Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Hålandselva

Rogaland · · vassdragsnummer 035.7Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketidenFisketiden for laks er 15. juni til 31. august.

Tilstand

Moderat
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 22 opplysninger
Sjøørret
Største påvirkningerVRL
LakselusStor
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Munner ut iSNLHålandsosen
UtspringSNLNattlandsvatnet · 295 moh
Anadrom strekning5,9 km
Nedbørfelt59 km²
Hovedløp, kilde til hav15,1 km
Middelvannføring6 m³/s
Vernet vassdragHålandselva · Verneplan IV (1993)
Utbygd for vannkraftJa · 5 kraftverk · 560 kW · fra 1997
Anlegg på anadrom strekning2 · 1 kraftverk, 1 inntak
Vandringshindre1
Vassdragsnummer035.7Z
ProduksjonsområdePO2
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Rogaland
VannregionRogaland
VannområdeRyfylke
VannregionmyndighetRogaland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Kort om vassdraget og bestanden

Hålandselva kommer fra Nattlandsvatnet (295 moh)SNL og munner ut i Hålandsosen i Suldal kommune, Rogaland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 6 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 5,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

I 2025 ble det ikke registrert fangst av sjøaure i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 8 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 90 % av arealet skog og 9 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger 14 innsjøer over fem hektar; den største er Budalsvatnet på 0,5 km²NVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Hålandselva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Hålandselva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. Programmet oppgir lavere presisjon i flere andre vassdrag og gjør rede for hvorfor på fanen «Metodikk». Derfor står dekningsgrad, sikt og kvalitetsvurdering ved hver telling, og de hører med når tallet leses. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her: kilden oppgir ingen bruksvilkår for gjengivelse, og tallene står derfor bare hos programmet selv. Opplysningen om hvilke vassdrag programmet har talt i, ble hentet 17. september 2026. Den sier hvor det er talt, ikke hva som ble talt.

Påvirkning på sjøørreten i Hålandselva

Stor effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisketSSB
20170 
20190 
20213 
20230 
20250 

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 24. september
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 15. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 15. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Ryfylkefjordene.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Indre Rogaland

    Kilenot og lakseverp, 15. juli til 4. august. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsep
Laks Fisketid i elva
15.6–31.8
Kilenot, Indre Rogaland man. kl. 18–fre. kl. 18
15.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
3 laksper fisker per døgn
Fiskeravgift til staten for alle over 18 år som fisker i elva. Ikke det samme som fiskekortet, og ikke påkrevd for stang i sjøen. Betal →
Fiskekort fra grunneieren eller fiskerettshaveren.
Lokale regler kan komme i tillegg, og statsforvalteren kan stanse fisket straks.
Rapporter fangsten når du har fisket. I elva rapporterer du til rettighetshaveren, i sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer. Slik rapporterer du →
Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Hålandselva løper ikke i dag, 24. september.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks.
Fisketid
Laks: 15.06–31.08
Kvoter
Døgnkvote per fisker: 3 laks

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Hålandselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Hålandselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.

Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Hålandselva».

Eit område mellom Erfjord bru og ei line mellom Tennes og Åssjøen.

Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Suldal. Vedlegget fører Suldal under forvaltningsregionen Indre Rogaland.

Indre RogalandVedlegget oppgir: «15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke.»

Hva som gjelder i dagI dag, 24. september, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen — hvilke, står ordrett over. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →
Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres

Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.

Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjøaurekg
−25 %
2005: 262006: 52007: 372008: 202009: 112010: 02011: 02012: 02013: 22014: 02015: 02016: 42017: 02018: 02019: 02020: 02021: 82022: 132023: 172024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 32022: 02023: 02024: 02025: 0
0 fiskingen fangst i 2025
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Referanseperioden ligger før nedgangen skjøt fart og før de store innstrammingene i fiskereglene, så endringen gjenspeiler både bestanden og reguleringen. Klikk på et år i figuren. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB.

