Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Neidenelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er langt fra oppnådd for denne bestanden, det har vært et svært lite eller ikke noe høstbart overskudd og bestanden bør ikke beskattes. Det var ikke noe høstbart overskudd i 2024 og 2025.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Njavdanjåkka nordsamisk
Njávdámjohka nordsamisk
Näätämöjoki kvensk
Les mer om på siden om forvaltningen.
Kort om vassdraget og bestanden
Neidenelva munner ut i sjøen i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Nedbørfeltet deles med Finland: av 3 008 km² ligger 22 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 35 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Neidenfjorden og BøkfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Neiden er grensevassdrag mot Finland, og fisket i vassdraget reguleres gjennom avtale mellom de to landene. Den avtalen som gjelder ble inngått i 1977. De siste årene har antallet laks som kommer opp i elva for å gyte gått ned, og fisket er innskrenket på både norsk og finsk sideKLD. I juni 2023 ble Norge og Finland enige om å forhandle fram en ny avtale, og det første forhandlingsmøtet ble holdt i Kirkenes i begynnelsen av november 2024KLD.
Klima- og miljødepartementet oppgir fire ting den nye avtalen skal gjøre: styrke laksebestanden, etablere felles fiskeregler for norsk og finsk side av vassdraget, gi bedre overvåking av bestanden og etablere et bedre samarbeid mellom landene om uttak av pukkellaks. Bedre overvåking skal gjøre det mulig å vurdere om gytebestandsmålet nås, og å måle utviklingen framover. Ny avtale og nye fiskeregler skal etter planen tre i kraft før fiskesesongen 2027KLD. Den norske forhandlingsdelegasjonen består av Klima- og miljødepartementet, Neidenelvens fiskefellesskap, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Miljødirektoratet og UtenriksdepartementetKLD.
Pukkellaksen tas ut i laksetrappa i Neiden. Arbeidet er organisert av Neidenelvens fiskefellesskap og finansiert over de statlige pukkellaksmidlene. Departementet oppgir at det har kommet mye pukkellaks opp i vassdraget de siste oddetallsåreneKLD.
Den anadrome strekningen er 27 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Tallet gjelder norsk side — Lakseregisteret fører norske vassdrag, og Neiden er grensevassdrag. Laksens produksjonsområde i hovedelva går fra utløpet av innsjøen Iijärvi, om lag 80 km fra elvemunningen, ned til tidevannsgrensen 7 km fra munningen. I tillegg går laksen opp i sideelvene Silisjoki, Harrijoki og Kallojoki på finsk sideLuke 98/2022. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 7. juni til 17. juli, med halve årskullet ute 22. juniNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Gytebestandsmålet er 5 814 kg hunnlaks, det tiende største av de 432 i landetVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 2 900 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 50 % av måletVRL · avlest.
Målet gjelder en elv der to tredeler av gyteområdene ligger i Finland. Naturressursinstituttet i Finland og NINA kartla produksjonsarealene på begge sider av grensen og satte i 2022 målet for hele vassdraget til drøyt 10,1 millioner lakseegg — 4 558–5 634 kg hunnlaks. Målet er et intervall og ikke ett tall fordi ingen vet hvor mange egg en kilo hunnlaks i Neiden gyter. For den norske delen alene er målet 1 550–1 916 kgLuke 98/2022. Vassdraget har heller ikke én laksebestand: hovedelva, Silisjoki og Harrijoki er genetisk atskilte, og de to sideelvene ligger på finsk side.
De tre tallene lar seg ikke stille opp på rekke. Vitenskapsrådets 5 814 kg ligger nær målet for hele vassdraget og ikke nær den norske delen, og i kvalitetsnormvurderingen fra 2021 sto Neiden med 2 957 kgVRL. Vi har ikke funnet noen kilde som forklarer overgangen mellom dem. Ett forbehold gjelder uansett hvilket av tallene som brukes: oppvandring og fangst telles på norsk side, og fangstrapportering er pliktig der og frivillig på finskLuke 98/2022.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 4 800 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 3 800 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 2 184 kg laks i elva, og 807 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 2 800 kg, og elva er blant de 25 største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 67 % av arealet skog, 14 % ferskvann, 9 % myr og 5 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 189 innsjøer over fem hektar; den største er Garsjøen på 9,6 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
Gytebestand 2 900 · Død etter gjenutsetting 30 · Elvefiske 1 600
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året, altså all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Den vannrette streken er gytebestandsmålet: så mye hunnlaks, i kilo, som må gyte for at bestanden skal produsere maksimalt med yngel. Det grå båndet rundt er usikkerheten i selve målet.
Båndet under figuren viser sannsynligheten for at målet ble nådd, år for år. Klikk på et år for å lese tallene.
Tallene kommer fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som beregner innsig og gytebestand for hver bestand ut fra fangststatistikk, tellinger og en bestandsmodell.
