Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Numedalslågen
Åpent for laks nåGjelder på enkelte strekninger: laks · åpent for sjøørret nå.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Det har vært en klar negativ utvikling i måloppnåelse etter 2023.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 30 opplysninger
Les mer om på siden om forvaltningen.
Kort om vassdraget og bestanden
Numedalslågen kommer fra HardangerviddaSNL og munner ut i sjøen i Larvik kommune, Vestfold. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Sandefjord og Kongsberg kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 123 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SvennerbassengetLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 127 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 25. april til 4. juni, med halve årskullet ute 12. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Gytebestandsmålet er 12 296 kg hunnlaks, det sjette største av de 432 i landetVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 6 500 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 75 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 15 300 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 18 800 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 4 326 kg laks i elva, og 50 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 11 400 kg, og det gjør elva til den femte største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 57 % av arealet skog, 30 % jordbruksareal, 9 % ferskvann og 4 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 620 innsjøer over fem hektar; den største er Tunhovdfjorden på 26 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
Gytebestand 8 900 · Stamfisk 120 · Elvefiske 2 300
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året, altså all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Den vannrette streken er gytebestandsmålet: så mye hunnlaks, i kilo, som må gyte for at bestanden skal produsere maksimalt med yngel. Det grå båndet rundt er usikkerheten i selve målet.
Båndet under figuren viser sannsynligheten for at målet ble nådd, år for år. Klikk på et år for å lese tallene.
Tallene kommer fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som beregner innsig og gytebestand for hver bestand ut fra fangststatistikk, tellinger og en bestandsmodell.
Avlesningen over figuren viser to prosenter, og de er ikke det samme tallet.
Måloppnåelsen lar seg heller ikke regne ut av tallene på denne siden.
Kilotallene i avlesningen er avrundet. De er lest av figuren, og panelet i VRLs figur er rundt 190 piksler høyt over hele spennet — én piksel er hundrevis av kilo. Tallene i figuren og i beregningene er de uavrundede.
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Numedalslågen
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, 0–3VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra NumedalslågenHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Numedalslågen i 2025 kom Havforskningsinstituttet til 0,0 prosent og Veterinærinstituttet til 0,0 prosent. Begge ligger i lav-området.
Gytebestandsmålet er 12 296 kg hunnlaks. Nås det, er Numedalslågen beregnet å produsere rundt 464 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Begge tallene er andelen av den utvandrende laksesmolten som modellene anslår at dør av lakselus.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkningsprogrammet vurderte 215 vassdrag i 2025, og utvalget varierer mellom år — snitt fra ulike år kan derfor ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaDelvis åpentFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juni–24. august, andre tider på enkelte strekninger.
Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,2 km fra grense elv–sjø ut
Stangfiske og teinefiske tillatt. Fiske etter laksefisk fra båt tillatt i laksesesongen.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Østlandet
Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.
- Alt fiske er forbudt følgende steder i Lardal kommune: 1) I Øvrehølen ved Kjærrafossen fra fossen og ned til en rett linje tvers over hølen. Linja er avmerket med et hvitt merke på land på østre siden av hølen og et merke på toppen av en stor stein på vestsida av hølen. 2) I Gåserudhølen ved Vestfossen.
- Foruten sideelva Hagnesvassdraget, er fiske på anadrome strekninger kun tillatt i hovedvassdraget av Numedalslågen.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Det tradisjonelle fisket med flåte, gip, mælkast, teine og drivgarn har egne regler, med sesongkvote for hver redskap og egen fisketid.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, NumedalslågenFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold og TelemarkForskrift 28. mars 2022 nr. 482 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold og TelemarkForskrift 28. mars 2022 nr. 482 · Statsforvalteren i Vestfold og Telemark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Østlandet · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøvelse av fisket etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Åpent nå på enkelte strekninger for laks og sjøørretFisketiden i Numedalslågen løper i dag, 24. september, bare på enkelte strekninger: laks og sjøørret (15.08–10.10).
- Unntak i dag
- Hvilke strekninger de gjelder, står ordrett i «Annen fisketid» i radene under.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–24.08
- Sjøørret: 01.06–24.08
- Laks: 15.05–08.08 fra utløpet i sjø til og med Holmfoss. 15.08–10.10 i Hagenesvassdraget.