Sjølaksefiske i Suldal kommune i 2025SSB

Sjøaure
−85 %
2005: 42006: 142007: 82008: 82009: 02010: 02011: 82012: ingen tall2013: 172014: 22015: 172016: 162017: 102018: 42019: 02020: 22021: 52022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 32020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.

Vannkraft

Hålandselva er utbygd for vannkraft, men NVEs kartlag over utbygd vannkraft har ingen delfelt i nedbørfeltet vassdraget er koblet til. Hvor stor del av vannet som går gjennom kraftverk, kan derfor ikke regnes ut her. Det betyr ikke at andelen er nullNVE.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til ingen effekt på sjøørretenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.

Anleggene

NVEs kartlag plasserer 11 anlegg i drift i vassdraget: 5 kraftverk og 6 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 560 kW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1997. De største er Tveit (360 kW), Maribu (90 kW) og Rørtveit (70 kW). Elleve av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.

Alle de fem kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.

Ni av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Anleggene, ett for ettElleve anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Kraftverk

TveitMinikraftverk · 360 kW · fra 1997 · på anadrom strekning · francis- og peltonturbin · Kåre Dagfinn Natland Soltveit
MaribuMikrokraftverk · 90 kW · fra 2008 · peltonturbin · Nordmark Torbjørn Tømmermann
HaugslandMikrokraftverk · 22 kW · fra 2012 · peltonturbin · Ukjent
RørtveitMikrokraftverk · 70 kW · fra 2003 · peltonturbin · Haugsland Johan
ØsterhusMikrokraftverk · 18 kW · fra 2003 · Ukjent

Inntakspunkter

TveitInntakspunkt · fra 1997 · på anadrom strekning
MaribuBekkeinntak · fra 2008
MaribuBekkeinntak · fra 2008
HaugslandBekkeinntak · fra 2012
RørtveitBekkeinntak · fra 2003
ØsterhusInntakspunkt · fra 2003

De 11 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Håland i Hålandselva (1980–1996)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettÉn stasjon, ingen aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver

Tabellen kan rulles sidelengs.

StasjonMålerPeriode
Håland i Hålandselvavannføring, vannstand1980–1996 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Målestasjonen står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

HålandselvaVerneplan IV (1993) · 59 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Hålandselva er ført på vassdragets eget nummer, 035.7ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

NVEs kartlag over revisjonsområder har ingen vilkårsrevisjon for dette vassdraget. I hele landet har kartlaget 81 slike sakerNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .

Gassovermetning

Fire av fem kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

Tabellen kan rulles sidelengs.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Tveit
francis- og peltonturbin · 360 kW
Moderati elvpå strekningen
Maribu
peltonturbin · 90 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv700 m
Haugsland
peltonturbin · 22 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv800 m
Rørtveit
peltonturbin · 70 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv1,8 km
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Den sier at anlegget er bygd slik at det kan lage overmettet vann, ikke at det gjør det. Bare måling kan avgjøre det, og av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er 25 undersøkt med måling. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Hålandselva berører 2 vannforekomster, til sammen 7 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de to vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn godVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
HålandselvaSvært god0,06,5
Hålandselva sidebekkerModerat1,80,7
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst.
Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elvenettet fra utløpet og fram til der forekomsten begynner, ikke i luftlinje. Hvert navn er en lenke til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hvilke kvalitetselementer klassen bygger på. Hvilke forekomster som er med, og hvor mange kilometer som står på hver, er målt i kartet: kartlaget over anadrome strekninger er lagt oppå vannforekomstene, og strekningen fulgt der de to går sammen. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».

Vandringshindre

Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

ÅbøFoss · sjøørret · 2,8 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Hålandselva

HålandselvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen er tilstanden i den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. Bokstaven står tydelig der arten er ført i registrene, og blekt der plassen er blank. Merket sier at noen har ført arten, ikke om den finnes eller mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blankt R betyr som oftest at ingen har sett etter.