Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Nidelva

Trøndelag · · vassdragsnummer 123.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialSvært god
Genetisk integritetModerat

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.

God
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Gytebestandsmålet er nådd for denne bestanden.

10 kmanadrom strekning
ca. 3 500 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
2 730 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 31 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål2 730 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–202597 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202576 %
Høstbart overskudd 2021–202581 %
Beskatningsrate 202517 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseStor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Moderat
Største påvirkningerVRL
VannkraftreguleringModeratArealinngrepLitenAvløpLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragJa
Utløp i nasjonal laksefjord
Munner ut iSNLTrondheimsfjorden
UtspringSNLSelbusjøen
Anadrom strekning10 km
Nedbørfelt3 118 km² · Nidelvvassdraget
Hovedløp, kilde til hav176,4 km
Middelvannføring103 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 28 kraftverk · 683 MW · fra 1940
Anlegg på anadrom strekning5 · 3 kraftverk, 1 dam, 1 inntak
Vandringshindre1
VilkårsrevisjonRevidert (+2)
Vassdragsnummer123.Z
ProduksjonsområdePO6
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Trøndelag
VannregionTrøndelag
VannområdeNea-Nidelva
VannregionmyndighetTrøndelag fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Nidelva kommer fra SelbusjøenSNL og munner ut i Trondheimsfjorden i Trondheim kommune, Trøndelag. Nedbørfeltet deles med Sverige: av 3 118 km² ligger 91 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 103 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TrondheimsfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 10 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. I 2021 ble det fortsatt meldt om problemer med store temperatursvingninger i elva, som avhenger av kjøringen av kraftverketVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 5. mai til 14. juni, med halve årskullet ute 21. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 2 730 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 700 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 97 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 4 200 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 3 700 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 1 001 kg laks i elva, og 811 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 2 300 kg, og elva er blant de 25 største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 67 % av arealet bebygd areal og samferdsel, 19 % skog og 11 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 152 innsjøer over fem hektar; den største er Nesjøen på 65 km², som er regulert som magasinNVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
3 520 kg hunnlaks
Sannsynlighet for at målet ble nådd
40–75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 2 900Stamfisk –Død etter gjenutsetting 30Elvefiske 450Sjøfiske 140
MåletGytebestandsmål 2 730 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 2 047–3 412 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
05 00010 00015 000kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var lavVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Påvirkning på laksen i Nidelva

Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra NidelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Nidelva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet24,5 %Veterinærinstituttet18,7 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Nidelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 24,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 18,7 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Nidelva beregnet å produsere rundt 87 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 16 000 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 21 000 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseModeratSvake genetiske endringer indikert
Innkrysning, siste samleprøve8,6 %2014–15 · 26 fisk · p mellom 0,05 og 0,10
Prøver i alt4til og med 2023
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 10,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisket per sesong, 2017–2025SSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20192
20210
20238
20252−75 %

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1,4 km ut

    Alt fiske forbudt hele året, også fra land.

  4. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    2 km ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.

  5. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

  6. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Trondheimsfjorden

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt. Tidene for Trondheimsfjorden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
1.6–31.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
5 laksper fisker per sesong
  • Det er ikke tillatt å avlive mer enn én laks større enn 65 cm pr fisker pr sesong. Det er ikke tillatt å avlive hunnlaks etter 15. aug.
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Nidelva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks.
Fisketid
Laks: 01.06–31.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 1 laks
  • Sesongkvote per fisker: 5 laks
  • Det er ikke tillatt å avlive mer enn én laks større enn 65 cm pr fisker pr sesong. Det er ikke tillatt å avlive hunnlaks etter 15. aug.
Særlige bestemmelser for vassdraget
Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Nidelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, to munningsfredningssoner utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Nidelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen — 1 av 2

Gjelder herAlt fiske forbudt hele året

I hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.

Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnet «Nidelva sone 1» og oppgir den til 1,4 km.

Innenfor en rett linje mellom øvingsplattformen på Ladehammeren til ytre spiss av molo Pir 2.

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Trondheim

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

Munningsfredningssonen — 2 av 2

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.

Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnene «Ilabekken» og «Nidelva sone 2» og oppgir den til 2 km.

Innenfor en rett linje mellom indre kaispiss Bynesvegen 34b til Kjerringberget Lade.

Trondheim

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Trondheim. Vedlegget fører Trondheim under forvaltningsregionen Trondheimsfjorden.

TrondheimsfjordenVedlegget oppgir: «8. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Trondheimsfjorden innenfor en linje mellom fergeleiene Flakk og Rørvik: åpnes ikke». Til 31. desember 2026 gjelder i stedet forskrift 9. juli 2026 nr. 1544: «Åpnes ikke»Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 på Lovdata →

Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 2 (Begrensning i fiskebestemmelser i sjø) navngir forvaltningsregionen Trondheimsfjorden. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 4 0432006: 4 4822007: 2 7052008: 4 2622009: 4 8582010: 4 1352011: 5 5862012: 4 9632013: 2 0032014: 2 7832015: 3 7852016: 3 3062017: 2 9852018: 2 0102019: 2 0842020: 2 6332021: 2 6402022: 4 0892023: 2 2252024: 6992025: 1 812
1 812 kg474 fisk45 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 22020: 02021: 02022: 02023: 82024: 02025: 2
2 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks3 982 kg2 293 kg−42 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Trondheim kommune i 2025SSB

Laks
2005: 8 6492006: 8 9582007: 12 7232008: 5 9022009: 5 7662010: 11 2142011: 12 8262012: 5 8832013: 3 2072014: 1 7082015: 9 8922016: 4 4062017: 4 1292018: 6 0692019: 1 4312020: 3 2022021: 1 3512022: 1 9472023: 1 8392024: 02025: 1 936
1 936 kg
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 22020: 82021: 42022: 02023: 02024: 02025: 8
8 kg
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks7 684 kg1 415 kg−82 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

2018–2022

I 2018 ble det satt ut 7500 toårs smolt, men ikke tatt ut stamfisk fordi utsettingene skal opphøre. Det ble heller ikke tatt ut stamfisk av laks i 2019. Det ble lagt gytegrus på to områder i Leirelva, og det er planlagt utlegging av gytegrus på seks områder i hovedelva. Det ble i 2019 satt ut 300 sjøørretsmolt (frivillig tiltak fra Statkraft for å styrke bestanden). I 2020 ble det lagt ut gytegrus på fire felter. Det legges årlig ut gytegrus for å styrke sjøørreten i en sideelv (Leirelva). I 2022 ble det satt ut 3000 toårig laksesmolt. Dette er det siste året med fiskeutsettinger i Nidelva.

2017

I 2017 ble det satt at 7500 2-års smolt. Det ble heller ikke i 2017 tatt ut stamlaks, fordi utsettingene skal opphøre.

til 2016

Det drives omfattende kultivering i vassdraget med utsetting av smolt (7500 – 13 000), sommerforet (3000 – 11 000) og startforet yngel (60 000 i 2006). Antall og stadium har variert mellom år. Mellom 4 og 6 store hunner tas ut i eget stamfiske etter sesongslutt. I 2010 ble det tatt ut 7 hunner i stamfiske og satt ut 7500 smolt. Også i 2011 ble det satt ut 7500 smolt og det ble fanget fem hunner og fem hanner i stamfiske. I 2012 ble det satt ut 7500 smolt og det ble fanget 9 hunner og 6 hanner i stamfiske. I 2013 ble det satt ut 7500 laksesmolt og 3000 sjøørretsmolt. Det ble fanget 36 laks i stamlaksfisket, 26 av disse ble gjenutsatt levende, mens 5 hunner og 5 hanner ble brukt som stamfisk. Det ble i 2014 tatt ut 5 hunner og 5 hanner i stamfiske og satt ut 7500 toårige smolt. Det ble i 2015 tatt ut 4 hunner og 5 hanner i stamfiske og satt ut 7500 toårige smolt. Det ble ikke fanget stamfisk i 2016, og fiskeutsettingene skal nå fases ut og erstattes med fysiske tiltak. Det ble satt ut 7500 smolt i 2016.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

To av de tre vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1977 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut magasinering av vann og endret vannføring gjennom året som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering er smolttap som følge av regulering trolig i området 15–25 %. Ut fra at kunnskapsgrunnlaget fra førsituasjonen er utilstrekkelig kan det ikke utelukkes at smolttapet er høyere (mer enn 25 %).» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til moderat effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 3 251 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fem anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: tre kraftverk, én dam og ett inntakspunktNVE.

Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold.

Anleggene på strekningen, ett for ettFem anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Nedre LeirfossSmåkraftverk · 2,4 MW · fra 2014 · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen 10,0 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
LeirfosseneVannkraftverk · 45 MW · fra 2008 · utløp i elv · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen 10,0 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
BratsbergVannkraftverk · 124 MW · fra 1977 · utløp i elv · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen 10,0 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
Nedre LeirfossDam i elv · hoveddam · fra 1910
Nedre LeirfossBekkeinntak · fra 2014

Magasinene og årsrytmen i elva

Femten reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Nesjø-Essandsjø (598 mill. m³), Selbusjøen (348 mill. m³) og Sylsjøen (187 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller 21 magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 125 anlegg i drift i vassdraget: 28 kraftverk, 40 dammer, 21 magasiner og 36 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 683 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1940. De største er Nea (175 MW), Bratsberg (124 MW) og Nedre Nea (67 MW). Ni av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Tretten av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i elleve ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Sellibekken, Slindelva, Uska, Litle hena og Store hynnaNVE. Femten står i hovedløpet selv.

Anleggene, ett for ett125 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

Nedre LeirfossSmåkraftverk · 2,4 MW · fra 2014 · på anadrom strekning · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen 10,0 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
LeirfosseneVannkraftverk · 45 MW · fra 2008 · utløp i elv · på anadrom strekning · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen 10,0 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
Øvre LeirfossSmåkraftverk · 3,1 MW · fra 2014 · francisturbin · Statkraft Energi AS
BratsbergVannkraftverk · 124 MW · fra 1977 · utløp i elv · på anadrom strekning · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen 10,0 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
FjæremsfossVannkraftverk · 19 MW · fra 1957 · utløp i elv · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
SveanVannkraftverk · 27 MW · fra 1940 · utløp i elv · francisturbin · Statkraft Energi AS
LøkaunetSmåkraftverk · 9,3 MW · fra 2021 · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
JulskaretSmåkraftverk · 7,0 MW · fra 1968 · utløp i elv og i magasin · Selbu Energiverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
RensjøSmåkraftverk · 1,0 MW · fra 2007 · francisturbin · Selbu Energiverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
HynnaSmåkraftverk · 4,5 MW · fra 2013 · utløp i elv · francis- og peltonturbin · Hynna Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
UsmaSmåkraftverk · 10,0 MW · fra 2013 · utløp i elv · peltonturbin · Cadre Elvekraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
SeteråaSmåkraftverk · 1,0 MW · fra 2006 · utløp i elv · peltonturbin · Seteråa Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
SlindVannkraftverk · 20 MW · fra 1985 · utløp i elv · francisturbin · Selbu Energiverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
MølnåaSmåkraftverk · 1,5 MW · fra 2020 · utløp i elv · Selbu Energiverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
Nedre NeaVannkraftverk · 67 MW · fra 1989 · utløp i elv · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
HegsetdammenMinikraftverk · 280 kW · fra 2015 · kaplanturbin · Statkraft Energi AS
HalvdagsåaMinikraftverk · 591 kW · fra 2014 · utløp i elv · peltonturbin · Halvdagsåa Kraft AS
KalvåaMinikraftverk · 280 kW · fra 2000 · Kristian Stokke
HegsetfossVannkraftverk · 32 MW · fra 1962 · utløp i elv · francisturbin · Statkraft Energi AS
Litj-HenaSmåkraftverk · 4,9 MW · fra 2014 · utløp i elv · peltonturbin · Litj-Hena Kraftverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
GresslifossVannkraftverk · 25 MW · fra 1966 · utløp i elv · kaplanturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
VælaMinikraftverk · 900 kW · fra 2015 · peltonturbin · Væla Kraft AS
NeaVannkraftverk · 175 MW · fra 1960 · utløp i elv · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
VessingfossVannkraftverk · 40 MW · fra 1971 · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
TyaVannkraftverk · 32 MW · fra 1964 · utløp i elv og i magasin · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
NedalsfossVannkraftverk · 25 MW · fra 1974 · francisturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
SylsjøSmåkraftverk · 3,3 MW · fra 2008 · kaplanturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
FossanSmåkraftverk · 2,5 MW · fra 2000 · utløp i elv og i magasin · kaplanturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.