- Sjøørret: 15.08–10.10 i Hagenesvassdraget.
- Flåte: Det kan fiskes med de flåtene som var i bruk og registrert hos Fylkesmannen i Vestfold i 1993. Flåtene skal være bemannet under fisket. Sesongkvote pr. flåte: 250 kg. Flåter som ligger 50–100 meter fra hverandre, skal ha minimum 1/6 friløp mot midtstrømslinja. Gip: Det er kun tillatt å fiske med godkjente giper: Eidegipen i Naugfossen, Grinigipen i Hoggtveita, Kongsgipene og Rauberggipene i Kjærrafossen. Sesongkvote pr. gip: 200 kg. Mælkast: Det er kun tillatt å fiske med mælkast i Hoggtveita. Sesongkvote for mælkastet: 250 kg. Teine: Det kan kun fiskes med godkjente teiner i Kjærrafossen og i Holmsfoss. Sesongkvote per teine: 200 kg. Drivgarn (Nappegarn): Det kan fiskes med maksimum to (2) drivgarn i vassdraget. Sesongkvote pr. drivgarn: 80 kg. Fisketiden for flåte, gip, mælkast og teine er fra og med uke 26 til og med uke 31, fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Fisketiden for drivgarn er fra og med uke 27 til og med uke 31 én kveld i uka, fra onsdag kl. 19.00 til torsdag kl. 01.00 (6 timer).
- Alt fiske er forbudt følgende steder i Lardal kommune: 1) I Øvrehølen ved Kjærrafossen fra fossen og ned til en rett linje tvers over hølen. Linja er avmerket med et hvitt merke på land på østre siden av hølen og et merke på toppen av en stor stein på vestsida av hølen. 2) I Gåserudhølen ved Vestfossen.
- Foruten sideelva Hagnesvassdraget, er fiske på anadrome strekninger kun tillatt i hovedvassdraget av Numedalslågen.
- Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått til 50–90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen, og under 50 % skal den opphøreLovdata.
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Numedalslågen: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i forskrift 28. mars 2022 nr. 482 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold og Telemark.
Forskrift 28. mars 2022 nr. 482 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Numedalslågen står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herStangfiske og teinefiske tillatt. Fiske etter laksefisk fra båt tillatt i laksesesongen.Stangfiske og teinefiske tillatt. Fiske etter laksefisk fra båt tillatt i laksesesongen.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 28. mars 2022 nr. 482, som sone 8. Forskriften fører sonen under navnet «Numedalslågen» og oppgir den til 1,2 km fra grense elv–sjø.
Nordlig pynt på Lillevikodden (A) til sørlig pynt av Oterøya (B)
Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (i luftlinje) fra utløpet til yttergrensen.»
Forskrift 28. mars 2022 nr. 482 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Larvik. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.
ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres
Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.
Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .
Fangst
Elvefangst 2025SSB
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Larvik kommune i 2025SSB
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tradisjonelt fiske
Det kulturhistoriske fisket. Numedalslågen er ett av tre vassdrag der det er lov å fiske med tradisjonelle redskaper ved siden av stangfisket. Neiden og Tana er de to andreNINA. Her er redskapene flåte, gip, mælkast, teine og drivgarn, hver med sin sesongkvote og en fisketid som går fra uke 26 til uke 31Forskrift.
- Flåte: Det kan fiskes med de flåtene som var i bruk og registrert hos Fylkesmannen i Vestfold i 1993. Flåtene skal være bemannet under fisket. Sesongkvote pr. flåte: 250 kg. Flåter som ligger 50–100 meter fra hverandre, skal ha minimum 1/6 friløp mot midtstrømslinja.
- Gip: Det er kun tillatt å fiske med godkjente giper: Eidegipen i Naugfossen, Grinigipen i Hoggtveita, Kongsgipene og Rauberggipene i Kjærrafossen. Sesongkvote pr. gip: 200 kg.
- Mælkast: Det er kun tillatt å fiske med mælkast i Hoggtveita. Sesongkvote for mælkastet: 250 kg.
- Teine: Det kan kun fiskes med godkjente teiner i Kjærrafossen og i Holmsfoss. Sesongkvote per teine: 200 kg.
