Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Grense Jakobselv
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 16. august · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Det er betydelig usikkerhet i vurderingene av dette vassdragetpå grunn av lite informasjon om fiske og fiskeforhold og lave rapporterte fangster i senere år.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 26 opplysninger
Jakobselva
Vuoremijoki kvensk
Vuorjan nordsamisk
Vuorjámjohka nordsamisk · undernavn
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Grense Jakobselv munner ut i sjøen i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Vassdraget er et grensevassdrag mot Russland. Elva er selv riksgrensen: den kartlagte anadrome strekningen følger grenselinjen og lar seg ikke deles i en norsk og en russisk delNVEKartverket. Nedbørfeltet deles med Russland: av 240 km² ligger 65 % i NorgeNVE. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,7 m³/sNVE.
I 2020 oppga VRL den anadrome strekningen til 39 km, medregnet loner og innsjøer i den øvre delen, og 30 km av den ligger nedenfor LasaruskulpenVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 7. juni til 17. juli, med halve årskullet ute 22. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 621 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 800 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 94 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 420 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 810 kg (2019–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 152 kg laks i elva, og 94 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 220 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 45 % av arealet skog og 5 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 31 innsjøer over fem hektar; den største er Stuorra Suolojávri på 1,9 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 754 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 94 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- 40–75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok under tvil at andelen av laksen som ble fanget, var ekstraordinært lav for smålaks og svært lav for mellom- og storlaks. VRL har lite informasjon om fisket i vassdraget. VRL la av tekniske grunner inn én gjenutsatt storlaks i fangsten, slik at storlaks blir med i gytebestanden, og skriver at det er usannsynlig at det ikke var storlaks i vassdraget i 2025VRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Grense Jakobselv
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra Grense JakobselvHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Grense Jakobselv i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Grense Jakobselv beregnet å produsere rundt 9 900 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
Vassdraget inngår i overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,3 % i 2012VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 24 år med målinger. Den stanser i 2012. Det er ikke registrert prøver etter det.
Programmet vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2025 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Fanget i sportsfisket | 113 | SSB |
| Ikke fordelt på noen av delene | 9 836 | |
| Registrert i alt | 9 949 | NINA |
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 657 | |
| 2019 | 229 | −65 % |
| 2021 | 438 | +91 % |
| 2023 | 12 119 | × 28 |
| 2025 | 9 949 | −18 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Egen forskrift. Fisketid 1. juni–16. august.
Vassdraget står ikke i vedleggene sonen viser til.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Egne regler i forskriften, se under.
- Stang i sjøenÅpent, ikke for laksUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fisket i Grense-Jakobselv (FOR-1976-08-20-3002)Egen forskrift for vassdraget
- Lakseregisteret, Grense JakobselvFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, FinnmarkForskrift 14. april 2003 nr. 527 · Fylkesmannen i Finnmark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Kjøfjord/Bøkfjord, Indre Varangerfjord – Jarfjorden og Kysten av Finnmark · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Grense Jakobselv løper ikke i dag, 3. november.
- Eget regelverk
- Grense Jakobselv er ett av fem vassdrag som § 1 i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag tar ut av virkeområdet sitt. Fisketiden står i egen forskrift og i avtale med nabolandet.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
Forskriften sier det selv: «Forskriften gjelder ikke for fiske i Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og Enningdalselva»Forskrift. Reguleringen ligger dermed utenfor Miljødirektoratets ordinære reguleringsarbeidMiljødir, og reglene står ikke i Lakseregisteret.
«I tiden fra og med 17. august til og med 31. mai er alt fiske forbudt.» Sesongen er dermed 1. juni til 16. august, og den gjelder laks, sjøørret og sjørøye under ett. Fiske kan bare drives av folk som det siste året har vært og fortsatt er fast bosatt i Norge, og tallet på døgnkort for stangfiske kan ikke overstige 50Forskrift.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Utenfor Grense Jakobselv ligger en munningsfredningssone, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Den nasjonale 100-metersonen kommer ikke i tillegg her — hvorfor, står i kortet under.
100-metersonen
Gjelder ikke herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter. Regelen er § 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797.
Grense Jakobselv er tatt ut av virkeområdet til forskrift 15. mars 2021 nr. 798 og står derfor ikke i vedleggene 100-metersonen viser til. Hvorfor, står i «Fiskeregler i elv».
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.
Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Grense Jakobselv».
Fra riksgrensen ved grensemerke 396, vest-nordvestover til ei rett linje nord fra Skjergårdsneset 800 m ut i sjøen.
Forskriften oppgir ingen koordinater for denne sonen. Grensen er beskrevet med stedsnavn, og sonen er derfor ikke tegnet i kartet. Sonen gjelder likevel.
Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sør-Varanger. Vedlegget fører Sør-Varanger i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
Kjøfjord/BøkfjordVedlegget fører Sør-Varanger her som «innenfor en linje mellom Bugøynes og Bøkfjord fyr», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Indre Varangerfjord – JarfjordenVedlegget fører Sør-Varanger her som «innenfor en linje mellom nordligste nes utenfor Skarvskitfjellet og Pasviknakken», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Kysten av FinnmarkVedlegget fører Sør-Varanger her som «nord for en linje mellom nordligste nes utenfor Skarvskitfjellet og Pasviknakken og en linje mellom Bugøynes og Bøkfjord fyr», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketiden i dette vassdraget fastsettes ikke i den samlede revisjonen av fisketidene, som forskriften om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag unntar vassdraget fra. Munningsfredningssonene endres når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 978 kg | 217 kg | −78 % |
| Sjørøye | 0,2 kg | 0 kg | små tall |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Sør-Varanger kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 22 403 kg | 6 412 kg | −71 % |
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble i 1976 satt ut 10 000 lakseyngel og i 1977 satt ut 10 400 yngel, av ukjent stamme (Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Rapport 3-1994)
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Grense Jakobselv er ført på vassdragets eget nummer, 247.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Grense Jakobselv berører elleve vannforekomster, til sammen 51 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de elleve vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og ti står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Storbekken | God | 1,2 | 0,4 |
| Grense Jakobselv- nedre | Moderat | 1,4 | 30,8 |
| Jarfjordfellet øst bekkefelt | Svært god | 1,9 | 2,1 |
| Gardsjøbekken nedre | God | 13,1 | 0,8 |
| Suolojohka | Svært god | 16,4 | 0,4 |
| Sattojohka | Svært god | 26,5 | 1,2 |
| Sattojohka bekkefelt | Svært god | 26,9 | 0,5 |
| Grense Jakobselv- mellom Langvatn og Vuorján | God | 29,8 | 6,4 |
| Grense Jakobselv øst bekkefelt | Svært god | 29,8 | 2,3 |
| Grense Jakobselv- øvre | Svært god | 35,5 | 6,0 |
| Korpvasselva | God | 35,7 | 0,3 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Begge hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir
Rettighetshavere i Grense Jakobselv
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden . Avtalene om grensevassdragene står under «Internasjonale rammer» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Pukkellaks1
2 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.