Magasiner

BåthølenOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1926
DrakstsjøReguleringsmagasin · 19 mill. m³ · 5,0 m reguleringshøyde · fra 1960
SelbusjøenReguleringsmagasin · 348 mill. m³ · 6,3 m reguleringshøyde · fra 1949
SørungenReguleringsmagasin · 65 mill. m³ · 5,5 m reguleringshøyde · fra 1964
ØstrungenReguleringsmagasin · 5,5 mill. m³ · 4,3 m reguleringshøyde · fra 1942
Usma (Trøndelag/Selbu)Oppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 2013
Slindvatn - StoreReguleringsmagasin · 37 mill. m³ · 10 m reguleringshøyde · fra 1922
Litl-HynnaOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 2013
RensjøenReguleringsmagasin · 0,8 mill. m³ · 2,6 m reguleringshøyde · fra 1962
Slindvatn - LilleReguleringsmagasin · 0,6 mill. m³ · 4,0 m reguleringshøyde · fra 1922
HegsetReguleringsmagasin · 4,0 mill. m³ · 6,0 m reguleringshøyde · fra 1961
SeteråaOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 2006
FinnkoisjøenReguleringsmagasin · 46 mill. m³ · 11 m reguleringshøyde · fra 1977
GresslifossOppdemt innsjø · 1,0 mill. m³ · 4,0 m reguleringshøyde · fra 1966
SylsjøenReguleringsmagasin · 187 mill. m³ · 20 m reguleringshøyde · fra 1951
Håen (Tya)Oppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1964
StuggusjøenReguleringsmagasin · 50 mill. m³ · 8,3 m reguleringshøyde · fra 1966
Nesjø-EssandsjøReguleringsmagasin · 598 mill. m³ · 23 m reguleringshøyde · fra 1971
SellisjøReguleringsmagasin · 2,2 mill. m³ · 10 m reguleringshøyde · fra 1964
FalksjøReguleringsmagasin · 0,2 mill. m³ · 1,5 m reguleringshøyde · fra 1974
VessingsjøReguleringsmagasin · 38 mill. m³ · 15 m reguleringshøyde · fra 1959

Dammer

Nedre LeirfossDam i elv · hoveddam · fra 1910 · på anadrom strekning
Øvre Leirfoss InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1901
Fjæremsfossen InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1957
HyttfossenDam ved oppdemt eller senket innsjø · inntaksdam · fra 1949
DragstsjødammenDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1960
FangsliDam i elv · hoveddam · fra 1966
Gardåa Inntaksdam (Usma)Dam ved inntaksmagasin · sperredam · fra 2013
Julskaret V/SørungenDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1964
Østrungen HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1942
Usma InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2013
SørungenDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1964
Hynna Kraftverk OverføringsdamDam i elv · sperredam · fra 2013
Hynna Kraftverk InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2013
Slindvatn StoreDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1922
RensjøenDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1962
Slindvatn LilleDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1922
Mølnåa inntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2020
Krossåa InntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 1989
HegsetDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1961
Rotla InntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 1989
Litj-Hena inntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2014
Seteråa InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2006
Gresslifoss DamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1966
Finnkoisjøen sekundærdamDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1970
Finnkoisjøen OverløpsdamDam ved reguleringsmagasin · overløpsdam · fra 1977

og 15 til — kartlaget viser dem.

Inntakspunkter

Nedre LeirfossBekkeinntak · fra 2014 · på anadrom strekning
LeirfosseneBekkeinntak · fra 2008
Øvre LeirfossBekkeinntak · fra 2008
FjæremsfossInntakspunkt · fra 1957
LøkaunetInntakspunkt · fra 1926
BratsbergMagasininntak · fra 1977
SveanMagasininntak · fra 1940
Julskaret Ovf UsmaInntakspunkt · fra 1968
UsmaBekkeinntak · fra 2013
Julskaret Ovf UsmaMagasininntak · fra 1968
UsmaBekkeinntak · fra 2013
RensjøMagasininntak · fra 2007
HynnaBekkeinntak · fra 2013
HynnaBekkeinntak · fra 2013
Slind Ovf UsmaInntakspunkt · fra 1985
MølnåaBekkeinntak · fra 2020
HegsetfossInntakspunkt · fra 1962
HegsetdammenMagasininntak · fra 2015
Nedre NeaInntakspunkt · fra 1989
Nedre NeaBekkeinntak · fra 1989
HegsetfossBekkeinntak · fra 1962
Litj-HenaBekkeinntak · fra 2014
KalvåaInntakspunkt · fra 2000
SeteråaBekkeinntak · fra 2006
SeteråaBekkeinntak · fra 2006