- Drivgarn (Nappegarn): Det kan fiskes med maksimum to (2) drivgarn i vassdraget. Sesongkvote pr. drivgarn: 80 kg.
- Fisketiden for flåte, gip, mælkast og teine er fra og med uke 26 til og med uke 31, fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.
- Fisketiden for drivgarn er fra og med uke 27 til og med uke 31 én kveld i uka, fra onsdag kl. 19.00 til torsdag kl. 01.00 (6 timer).
Flåtefisket finnes bare her. Nedre Lågen har lange strekninger uten stryk og fosser, og fisket er formet etter dem. En bred flåte legges 10–15 meter ut fra bredden, på tvers av strømmen. Under den ligger et nedsenket garn — ragarnet — som leder laksen utover til en garnpose ytterst, der strømmen er noe sterkere. Fra posen går tråder til bjeller på hytteveggen, og fisken melder seg selv: «Kling i ei bjelle eller flere, betyr fisk», som en av fiskerne beskriver detRøland (2022). Så heises posen med vinsj. Fisket har vært skattlagt siden 1700-tallet og antas å ha en forhistorie i ulike former for evjefiske tilbake til middelalderenSNL.
Mælkastfisket står i Hoggtveitfossen og er kanskje den eldste og enkleste metoden i elva: en mæl — en slags håv ytterst på en fem meter lang stang — dras gjennom strømmen. Den fisker best over 120 m³/s, for da greier ikke laksen fossen og samler seg i kulpen under.
Gipene fanger den samme fisken, men står stille. Rauberg-gipen er en enkel kileformet trekasse: laksen som ikke kommer opp fossen, skylles tilbake ned i kassa og presses fast i kilen. Den ligger på et berg ute i Vestfossen og nås i en kasse som henger i trinser på en vaier over elva. Grini-gipen står inntil bergveggen halvveis nede i Hoggtveitfossen, der Lågen er noen få meter bred, og har en traktformet åpning — «kalven» — som laksen svømmer inn i i full fart. Forskriften navngir Eidegipen i Naugfossen, Grinigipen i Hoggtveita, Kongsgipene og Rauberggipene i Kjærrafossen; i nyere tid er det Rauberg-gipen og Grini-gipen som har vært i bruk.
Teinene står i Kjærrafossen og i Holmfoss. Kjærrafisket er nevnt første gang i 1388 og var i drift til 1958; anlegget ble bygd opp igjen i 1992 som en kopi av det som gikk ut av bruk, på vilkår av at det ikke skal drives næringsfiske. Fosserødteina i Holmfoss er nevnt første gang i 1679Røland (2022).
Hvilken flåte som fisker på hvilken vannføring, og når gipen og mælen er verdt å prøve, er kunnskap som går i arv i familiene som fisker.
Kultivering og utsettingVRL
Kultivering er i denne sammenhengen utsetting av rogn, plommesekkyngel, settefisk eller smolt, og uttak av stamfisk som utsettingen bygger på. Teksten er VRLs egen, ordrett, med det nyeste øverst.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble fanget 23 hunner og 23 hanner i eget stamfiske i 2024, og satt ut 133 000 plommesekkyngel.
Det ble fanget 28 hunner og 29 hanner i eget stamfiske i 2023, og satt ut 120 000 plommesekkyngel i sidevassdrag.
Det ble fanget 34 hunner og 16 hanner i eget stamfiske i 2022, og satt ut 150 000 plommesekkyngel.
Det ble fanget 28 hunner og 27 hanner i eget stamfiske i 2021, og satt ut 95 000 plommesekkyngel og 22 kg rogn.
Det ble fanget 23 hunner og 22 hanner i stamfiske i 2020, og satt ut 100 000 plommesekkyngel og 5000 nybefruktede rogn.
Det ble fanget 27 hunner og 26 hanner i stamfiske i 2019, og satt ut 100 000 plommesekkyngel og 5000 nybefruktede rogn.
Vi har ikke mottatt opplysninger om stamfiske og utsettinger i 2018, men antar at kultiveringen var av samme størrelse som i 2017.
