Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Korsbrekkelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmålet ble langt fra nådd i 2025 basert på tellingene.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Korsbrekkelva munner ut i sjøen i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 10 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 1,8 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Det er laksetrapper i elva, og ved gytefisktellingen i 2025 stod nær halvparten av fisken som ble sett, ovenfor den nedre trappaVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 30. april til 9. juni, med halve årskullet ute 17. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1985Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Gytebestandsmålet er 161 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 260 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 49 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 740 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 420 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 583 kg laks i elva, og 8 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 980 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 70 % av arealet skog, 20 % jordbruksareal og 5 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger fjorten innsjøer over fem hektar; den største er Vatnedalsvatnet på 1,5 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 416 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 49 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Under 40 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 75 og 90 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Korsbrekkelva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Korsbrekkelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra KorsbrekkelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Korsbrekkelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 31,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 22,2 %. Havforskningsinstituttets tall ligger over 30 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Korsbrekkelva beregnet å produsere rundt 5 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 1 100 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 1 600 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 1,9 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 5 | |
| 2023 | 4 | −20 % |
| 2025 | 11 | × 2,8 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juni–31. august.
Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet950 meter ut
Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Sunnmørsfjordene
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, KorsbrekkelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · Statsforvaltaren i Møre og Romsdal · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Sunnmørsfjordene · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Korsbrekkelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks.
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Korsbrekkelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Korsbrekkelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnene «Langedalselva» og «Korsbrekkeelva» og oppgir den til 950 meter.
I eit sjøområde utanfor Langedalselva og Korsbrekkeelva, innanfor ei rett linje trekt frå Åsneset i søraust (A) til punkt ved sjøen (500 m utanfor veikryss) i nordvest (B).
Fellessone for to vassdragFisketida styres av Korsbrekkeelva
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Stranda. Vedlegget fører Stranda under forvaltningsregionen Sunnmørsfjordene.
SunnmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 256 kg | 977 kg | −22 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det rapporteres at det ble tatt inn 20 stamlaks i 2025, 12 hanner og 8 hunner. Disse ble fanget i tidsrommet 12.-19. oktober (før gytefisktellingene). Av 19 laks undersøkt i stamlakskontrollen ble 2 forkastet etter gentest.
Det ble ikke tatt inn stamfisk i 2021-2023 og vi har heller ikke mottatt opplysninger om at det ble satt ut rogn eller yngel. Statsforvalter har ikke gitt stamfisketillatelse.
I 2020 ble det tatt ut 23 hunner og 11 hanner i stamfiske. Det ble satt ut 25 liter øyerogn og ca 125 000 plommesekkyngel. Dette er frivillige utsetting for å styrke bestanden.
I 2019 ble det tatt ut 18 hunner og 8 hanner i stamfiske. Det ble satt ut 25 liter øyerogn og ca 125 000 plommesekkyngel. Dette er frivillige utsetting for å styrke bestanden.
I 2018 ble det tatt ut 7 hunner og 5 hanner i stamfiske. Det ble satt ut ca 100 000 øyerogn og ca 98 000 plommesekkyngel. Dette er frivillige utsetting for å styrke bestanden.
I 2017 ble det tatt ut 10 hunner og 8 hanner i stamfiske. Utsettingsmaterialet fra 2016 ble destruert. Dette er frivillige utsetting for å styrke bestanden.
Det har vært drevet kultivering siden 1936. Utsetting av plommesekkyngel fra eget klekkeri fra tidlig på 1980-tallet. I 2005 har vi fått opplyst at det ble satt ut i overkant av 20 000 yngel (estimert) basert på 10 stamfisk (kjønnsfordeling ikke oppgitt) trolig fra eget stamfiske. I 2010 og 2011 ble det opplyst at det ikke drives kultivering. Vi har i 2012/13 fått nye opplysninger om kultiveringsaktiviteten fra lokal kontaktperson. Det skal ha vært drevet ulik kultivering siden 1936. I følge samme kilde skal det også ha vært kultivert i 2010 og 2011, men omfang er ikke oppgitt. I 2012 ble det satt ut 80 000 plommesekkyngel og tatt ut 16 hunner og 18 hanner i stamfiske. I 2013 ble det satt ut 70 000 plommesekkyngel og tatt ut 9 hunner og 12 hanner i stamfiske. I 2014 ble det tatt ut 15 hunner og 15 hanner i stamfiske satt ut 100 000 plommesekkyngel (sent stadium). I 2015 ble det tatt ut 13 hunner og 10 hanner i stamfiske satt ut 90 000 plommesekkyngel. Dette er frivillige utsetting for å styrke bestanden. Fylkesmannen vil sannsynligvis avvikle kultiveringen. I 2016 ble det tatt ut 13 hunner og 5 hanner i stamfiske satt ut ca 100 000 plommesekkyngel.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 314 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer seks anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk, to dammer og to inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 4,8 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2001. Det er Stadheim (4,5 MW) og Hole (236 kW). Tre av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Begge kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.
Anleggene, ett for ettSeks anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Dammer
Inntakspunkter
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Øye i Bygdaelva (1916–1993) og vanntemperatur ved én stasjon, lengst ved Øye ndf. i Bygdaelva (fra 1990)NVE.
Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Øye ndf. i Bygdaelva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1990 |
| Øye i Bygdaelva | vannføring, vannstand | 1916–1993 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag er ført på vassdragets nummer:
Verneobjektet Bygdaelva er ført på vassdragets eget nummer, 098.6ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Stadheim (på strekningen).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Stadheim francisturbin · 4,5 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Hole peltonturbin · 236 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 5,6 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforekomsten heter Bygdaelva (Korsbrekkelva) nedstrøms utløp Stadheim kraftverk (098-19-R) og er registrert som naturlig. Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstandVann-Nett.
Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Korsbrekkelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking2
Habitat og tiltak1
Kultivering og utsetting1
4 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.