og 11 til — kartlaget viser dem.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Nidelva og Vikelva (Trondheim)7,5 km · tunnel under vannskillet · hører til Bratsberg kraftverk

De 125 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved tjue stasjoner og vanntemperatur ved ti stasjonerNVE. Lengst tilbake går Rate i Nidelvvassdraget, som har begge deler fra 1902.

Målepunktene, ett for ett43 stasjoner, atten aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Selbusjøen v/ Grenstad i Nidelvvassdragetvannstandfra 1901
Rate i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1902
Kjeldstad i Garbergelva i Garbergselvavannføring, vannstandfra 1912
Risvollan i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1986
Nea ovf. Selbusjøen i Nidelvvassdragetvanntemperaturfra 1987
Vessingsjø i Nidelvvassdragetvannstandfra 1994
Østrungen i Brandelvavannstandfra 1994
Nidelva v/Nordsetfossen i Nidelvvassdragetvanntemperatur1986–2003
Regnbed Risvollan i Nidelvvassdragetvannføring, vannstandfra 2010
Dragstsjø i Drakstelvavannstand–
Finkoisjø i Lødøljavannstand–
Fjæremsfossen ndf. i Nidelvvassdragetvannføring–
Kulset bru i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand–
Nesjø Dam i Nidelvvassdragetvannstand–
Slindvatn i Slindelvavannstand–
Stuesjø i Tyavannstand–
Sylsjø i Nidelvvassdragetvannstand–
Sørungen i Gullsetelvavannstand–
Brøttem i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1907–1965 · nedlagt
Avtræt bru i Slindelvavannføring, vannstand1925–1978 · nedlagt
Stokke i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1913–1966 · nedlagt
Fossan i Tyavannføring, vannstand1919–1962 · nedlagt
Nea bru i Nidelvvassdragetvannstand1918–1961 · nedlagt
Rethølen i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1948–1989 · nedlagt
Svean i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1923–1959 · nedlagt
Nidelva v/Øvre Leirfossen kraftstasjon i Nidelvvassdragetvanntemperatur1928–1960 · nedlagt
Esanden i Esnavannstand1940–1971 · nedlagt
Løkaunet i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1908–1939 · nedlagt
Rotla bru i Rotlavannføring, vannstand1963–1990 · nedlagt
Lerfoss i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1881–1907 · nedlagt
Stokke limn. i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1967–1992 · nedlagt
Kistafoss i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1930–1948 · nedlagt
Blakli i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1974–1987 · nedlagt
Selbusjø i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1901–1913 · nedlagt
Hegsetfoss kraftstasjon i Nidelvvassdragetvanntemperatur1987–1996 · nedlagt
Stuesjø i Tyavannstand1901–1905 · nedlagt
Sylsjø ndf. i Nidelvvassdragetvannstand1969–1973 · nedlagt
Lødølja bru i Lødøljavannstand1965–1968 · nedlagt
Selbustranden i Nidelvvassdragetvannføring, vannstand1912–1915 · nedlagt
Nidelva v/Nedre Leirfossen kraftstasjon i Nidelvvassdragetvanntemperatur2000–2001 · nedlagt
Tya ovf. Nea i Tyavanntemperatur2000–2001 · nedlagt
Lødølja ndf. Finnkoisjøen i Lødøljavanntemperatur2000 · nedlagt
Lødølja ndf. Sanka i Lødøljavanntemperatur2000 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 43 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men én annen del av nedbørfeltet er vernetNVE:

HenaUtvidelse/supplering · 94 km²

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

To saker og ett krav om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Selbusjøen-Dragstsjøen

Revidert

Statkraft Energi AS · NVE-status: Revidert konsesjon 7. mars 2014 · sak 201200342,200100823