Det ble fanget 25 hunner og 25 hanner i stamfiske i 2017, og satt ut 100 000 plommesekkyngel og 5000 nybefruktede rogn.
Det ble fanget 22 hunner og 29 hanner i eget stamfiske i 2025, og satt ut 110 000 plommesekkyngel.
Lang historie med kultivering med plommesekkyngel. 119 000 plommesekkyngel og 5000 nybefruktede rogn ble satt ut i 2008. Stamfiske etter sesongslutt (24 hunner i 2009 og 23 i 2010). I 2010 ble det satt ut 21 000 rogn og 40 000 plommesekkyngel ovenfor lakseførende strekning i sideelver nedenfor Hvittingfoss og i Hagnesvassdraget. Tilsvarende tall for 2011 var 47 stamfisk (ikke fordelt på kjønn), 7000 rogn og 100 000 plommesekkyngel. I 2012 ble det tatt ut 52 stamfisk i eget stamfiske (26 hunner og 26 hanner) og satt ut ca. 17 000 rogn og ca. 160 000 plommesekkyngel. Under stamfisket ble det i 2013 tatt ut 58 laks (28 hunner og 30 hanner) og det ble plantet ca 12 000 rogn og satt ut ca 170 000 plommesekkyngel. Under stamfisket ble det i 2014 tatt ut 62 laks (31 hunner og 31 hanner) og det ble satt ut ca 130 000 plommesekkyngel. Under stamfisket ble det i 2015 tatt ut 60 laks (30 hunner og 30 hanner). Tre stamfisk ble forkastet på grunn av innblanding av oppdrettslaks, og 29 000 rogn ble destueert. Det ble satt ut 14 000 nybefruktet rogn i Floreelva høsten 2015 og ca 120 000 plommesekkyngel ble satt ut våren 2015. Det ble fanget 25 hunner og 25 hanner i stamfiske i 2016, og satt ut 150 000 plommesekkyngel.
Hva utsettinger gjør med bestandene, hvorfor Vitenskapsrådet har strammet inn rådet om dem, og hva genbankene er, står i .
Omtalen finnes bare for de 240 bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».
Vannkraft
Numedalslågen er sterkt regulert. Nedbørfeltet er 5 548 km², og i et normalår renner 3 878 millioner kubikkmeter vann ut av det. 78 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.
I et notat til Vitenskapsrådet gikk NINA i 2016 gjennom de regulerte laksevassdragene ett for ett. For dette vassdraget peker gjennomgangen ut tre virkninger som de viktigste for laksen: magasinering av vann, endret vannføring gjennom året og endret vanntemperaturVRL.
Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering basert på gode grunnlagsdata synes vassdragsregulering ikke å ha medført noen negativ effekt på produksjon av laksesmolt i Numedalslågen.»
Kvalitetsnormen for villaks deler smolttapet etter vassdragsinngrep i toKgl.res. 20. Del I er det som skyldes at elva har mindre bunn under vann å produsere yngel på. Del II er alt annet reguleringen gjør — temperatur, is og vannføringsmønster. Begge er satt til ingen effektVRL.
Gjennomgangen til NINA gjelder laks: den dekker 42 av de regulerte laksevassdragene, og tallene er laksesmolt. Den er fra 2016 — det som er bygd ut, revidert eller undersøkt siden, er ikke med.
Kraftverkene og vannet
- 1 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 77 %Gjennom kraftverk og ut igjen
- 22 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon
Til sammen ligger 0,1 km av den anadrome strekningen — under 1 % av 192,7 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som faktisk renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
De 32 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Drammenselva og når sjøen derfra.
Vassdraget får samtidig 18 mill. m³ i året inn fra Eio. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Usta og Hakavik ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De står i anleggslisten lenger nede under en egen overskrift, men telles ikke med blant anleggene i vassdraget.
Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 78 % av vannet, betyr ikke at 78 % er borte fra elva.
Anleggene
NVEs kartlag plasserer 159 anlegg i drift i vassdraget: 30 kraftverk, 57 dammer, 28 magasiner og 44 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 657 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1919. De største er Nore I (206 MW), Skollenborg (97 MW) og Uvdal 1 (90 MW). Ti av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Sytten av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i tolv ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Uvdalselvi, Langvassåi, Vrengja, Deveggåe og RambergåiNVE. Tretten står i hovedløpet selv.