Avlesningen over figuren viser to prosenter, og de er ikke det samme tallet.
Måloppnåelsen lar seg heller ikke regne ut av tallene på denne siden.
Kilotallene i avlesningen er avrundet. De er lest av figuren, og panelet i VRLs figur er rundt 190 piksler høyt over hele spennet — én piksel er hundrevis av kilo. Tallene i figuren og i beregningene er de uavrundede.
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Neidenelva i tre sesonger siden 2020. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Neidenelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, 0–3VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra NeidenelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Neidenelva i 2025 kom Havforskningsinstituttet til 0,0 prosent og Veterinærinstituttet til 0,4 prosent. Begge ligger i lav-området.
Nås gytebestandsmålet, er Neidenelva beregnet å produsere rundt 90 000 utvandrende smolt i åretNINA. NINA regner ut smolttallet fra et gytebestandsmål på 5 634 kg hunnlaks. Det er et annet tall enn de 5 814 kg som står lenger oppe i rapporten, og smolttallet gjelder NINAs grunnlag. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 360 smolt etter Veterinærinstituttets anslag, mens Havforskningsinstituttets modell ikke gir noe tapNINA · beregnet her.
Begge tallene er andelen av den utvandrende laksesmolten som modellene anslår at dør av lakselus.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2013VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 25 år med målinger. Den stanser i 2013. Det er ikke registrert prøver etter det.
Overvåkningsprogrammet vurderte 215 vassdrag i 2025, og utvalget varierer mellom år — snitt fra ulike år kan derfor ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2025 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Tatt ut i tiltak | 2 809 | Miljødir |
| Fanget i sportsfisket | 2 303 | SSB |
| Registrert i alt | 5 112 | NINA |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Egen forskrift. Fisketid 1. juni–31. august.
Vassdraget står ikke i vedleggene sonen viser til.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Egne regler i forskriften, se under.
- Stang i sjøenÅpent, ikke for laksUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner
Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.
- Käpälä, kastenotfisket ved Skoltefossen, har egne regler i forskriften for Neidenelvens fiskeområde.
- Forskrift om fiskeregler for Neidenelvens fiskeområde (FOR-1984-04-27-1090)Egen forskrift for vassdraget
- Lakseregisteret, NeidenelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, FinnmarkForskrift 14. april 2003 nr. 527 · Fylkesmannen i Finnmark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Kjøfjord/Bøkfjord, Indre Varangerfjord – Jarfjorden og Kysten av Finnmark · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøvelse av fisket etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Neidenelva løper ikke i dag, 24. september.
- Eget regelverk
- Neidenelva er ett av fem vassdrag som § 1 i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag tar ut av virkeområdet sitt. Fisketiden står i egen forskrift og i avtale med nabolandet.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
Forskriften sier det selv: «Forskriften gjelder ikke for fiske i Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og Enningdalselva»Forskrift. Reguleringen ligger dermed utenfor Miljødirektoratets ordinære reguleringsarbeidMiljødir, og reglene står ikke i Lakseregisteret.
Fisket etter laks, sjøaure og sjørøye er forbudt fra 1. september til 31. mai; sesongen er dermed 1. juni til 31. august. Garnfisket stanser 20. august. Ved Skoltefossen kan gebälä brukes på det vanlige stedet i høyst 20 døgn per sesongForskrift. Forskriften er fra 1977, sist endret i 1985, og sier ingenting om kvoter — de fastsettes ikke i den.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Utenfor Neidenelva ligger en munningsfredningssone, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Den nasjonale 100-metersonen kommer ikke i tillegg her — hvorfor, står i kortet under.
100-metersonen
Gjelder ikke herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter. Regelen er § 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797.
Neidenelva er tatt ut av virkeområdet til forskrift 15. mars 2021 nr. 798 og står derfor ikke i vedleggene 100-metersonen viser til. Hvorfor, står under «Fiskeregler i elv» over.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.
Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Neidenvassdraget».
Innenfor området sør for ei rett linje fra bekkeutløp i Oterbukta (UTM 000.375) til utløp av Munkaleakki (UTM 014.350), og nord for ei rett linje mellom landfast merke på nes nord for Ulvenes (UTM 976.321) til landfast merke på nes nord for Vegneset (989 320), N-50, kartblad 2434 III.
Særregler for denne sonenDet er tillatt, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, å fiske med flyndregarn med minst 8 tommers masker med tråd nr. 2, men ikke nærmere enn 500 m fra grense elv/sjø.
Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning
Den rette linjen mellom koordinatene i forskriften går over land i 767 av sine 4144 meter — grensepunktene er nes og holmer, og det som ligger mellom dem er tegnet med.
Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sør-Varanger. Vedlegget fører Sør-Varanger i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
Kjøfjord/BøkfjordVedlegget fører Sør-Varanger her som «innenfor en linje mellom Bugøynes og Bøkfjord fyr», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Indre Varangerfjord – JarfjordenVedlegget fører Sør-Varanger her som «innenfor en linje mellom nordligste nes utenfor Skarvskitfjellet og Pasviknakken», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Kysten av FinnmarkVedlegget fører Sør-Varanger her som «nord for en linje mellom nordligste nes utenfor Skarvskitfjellet og Pasviknakken og en linje mellom Bugøynes og Bøkfjord fyr», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres
Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.
Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .
Fangst
Elvefangst 2025SSB
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Sør-Varanger kommune i 2025SSB
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg.
Tradisjonelt fiske
Käpälä. Neiden er ett av tre vassdrag der tradisjonelle redskaper er lovlige ved siden av stangfisket — Numedalslågen og Tana er de to andreNINA. Redskapen her er kastenot, og fisket heter käpälä. Ordet er finsk og betyr bjørnelabb: kastelaget slår raskt til, slik bjørnen gjør når den tar laksFolkemuseet.
Laget er på fem. Tre står på et steinskjær ved fossen og kaster en om lag fem meter lang not så langt ut i vannmassene de kommer. De svinger den i takt og slipper samtidig, slik at nota brer seg ut som en vifte og fanger vidt. To står lenger bak og holder tauene til overtelna og undertelna i den ene enden av notveven. Så snart undertelna er nede, dras nota inn mot et naturlig ilandføringssted i fossenFolkemuseet.
Fisket ved Skoltefossen er nevnt alt i 1598, da skoltesamiske grupper søkte hit hver sommer for å skaffe vinterforsyning av laks. Fra begynnelsen av 1800-tallet var en del skoltesamer fastboende i Neiden, og fra 1830-årene kom kvenske innflyttere til. Etter en rettssak om fiskeretten i 1848 ble käpälä et fellesforetak for hele bygda: dommen av 26. august 1848 ga alle i sognet som eide eller brukte matrikulert jord lik rett til å deltaFolkemuseet.
Rammen står i forskriften, og den regulerer takten i fisket og ikke mengden: høyst 20 døgn per sesong på det vanlige stedet ved Skoltefossen, minst to timer mellom hvert kast, forbud fra kl. 14 til kl. 18 hvert døgn, og bundet redskap forbudt fra fredag kl. 18 til mandag kl. 18Forskrift. Kvote er ikke fastsatt der. Neidenelvens fiskefellesskap har selv satt et tak på 1 000 kg i året, og oppgir at storlaks over seks–sju kilo settes ut igjenNeidenelvens elveeierlag.
Kultivering og utsettingVRL
Kultivering er i denne sammenhengen utsetting av rogn, plommesekkyngel, settefisk eller smolt, og uttak av stamfisk som utsettingen bygger på. Teksten er VRLs egen, ordrett, med det nyeste øverst.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble i 1976, 1979 og 1980 satt ut mellom 10 000 og 13 900 lakseyngel, i hovedsak fra egen stamme (Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Rapport 3-1994)
Hva utsettinger gjør med bestandene, hvorfor Vitenskapsrådet har strammet inn rådet om dem, og hva genbankene er, står i .
Omtalen finnes bare for de 240 bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».
Vannkraft
Neidenelva er lite regulert. Nedbørfeltet er 3 008 km², og i et normalår renner 1 094 millioner kubikkmeter vann ut av det. 2 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
Kraftverkene og vannet
- 2 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 98 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon
De 25 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Duddajåkka og når sjøen derfra.
Gandvik ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det står i anleggslisten lenger nede under en egen overskrift, men telles ikke med blant anleggene i vassdraget.
Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 2 % av vannet, betyr ikke at 2 % er borte fra elva.
Anleggene
NVEs kartlag plasserer 3 anlegg i drift i vassdraget: 1 dam og 2 magasinerNVE. Ingen av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Det nærmeste ligger 12 km unna.
Anleggene, ett for ettTre anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Magasiner
Dammer
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 3 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved tre stasjoner, lengst ved Neset i Neidenvassdraget (1911–1980) og vanntemperatur ved tre stasjoner, lengst ved Neiden i Neidenvassdraget (fra 1978)NVE.
Målepunktene, ett for ettFem stasjoner, 4 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
Tabellen kan rulles sidelengs.
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 5 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Neidenvassdraget er ført på vassdragets eget nummer, 244.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
NVEs kartlag over revisjonsområder har ingen vilkårsrevisjon for dette vassdraget. I hele landet har kartlaget 81 slike sakerNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Neidenelva berører 8 vannforekomster, til sammen 48 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de åtte vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn godVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst.
Vandringshindre
Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Neidenelva
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Annet5
De 6 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
6 rapporter navngir vassdraget. De står i 3 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.