Hva vilkårsrevisjonen ga i Nidelva · vannslipp pålagt i deler av vassdraget

Reguleringen fikk vannstandskrav og et lite slipp, ikke minstevannføring i Nidelva. Selbusjøen skal fra vårflommens kulminasjon til 31. august så vidt mulig ikke under kote 156,87, og i september og oktober ikke under 156,17 — men kravet kan fravikes for å holde de 30 m³/s ved Svean som følger av konsesjonen for Bratsberg kraftverk, og da skal Bratsberg stå. Fra Selbusjøen skal det slippes 1,4 m³/s fra 1. juni til 31. august, og 100 l/s hele året i Dragstelva; det siste kan tas opp til ny vurdering etter ti år.

Kilde: Kgl.res. 7. mars 2014NVE

Les saken hos NVE →

Regulering av øvre Nea-Nesjø

Behandles hos NVE

Statkraft Energi AS · NVE-status: Revisjonssak åpnet 12. november 2024 · sak 202113870

I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Avventer høring», med miljømål og frist 2033NVE.

NVE vedtok den 12.11.2024 at det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon av Neavassdraget i medhold av vassdragsreguleringsloven. …

Les saken hos NVE →

Slindelva

Krav om revisjon fremmet

Bare i NVEs oversikt 16. oktober 2026 · ingen sak i NVEs register

Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.

I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står kravet som «I kø», med miljømål og frist 2033NVE.

Se NVEs oversikt →

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Fire saker om Nidelva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Én av dem gjelder nå, til 2026.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i Slindelva, Slindvatnene, Rensjøen og Sørungen

Gjelder nå

Pålegg til regulanten Selbu Energiverk AS fra Statsforvalteren i Trøndelag, 2025–2026. Saken berører storørret og innlandsfisk.

Nidelva, Trøndelag - pålegg om plan for fysiske tiltak på lakseførende strekning 2018-2022

Gikk ut 2023

Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2019–2023. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.

Endring av pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i Nidelva i Sør-Trøndelag for perioden 2011-2016

Gikk ut 2017

Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2011–2017. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.

Pålegg om utsetting av fisk og tilhørende undersøkelser i Selbusjøen og Nea - Statkraft Energi AS

Varighet ikke oppgitt

Regulanten er Statkraft, og ansvarlig myndighet er Statsforvalteren i Trøndelag. Saken berører storørret, innlandsfisk og nasjonalt laksevassdrag.

Saken står i registeret uten vassdragsnummer. Den er knyttet til Nidelva på elvenavnet i tittelen.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Nidelva») →

Gassovermetning

25 av 28 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Tretten av dem står i høyeste kategori, og fire har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Bratsberg (på strekningen), Leirfossene (på strekningen), Nedre Leirfoss (på strekningen) og Øvre Leirfoss (1,0 km).

Kraftverkene, ett for ett25 vurderte verk, 13 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Bratsberg
francisturbin · 124 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i elvpå strekningen
Leirfossene
francisturbin · 45 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elvpå strekningen
Nedre Leirfoss
francisturbin · 2,4 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elvpå strekningen
Øvre Leirfoss
francisturbin · 3,1 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv1,0 km
Fjæremsfoss
francisturbin · 19 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv6,7 km
fra kraftverkets utløp
Løkaunet
francisturbin · 9,3 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv9,6 km
Gresslifoss
kaplanturbin · 25 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv21 km
fra kraftverkets utløp
Slind
francisturbin · 20 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i elv22 km
fra kraftverkets utløp
Hegsetfoss
francisturbin · 32 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv23 km
fra kraftverkets utløp
Nedre Nea
francisturbin · 67 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv24 km
fra kraftverkets utløp
Tya
francisturbin · 32 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 8 av 9
i innsjø, magasin eller sjø35 km
fra kraftverkets utløp
Nedalsfoss
francisturbin · 25 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Fossan
kaplanturbin · 2,5 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Svean
francisturbin · 27 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv11 km
fra kraftverkets utløp
Rensjø
francisturbin · 1,0 MW
Moderati innsjø, magasin eller sjø18 km
Hynna
francis- og peltonturbin · 4,5 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i elv19 km
fra kraftverkets utløp
Hegsetdammen
kaplanturbin · 280 kW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv24 km
Nea
francisturbin · 175 MW
Moderat
klasse 5 av 9
i elvikke regnet ut
Vessingfoss
francisturbin · 40 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Sylsjø
kaplanturbin · 3,3 MW
Moderati innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Usma
peltonturbin · 10,0 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv17 km
fra kraftverkets utløp
Halvdagsåa
peltonturbin · 591 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv24 km
fra kraftverkets utløp
Litj-Hena
peltonturbin · 4,9 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv24 km
fra kraftverkets utløp
Seteråa
peltonturbin · 1,0 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø25 km
fra kraftverkets utløp
Væla
peltonturbin · 900 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv27 km
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Nidelva berører tre vannforekomster, til sammen 11 km kartlagt elvVann-Nett.