Fjorten av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ett159 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
og 32 til — kartlaget viser dem.
Inntakspunkter
og 19 til — kartlaget viser dem.
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 159 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved 34 stasjoner, lengst ved Jondalselv i Jondalselva (1919–1994) og vanntemperatur ved 32 stasjoner, lengst ved Holmfoss i Numedalslågen i Numedalslågen (fra 1970)NVE.
Målepunktene, ett for ett85 stasjoner, 32 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
Tabellen kan rulles sidelengs.
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 85 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Ellers i nedbørfeltet står seks verneområder til, utenfor den kartlagte anadrome strekningen:
Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som allerede er gitt, typisk minstevannføring, magasinrestriksjoner eller pålegg om tiltak for fisken. Selve konsesjonen endres ikke: anlegget kan ikke legges ned, og en vilkårsrevisjon er ikke ny kraftutbyggingNVE.
To saker berører dette vassdraget:
Uvdalsvassdraget
RevidertSkagerak Kraft AS · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 200901539
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. NVEs revisjonsområde dekker deler av vassdragets nedbørfelt, typisk et magasin eller en overføring.
Nore og Uvdal kommune har stilt krav om miljøforbetrande tiltak i vatn og elvar som blir påverka av reguleringa av Uvdalsvassdraget. På grunnlag av krava har NVE gjennomført ei revisjon av konsesjonsvilkåra for reguleringa og tilrår visse endringar. NVE har sendt innstilling til Olje- og energidepartementet, der ein rår til at dei gamle vilkåra blir erstattet av moderne konsesjonsvilkår for reguleringa. Dei nye vilkåra gir styresmaktene moglegheit til å pålegge ulike undersøkingar og avbøtande tiltak, i heile …
Hva vilkårsrevisjonen ga i Numedalslågen
Uvdalsvassdraget ligger over Numedalslågens anadrome strekning. Reglementet fastsetter ett slipp: 100 l/s fra bekkeinntaket i Krukeåe fra 15. juni til 31. oktober og 50 l/s resten av året, eller tilsiget når det er mindre.
Kilde: Kgl.res. 17. februar 2023NVE
Hva saken ga i alt, vedtatt 17. februar 2023
- Minstevannføring: pålagt«NVE rår og til at det skal sleppast minstevassføring i Jønndøla.»
Også: innbetaling til fond.
Vrenga, Gjuva, Høymyrelv (Vrengja kraftverk)
Behandles hos NVEEnergiselskapet Asker og Bærum AS · NVE-status: Revisjonsdokument · sak 200903498
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
Flesberg kommune har bedt om at det åpnes revisjonssak for konsesjonsvilkårene for reguleringen av Vrenga, Gjuva og Høymyrselva. NVE besluttet den 13.09.2011 at konsesjonsvilkårene for reguleringen av Vrenga, Gjuva og Høymyrselva skal revideres. På bakgrunn av kommunenes krav og føringer fra NVE har Skagerak Kraft AS utarbeidet et revisjonsdokument som beskriver reguleringene og vurderer de ulempene man er kjent med. Revisjonssaken er relatert til 015.F2Z Gjuva og Vrenga med RevID: 121 i NVE Rapport 49/2013
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .
Gassovermetning
26 av 29 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Sju av dem står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen: Vittingfoss (på anadrom strekning).
Kraftverkene, ett for ett26 vurderte verk, 7 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
Tabellen kan rulles sidelengs.
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Numedalslågen berører 50 vannforekomster, til sammen 186 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ni dårligere enn god, og elleve står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Tabellen viser de tolv vannforekomstene som mest av strekningen ligger i.
Vandringshindre
Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Ett av dem er menneskeskapt og har en farget kant.
Hvordan kulverter og andre stengsler under vei og jernbane stenger elva, og hva som skal til for å åpne dem igjen, står på .
Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir
Rettighetshavere i Numedalslågen
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Ungfisk og tetthet1
Gytefisk og gyting1
Smolt og vandring2
Fangst og beskatning1
Vannkraft og vannføring10
Annet12
De 27 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
27 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.