannkjemi7
8 rapporter navngir vassdraget. De står i 6 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.