Alle de tre vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Nidelva nedenfor Nedre Leirfoss SMVFModerat potensial0,09,2
Sverresdalsbekken - Stavnebekken SMVFSvært dårlig potensial5,50,5
Leirelva, nedreModerat7,41,2
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Foss med kraftverksutløp. Nedre Leirfoss.»Foss · laks · 4,8 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Nidelva

Nidelva i TrondheimRegistrert hos Elveguiden · fører laksebørsDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1984–2025. Flest i 2013, med 2 rapporter.
1990200020102020
Bestand og overvåking6
Fiskebiologiske undersøkelser i lakseførende del av Nidelva, Trondheim2016201520142013NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat · Jo Vegar Arnekleiv m.fl. · 4 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv
Fiskebestandene i Nidelva ovenfor lakseførende del : 1984-19951997NTNU Vitenskapsmuseet Rapport zoologisk serie · Jo Vegar Arnekleiv m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Fiskebestand og næringsforhold i Nidelva ovenfor lakseførende del1984Rapport / Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ; nr 61 · Jan Ivar Koksvik m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Ungfisk og tetthet3
Dødelighet hos ungfisk av laks og aure på grunn av vannstandsendringer i Nidelva1985Rapport / Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Reguleringsundersøkelsene, ISSN 0332-530X ; nr 4-1985 · Nils Arne Hvidsten · Nasjonalbiblioteket
Gytefisk og gyting3
Ungfiskundersøkelse og gytegropregistrering i Nidelva, Trondheim. Årsrapport for 2021–202420252022NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat · Gaute Kjærstad m.fl. · 2 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv
Ungfiskundersøkelser og gytegropregistreringer i Nidelva, Trondheim, 2021-2023, i forbindelse med fisketiltak2024NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport · Gaute Kjærstad m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Smolt og vandring1
Vannkraft og vannføring4
Vandringsatferd hos ørret mellom Løkaunet kraftverk og Fjæremsfossen – en undersøkelse av sesongvariasjonen i ørretens områdebruk2013NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport · Jan Grimsrud Davidsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Leirfossene kraftverk : tiltak for bevaring av ørretbestanden og biologisk mangfold mellom fossene i Nidelva2004Notat (Vitenskapsmuseet. Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Jo Vegar Arnekleiv m.fl. · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge
Leirfossene kraftverk : konsekvensutredninger for ferskvannsbiologi og fisk2002Rapport (Vitenskapsmuseet. Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Jo Vegar Arnekleiv m.fl. · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge
Virkninger av Bratsbergreguleringen (Bratsberg kraftverk) på bunndyr og fisk i Nidelva, Trondheim (1982- 1986)1994Rapport (Vitenskapsmuseet. Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Jo Vegar Arnekleiv m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
Overvåkning av rømt oppdrettslaks i elv og sjø etter rømming fra havmerd i Frohavet høsten 20182019NINA rapport 1700 · Tonje Aronsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Habitat og tiltak2
Amundbekken, Trondheim kommune. Kunnskapsoppsummering av vannmiljø og utvikling i gyte- og oppvekstområder for vandrende nidelvørret2023NINA rapport 2291 · Morten André Bergan m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Kultivering og utsetting1
Innslag av kultivert laks i Nidelva i 2005-20072009Veterinærinstituttets rapportserie 9 · Vidar Moen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Annet1
Kartlegging av forurensning i Nidelva; Innledende kartlegging 2007 og 20082008NIVA-rapport 5722 · T. Rosten m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv

De 22 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

22 rapporter navngir vassdraget. De står i 18 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Nidelva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Gaula · NLVLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.