Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Namsen - Sandøla

Trøndelag · vassdragsnummer 139.ZB
Registrert bestand av laks

Tilstand

Ikke vurdert
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Måloppnåelsen var god både i 2024 og 2025 og avstanden fra full måloppnåelse er liten.

ca. 6 000 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
2 638 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål2 638 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–202596 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202572 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseStor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Ikke vurdert
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragJa
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Vernet vassdragSanddøla, Gressåmoen, Øvre Luru · Verneplan IV (1993)
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre12
Vassdragsnummer139.ZB
ProduksjonsområdePO7
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Trøndelag
VannregionTrøndelag
VannområdeNamsen
VannregionmyndighetTrøndelag fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Sandøla er ført i Lakseregisteret som en egen del av Namsenvassdraget og ligger i Grong kommune, TrøndelagKartverket.

Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Opprinnelig kunne laksen bare gå opp til Tømmeråsfossen, rundt 2,8 km ovenfor samløpet. Fra 1964 er det bygd åtte laksetrapper i vassdraget, og den lakseførende strekningen er nå 45 km i Sandøla, i tillegg til 2,5 km i sideelva Luru. Ombygginger av de nederste trappene i 1996–98 gjorde at oppgangen av laks tok seg oppVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL.

Sommeren 2018 var det utbrudd av furunkulose i Sandøla, og det ble samlet inn 350 døde gytelaksVRL.

Gytebestandsmålet er 2 638 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 3 300 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 5 100 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 3 300 kg (2021–2025)VRL · avlest.

Innenfor en kilometer fra utløpet er 38 % av arealet skog, 36 % jordbruksareal, 15 % bebygd areal og samferdsel og 11 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 556 innsjøer over fem hektar; den største er Tunnsjøen på 101 km², som er regulert som magasinNVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
6 020 kg hunnlaks
Måloppnåelse
100 % (taket)
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Over 75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 3 600Død av sykdom –Død etter gjenutsetting 40Elvefiske 380Sjøfiske 2 000
MåletGytebestandsmål 2 638 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 1 319–3 956 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
05 00010 00015 00020 000kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra tellingen av laks som gikk opp i Tømmeråsfoss, 1767 laks, minus de 32 som ble fanget og avlivet ovenfor fossen, og antok at det dekker mellom 90 og 99 % av hele gytebestandenVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Namsen - Sandøla i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Namsen - Sandøla hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Ingen fisketid ført for Namsen - Sandøla
Vedlegg I til forskriften om fiske i vassdrag fører 139.Z under ett, og Namsen - Sandøla er en del av det. Fisketiden står i raden for hele vassdraget, ofte under «Spesielle bestemmelser».
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ingen fisketid ført
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Lakseregisteret fører ingen fisketid.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

  4. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

    Kilenot og lakseverp bare i Namsfjorden, 15. juli til 28. juli. Foldafjorden og Kysten av Trøndelag åpnes ikke. Tidene for Namsfjorden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Kilenot, Namsfjorden man. kl. 15–ons. kl. 15
15.7–28.7
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Åpnet, tiden ikke ført

Namsen - Sandøla er åpnet for fiske, men vi kan ikke si når.

I forskrift
Vassdraget står i vedlegg I til forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag — lista over vassdragene som er åpnet for fiske.
Fisketiden
Står i vedlegget. Lakseregisteret fører den ikke for dette vassdraget; se forskriften.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret oppgir ingen fiskeregler for dette vassdraget.

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Namsen - Sandøla gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798. Vedlegget fører 139.Z under ett, og Namsen - Sandøla er en del av det. Sonen ligger i sjøen utenfor munningen og er den samme for hele vassdraget. Namsen - Sandøla står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Trøndelag har 62 slike soner, i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.

Hvorfor det ikke står noen herAlle sonene i forskriften er knyttet til et vassdrag. Namsen - Sandøla er ikke ett av dem.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Lakseregisteret fører ingen egen utløpskommune for Namsen - Sandøla, som er en del av Namsen. Oppslaget er gjort på Namsos, der Namsen munner ut. Vedlegget fører Namsos i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

NamsfjordenVedlegget fører Namsos her som «Gyltfjorden innenfor ei linje fra Nordhola til Galtneset, Raudsunda innenfor ei linje fra Hovsodden til Islendingen, Namsfjorden innenfor ei linje fra Utvorda til Bjørvika», og oppgir: «15. juni–30. juni: man. kl. 15–tors. kl. 15 1. juli–28. juli: man. kl. 15–fre. kl. 15». Til 31. desember 2026 gjelder i stedet forskrift 9. juli 2026 nr. 1544: «15. juli–28. juli: man. kl. 15–ons. kl. 15»Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 på Lovdata →

FoldafjordenVedlegget fører Namsos her som «Foldafjorden innenfor en linje fra Abelsvær til Islendingen, samt nord for en linje Nordhola og Galtneset», og oppgir: «Åpnes ikke»

Kysten av TrøndelagVedlegget fører Namsos her som «unntatt regionene Foldafjorden og Namsfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 28. juli.

Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 2 (Begrensning i fiskebestemmelser i sjø) navngir forvaltningsregionen Namsfjorden. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Det har vært drevet kultivering med plommesekkyngel i vassdraget (opp til 200 000 yngel). Det har ikke vært kultivert etter 1993.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

Namsen - Sandøla er en delbestand i nedbørfeltet til Namsen. Vannkraftanleggene, vannregnskapet og vilkårsrevisjonene står i rapporten om Namsen, og telles ikke en gang til herNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag dekker stedet der vassdraget munner ut:

Sanddøla, Gressåmoen, Øvre LuruVerneplan IV (1993) · 1 579 km² · overlapp ikke målt

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE. Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning å måle mot, og koblingen til verneområdet bygger derfor på ett punkt ved utløpet.

VannforskriftenVann-Nett

Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Sandøla (139-218-R) og er registrert som naturlig. Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstandVann-Nett.

Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning, og koblingen er derfor gjort til den nærmeste elvevannforekomsten ved utløpet, her 60 meter unna.
For et lite vassdrag er det som regel den riktige, siden et lite vassdrag er én vannforekomst, men koblingen er ikke etterprøvd mot noen elvelinje.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Kvitemsbekken. Fiskeførende opptil jernbanen.»Annet · laks · 1,3 km fra utløpet
LitlåaFossestryk · laks · 1,6 km fra utløpet
FosslandselvaFossestryk · laks · 3,7 km fra utløpet
«Lakseførende opptil veien mot Rannemssletta, hvor det er et glatt berg med fall på ca. 1 meter.»Annet · laks · 4,1 km fra utløpet
«Foss nedenfor bru opp til Holomo»Foss · laks · 5,9 km fra utløpet
StrykFossestryk · laks · 8,3 km fra utløpet
«Raudhylla. Kun 350 meter. Stryk.»Fossestryk · laks · 8,9 km fra utløpet
«Svartfossen. Definitiv stopp»Foss · laks · 9,1 km fra utløpet
Foss · laks · 9,2 km fra utløpet
«Laksen stopper i nedre del av Lurufossan. Lakseyngel ikke funnet ovenfor ved el. Fiske. Laksetrapp ovenfor i ustand.»Foss · laks · 9,8 km fra utløpet
Foss · laks · 12,6 km fra utløpet
«Fiskemselva. Defenitiv stopp før jernbane»Annet · laks · 14,5 km fra utløpet

Tre av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.