Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Fjærevassdraget
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.
Tilstand
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: 2015 ikke med på grunn av manglende dataVRL
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 26 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Fjærevassdraget munner ut i sjøen i Bodø kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 1,4 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 11,7 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. I ei oppvandringsfelle som ble satt opp i 2012, ble det samme år registrert 64 laks, 883 sjøørret og 852 sjørøye. I 2013 ble det registrert 10 laks, 384 sjøørret og 694 sjørøyeVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 21. mai til 30. juni, med halve årskullet ute 6. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 75 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 450 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 82 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 310 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 20 kg laks i elva, og 37 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 73 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 49 % av arealet skog, 28 % ferskvann, 11 % jordbruksareal og 9 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger fire innsjøer over fem hektar; den største er Sørvatnet på 2,5 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 521 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra laksen som ble registrert i fiskefella, 361 laks, det høyeste i tidsserien, og regnet med at mellom 80 og 95 % av laksen ble registrert. Tallene fra fella er foreløpigeVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Fjærevassdraget
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Påvirkning på sjørøya i Fjærevassdraget
Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .
Lakselus på smolten fra FjærevassdragetHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Fjærevassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 4,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 6,7 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Fjærevassdraget beregnet å produsere rundt 2 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 100 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 140 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .
Innslag av rømt fisk
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 6,3 % i 2010VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 22 år med målinger. Den stanser i 2010. Det er ikke registrert prøver etter det.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 1 | |
| 2021 | 90 | × 90 |
| 2023 | 7 | −92 % |
| 2025 | 76 | × 11 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 15. juni–31. august, andre tider på enkelte strekninger.
Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,3 km fra grense elv–sjø ut
Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske, munningen ligger i fire regioner
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, FjærevassdragetFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 7 i forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · Statsforvalteren i Nordland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav c · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Beiarfjorden, Skjerstadfjorden, Sørfolda og Nordlandskysten sør for Vestfjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Fjærevassdraget løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
- Laks: 15.06–31.08
- Sjøørret: 15.06–31.08
- Sjørøye: 15.06–31.08
- Sjøørret: 15.06–14.09 i innsjøene og i Fjæreelva nedenfor nederste bru.
- Sjørøye: 15.06–14.09 i innsjøene.
- Sesongkvote per fisker: 3 laks
- Sesongkvote per fisker: 12 sjøørret
- Sesongkvote per fisker: 5 sjørøye
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Fjærevassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Fjærevassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.
Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Fjærevassdraget» og oppgir den til 1,3 km fra grense elv–sjø.
Rett linje fra ytterste punkt på Sørbørshaugen og i retning nordøst til østligste punkt på Nordlamholmen og deretter nordøstover til vestspissen av Nautholmen.
Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Bodø. Vedlegget fører Bodø i fire forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
BeiarfjordenVedlegget fører Bodø her som «Beiarkjeften innenfor Rotodden og vest for en linje fra Ersvikhammaren til Leirvika», og oppgir: «15. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18).»
SkjerstadfjordenVedlegget fører Bodø her som «innenfor Saltstraumen og øst for Beiarfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
SørfoldaVedlegget fører Bodø her som «Sørfolda innenfor Kantsteinvika», og oppgir: «Åpnes ikke»
Nordlandskysten sør for VestfjordenVedlegget fører Bodø her som «unntatt regionene Sørfolda, Skjerstadfjorden og Beiarfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 101 kg | 73 kg | −27 % |
| Sjørøye | 3 kg | 1 kg | små tall |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Bodø kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 869 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det drives ikke kultivering i vassdraget. Det finnes ikke sikre opplysninger om det har vært kultivering tidligere, men dette må i så fall ha vært lenge siden.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks, sjøørret og sjørøye, står på .
Én av de fire vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
For sjørøya finnes ingen tilsvarende gradering. Lakseregisteret kategoriserte i 2013 vassdragsregulering som avgjørende for røya herLakseregisteret. De to vurderingene gjelder ulike arter og bruker ulik skala — en binær kategori mot en firedelt — og kan ikke leses mot hverandre.
VRL oppgir 1953 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 43 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk og ett inntakspunktNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Ett reguleringsmagasin tømmes til vassdragetNVE. Det har ikke oppgitt volum i NVEs register.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer tre anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, ett magasin og ett inntakspunktNVE. Kraftverket er Undfossen, som yter 840 kW og ble satt i drift i 1995. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Anleggene, ett for ettTre anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Inntakspunkter
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Fjærevassdraget berører fire vannforekomster, til sammen 17 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 11,7 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de fire vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Fjærelva | Moderat | 0,0 | 2,1 |
| Fjærevassdraget bekkefelt | God | 2,5 | 11,8 |
| Mjåsundet | Svært god | 4,1 | 1,5 |
| Undfosselva SMVF | Moderat potensial | 7,0 | 1,2 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Rettighetshavere i Fjærevassdraget
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking6
6 rapporter navngir vassdraget. De står i 2 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.