Tilstand

Kort om vassdraget og bestanden

Mandalselva munner ut i sjøen i Lindesnes kommune, Agder. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 92 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Lindesnes - MannefjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 92,4 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

Vassdraget er ett av de 24 laksevassdragene staten kalker mot forsuringMiljødir. Hva forsuringen gjorde med bestandene, og hva kalkingen holder oppe, står på siden om sur nedbør.

I 2025 ble det fisket og avlivet 118 kg sjøaure i elva, og 59 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 310 kg, og elva er blant de 25 største av de 435 vassdragene med registrert elvefangst av sjøaure.

Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 76 % av arealet skog, 9 % jordbruksareal, 8 % ferskvann og 5 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 360 innsjøer over fem hektar; den største er Nåvatn på 9,1 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på sjøørreten i Mandalselva

Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 1. juni–31. august, andre tider på enkelte strekninger.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   Utenfor munningen

   Alt fiske er forbudt i fredningssonen, med unntakene i § 1.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Agderkysten

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

• Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
• 50 m opp- og nedstrøms ved støpte terskler for opp- og nedvandring.
• Inkludert Kosåna, ellers fiske kun i hovedvassdraget.
• Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Lindesnes kommune i 2025SSB

Vannkraft

Mandalselva er sterkt regulert. Nedbørfeltet er 1 816 km², og i et normalår renner 2 917 millioner kubikkmeter vann ut av det. 80 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til moderat effekt på sjøørretenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

VRL oppgir 1981 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

I et notat til Vitenskapsrådet gikk NINA i 2016 gjennom de regulerte laksevassdragene ett for ett. Om laksesmolten i dette vassdraget skriver gjennomgangen: «En samlet vurdering tilsier at smolttapet som følge av regulering var mellom 20 og 35 % i vurderingsperioden.»VRL

Kvalitetsnormen for villaks deler smolttapet etter vassdragsinngrep i toKgl.res. 20. Del I er det som skyldes at elva har mindre bunn under vann å produsere yngel på. Del II er alt annet reguleringen gjør — temperatur, is og vannføringsmønster. Her er de satt til liten effekt og moderat effektVRL. Det som veier tyngst her, er ikke vannmengden på bunnen, men temperaturen, isen og vannføringsmønsteret.

Gjennomgangen til NINA gjelder laks: den dekker 42 av de regulerte laksevassdragene, og tallene er laksesmolt. Den er fra 2016 — det som er bygd ut, revidert eller undersøkt siden, er ikke med. Notatet dekker ikke sjøørret eller sjørøye.

Kraftverkene og vannet

Til sammen ligger 6,2 km av den anadrome strekningen — 6 % av 108,8 km — mellom et inntak og et utslipp, 0,2 km av dem i innsjøMiljødir. Hvor mye vann som faktisk renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene

NVEs kartlag plasserer 60 anlegg i drift i vassdraget: 9 kraftverk, 22 dammer, 11 magasiner og 18 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 382 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1957. De største er Skjerka (207 MW), Bjelland (55 MW) og Håverstad (48 MW). Åtte av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Logna, Tjaldalsåni og LitlånaNVE. Fem står i hovedløpet selv.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved ni stasjoner, lengst ved Kjølemo i Mandalselva (fra 1896) og vanntemperatur ved elleve stasjoner, lengst ved Skjerka kraftstasjon i Mandalselva (1938–1982)NVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som allerede er gitt, typisk minstevannføring, magasinrestriksjoner eller pålegg om tiltak for fisken. Selve konsesjonen endres ikke: anlegget kan ikke legges ned, og en vilkårsrevisjon er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Én sak berører dette vassdraget:

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under Om vilkårsrevisjoner på siden om vannkraftregulering.

Gassovermetning

Alle åtte kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Fem av dem står i høyeste kategori, og to har utløp i elv innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen: Laudal (på anadrom strekning) og Bjelland (500 m fra anadrom strekning).

Tabellen kan rulles sidelengs.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Mandalselva berører 18 vannforekomster, til sammen 112 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ti dårligere enn god, og tolv står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

Vandringshindre

Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. To av dem er menneskeskapte og har en farget kant.

Hvordan kulverter og andre stengsler under vei og jernbane stenger elva, og hva som skal til for å åpne dem igjen, står på siden om kulverter.

Elleve av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Mandalselva

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

53 rapporter navngir vassdraget. De står i 52 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.

Alle rapportene om Mandalselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten