Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Hjalma

Vestland · · vassdragsnummer 089.4Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod
Genetisk integritetModerat

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.

Svært god
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.

5,9 kmanadrom strekning
ca. 770 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
121 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål121 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–202599 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202595 %
Høstbart overskudd 2021–2025120 %
Beskatningsrate 202511 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Moderat
Største påvirkningerVRL
LakselusModeratArealinngrepLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning5,9 km
Nedbørfelt51 km²
Hovedløp, kilde til hav15,2 km
Middelvannføring4,4 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 2 kraftverk · 2,5 MW · fra 2001
Anlegg på anadrom strekning1 · 1 kraftverk
Vandringshindre2
Vassdragsnummer089.4Z
ProduksjonsområdePO4
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Vestland
VannregionVestland
VannområdeNordfjord
VannregionmyndighetVestland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Hjalma munner ut i sjøen i Stad kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,4 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden NordfjordLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 5,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. I 2023 ble det meldt om store problemer med predasjon fra oter, med opptil tre dyr sett samtidigVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 29. april til 8. juni, med halve årskullet ute 15. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Gytebestandsmålet er 121 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 250 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 46 kg hunnlaks (2003–2007), av de fem siste 330 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det fisket og avlivet 13 kg laks i elva, og 123 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 140 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 56 % av arealet jordbruksareal, 32 % skog, 7 % bebygd areal og samferdsel og 4 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger sju innsjøer over fem hektar; den største er Blåfjellvatnet på 0,2 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
762 kg hunnlaks
Måloppnåelse
100 % (taket)
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Over 75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 680Død etter gjenutsetting 5Elvefiske 8Sjøfiske 69
MåletGytebestandsmål 121 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 91–182 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
05001 0001 500kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var ekstraordinært lavVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Påvirkning på laksen i Hjalma

Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra HjalmaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Hjalma 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet17,6 %Veterinærinstituttet15,7 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Hjalma i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 17,6 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 15,7 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Hjalma beregnet å produsere rundt 5 300 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 830 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 930 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseModeratSvake genetiske endringer indikert
Innkrysning, siste samleprøve0,8 %2009–12 · 96 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt7til og med 2012
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vassdraget inngår i overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.

Vurdering 2025Ikke vurdertDatagrunnlaget holdt ikke til en vurdering

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.

Programmet vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 15. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 15. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  4. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

    Kilenot og lakseverp bare i Nordfjord, 15. juli til 4. august. Kysten fra Stadt til Stavanger og Sunnmørsfjordene åpnes ikke. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
15.6–31.8
Kilenot, Nordfjord man. kl. 18–tors. kl. 18
15.7–4.815.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
5 laksper fisker per sesong
  • Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Hjalma løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks.
Fisketid
Laks: 15.06–31.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 1 laks
  • Sesongkvote per fisker: 5 laks
  • Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
Særlige bestemmelser for vassdraget
Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Hjalma gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Hjalma står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Vestland har 72 slike soner, i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.

Hvorfor det ikke står noen her66 av dem har latt seg knytte til et vassdrag. Forskriften fører sonene på elvenavn uten vassdragsnummer, og et navn som ikke lot seg gjenkjenne, er ikke det samme som en sone som ikke finnes. Det kan derfor finnes en sone selv om ingen står her.

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Stad. Vedlegget fører Stad i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

NordfjordVedlegget fører Stad her som «Nordfjord», og oppgir: «15. juli–4. august: man. kl. 18–tors. kl. 18 Unntak: Nordfjorden innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen: 15. juli–4. august: man. kl. 18–ons. kl. 18 All sjøørret skal gjenutsettes.»

Kysten fra Stadt til StavangerVedlegget fører Stad her som «unntatt regionene Sunnmørsfjordene og Nordfjord», og oppgir: «Åpnes ikke»

SunnmørsfjordeneVedlegget fører Stad her som «Vanylvsfjorden innenfor Revjehornet (sør for Rivjesundholmane)», og oppgir: «Åpnes ikke»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 1272006: 1262007: 282008: 372009: 242010: 1152011: 1512012: 3462013: 1952014: 302015: 1072016: 1222017: 1772018: 912019: 692020: 2772021: 642022: 3242023: 1602024: 02025: 136
136 kg31 fisk90 % gjenutsatt
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks118 kg137 kg+16 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Stad kommune i 2025SSB

Laks
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 8412021: 9422022: 5272023: 1 1712024: 02025: 321
321 kg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 32024: 02025: 0
ingen fangst i 2025

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Det ble satt noe yngel (ikke spesifisert stadium og omfang) fram til for ca. 20 år siden, men ingen kultivering nå.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 139 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Til sammen ligger 0,6 km av den anadrome strekningen — 8 % av 7,1 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 5,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
KjørstadSmåkraftverk · 2,5 MW · fra 2016 · utløp i elv · peltonturbin · Kjørstad Kraft ASSlipper vannet ut igjen 5,6 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,6 km av den anadrome strekningen med mindre vann.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer fire anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk, én dam og ett inntakspunktNVE. Kraftverkene yter til sammen 2,5 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2001. Det er Kjørstad (2,5 MW) og Fagerelva (35 kW). Tre av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i TjørstadelvaNVE.

Ett av anleggene hører til et mikrokraftverk under 100 kW. Det telles her, men tegnes ikke i kartet.

Anleggene, ett for ettFire anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

KjørstadSmåkraftverk · 2,5 MW · fra 2016 · utløp i elv · på anadrom strekning · peltonturbin · Kjørstad Kraft ASSlipper vannet ut igjen 5,6 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,6 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
FagerelvaMikrokraftverk · 35 kW · fra 2001

Dammer

Kjørstad Kraftverk InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2016

Inntakspunkter

KjørstadBekkeinntak · fra 2016

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Ett av to kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Kjørstad
peltonturbin · 2,5 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elvpå strekningen
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Hjalma berører fem vannforekomster, til sammen 7 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 5,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de fem vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Hjalma nedreModerat0,02,7
HjalmaGod3,22,4
Hjalma midtre, bekkefeltGod4,70,3
Hjalma øvreSvært god5,20,8
Tjørstadelva nedstrøms inntakSvært god5,30,9
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

EspeFoss · laks · 3,3 km fra utløpet
HestfossenFoss · laks · 3,5 km fra utløpet

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

FisketrapperMiljødir

Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 3,8 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 500 000–4,0 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Gjennomgangen fant 440 fisketrapper i Norge og laget faktaark for de 55 som ble prioritert høyest for restaurering. Et vassdrag uten oppføring her kan godt ha en trapp, men den er bare ikke på lista. Gjennomgangen ble gjort i 2020, og tilstanden er ikke kontrollert siden. Trappene er ikke tegnet i kartet: faktaarkene har ingen koordinater, og vi har ikke funnet noe offentlig kart over norske fisketrapper.Miljødir
Hjalmafoss500 000–4,0 mill. kr
bygget 1975 · fallhøyde 6,0 m · åpner 3,8 km
Det behøves nybygging av fisketrappen i ny trase (høyt prisestimat) eller restaurering av gammel trapp + flomvegg + sedimentmanagement (lavt prisestimat). Det anbefalte prosjekteringsnivået i trappen er et forprosjekt.

Rettighetshavere i Hjalma

HjalmaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Ungfisk og tetthet1

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Hjalma med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Eidselva · NLVLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.