Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Daleelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: Nedskrevet en klasse pga. kultiveringVRL
Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmålet ble nådd med god margin i 2025.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Dalelva
Høyangervassdraget
Daleelva (Høyanger)
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Daleelva munner ut i sjøen i Høyanger kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 17 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 6,8 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 15. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 271 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 550 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 430 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 460 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 387 kg laks i elva, og 26 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 550 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 68 % av arealet skog, 21 % bebygd areal og samferdsel og 7 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 48 innsjøer over fem hektar; den største er Øvre Breiddalsvatnet på 1,0 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 782 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Daleelva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Daleelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra DaleelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Daleelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 28,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 25,9 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Daleelva beregnet å produsere rundt 11 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 800 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 3 100 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 3,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 1 | |
| 2021 | 3 | × 3,0 |
| 2023 | 2 | −33 % |
| 2025 | 1 | −50 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 1. august–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet500 meter ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Sognefjorden
- Ukeskvote per fisker: 1 laks
- Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 85 cm.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, DaleelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · Statsforvaltaren i Vestland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Sognefjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Daleelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–31.08
- Sjøørret: 01.08–31.08
- Døgnkvote per fisker: 1 laks
- Ukeskvote per fisker: 1 laks
- Sesongkvote per fisker: 3 laks
- Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 85 cm.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Daleelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Daleelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.
Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Daleelva» og oppgir den til 500 meter.
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Høyanger. Vedlegget fører Høyanger under forvaltningsregionen Sognefjorden.
SognefjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 740 kg | 549 kg | −26 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble ikke tatt ut stamfisk eller satt ut fisk i 2020, 2021 og 2022. Det gjøres noe arbeid i sidebekker. Det settes ikke lengre ut fisk i vassdraget.
Det ble ikke tatt ut stamfisk i 2019.
I stamfisket i 2018 ble det fanget 10 hunner og 10 hanner og det ble satt ut 20 000 0+ mot slutten av juli.
Vi har ikke fått opplysninger om stamfisk i 2017, men det ble trolig tatt et fåtall. Det ble satt ut 20 000 fôret yngel i juli/august. Utsettingene er pålegg til Statkraft.
Det har vært drevet kultivering i vassdraget siden 1936, med varierende antall fisk og med ulikt genetisk opphav fra vassdrag på Vestlandet. Etter hvert ble stamfisken tatt fra vassdraget og det settes i dag ut årlig i størrelsesorden 20 000 til 50 000 øyerogn og ca. 20 000 enårig yngel på lakseførende strekning. Stamfisken (6-11 hunner i perioden 2006-09) tas i eget stamfiske. Det ble i 2011 tatt ut 7 hunner og 7 hanner i stamfiske og satt ut 28 000 «presmolt» (trolig 8000 sommerforet yngel og 20 000 ettårig settefisk). I 2012 ble det tatt ut 7 hunner og 7 hanner i stamfiske og satt ut 15 000 rogn, 30 000 0+ og 5500 smolt. I 2013 ble det tatt ut 7 hunner og 7 hanner i stamfiske og satt ut 15 000 rogn (mislyktes) og 8000 smolt. I 2014 ble det tatt ut 8 hunner og 8 hanner i stamfiske og satt ut 20 000 ettårige smolt. I 2015 ble det tatt ut 8 hunner og 8 hanner i stamfiske og satt ut 20 000 yngel (plommesekk?). I 2016 ble det tatt ut 9 hunner (3 ble forkastet) og 8 hanner (4 ble forkastet) i stamfiske og satt ut 20 000 yngel (plommesekk?).
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
To av de fire vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1978 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) skriver om laksesmolten her: «Ut fra en samlet vurdering er smoltproduksjonen etter regulering med rimelig stor grad av sikkerhet redusert med mer enn 25 %.»VRL I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet både fra mindre elvebunn under vann og fra endret temperatur, is og vannføring satt til moderat effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av vassdraget
- 40 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 60 %Blir i vassdraget
De 219 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.
Høyanger K5A og Høyanger K5B ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk og ett inntakspunktNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Åtte reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Hardbakkevatn (14 mill. m³), Norddalsvatn (12 mill. m³) og Stølsvatn (11 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller tretten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 55 anlegg i drift i vassdraget: tre kraftverk, femten dammer, tretten magasiner og 24 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 84 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2012. Det er Eiriksdal (80 MW) og Makkoren (4,0 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 36 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Eringsdalselva, Norddalselva og SiplauelvaNVE.
Anleggene, ett for ett55 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 55 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Målestasjoner i vassdraget
NVE har målt vanntemperatur ved tre stasjoner, lengst ved Daleelva utløp i Høyangervassdraget (fra 2005)NVE. NVE har ikke målt vannføring i dette vassdraget.
Målepunktene, ett for ettFjorten stasjoner, alle aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Hardbakkevatn i Eringsdalselva | vannstand | fra 1992 |
| Høgsvatn i Eringsdalselva | vannstand | fra 1992 |
| Kaldosvatn i Eringsdalselva | vannstand | fra 1992 |
| Nedre Breidalsvatn i Hålandselva | vannstand | fra 1992 |
| Nedre Gruvlebotnvatn i Norddalselva | vannstand | fra 1992 |
| Norddalsvatn i Norddalselva | vannstand | fra 1992 |
| Roesvatn i Eringsdalselva | vannstand | fra 1992 |
| Stølsvatn i Eringsdalselva | vannstand | fra 1992 |
| Vassdalsvatn i Siplauelva | vannstand | fra 1992 |
| Øvre Breidalsvatn i Hålandselva | vannstand | fra 1992 |
| Øvre Gruvlebotnvatn i Norddalselva | vannstand | fra 1992 |
| Daleelva ndf. Eiriksdalselva i Høyangervassdraget | vanntemperatur | fra 2005 |
| Daleelva utløp i Høyangervassdraget | vanntemperatur | fra 2005 |
| Gautingsdalselva ndf. Eiriksdal kraftv. i Høyangervassdraget | vanntemperatur | fra 2005 |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 14 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
To saker om Daleelva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Én av dem gjelder nå, til 2026.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om undersøkelser og tiltak i Daleelva i Høyanger kommune 2022-2026
Gjelder nåPålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2022–2026. Saken berører anadrom fisk.
Daleelva i Høyanger - undersøkelser og tiltak på anadrom strekning
Varighet ikke oppgittFrivillig undersøkelse hos regulanten Statkraft Energi AS med Miljødirektoratet som ansvarlig myndighet. Saken berører anadrom fisk.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Daleelva») →Gassovermetning
To av tre kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Eiriksdal francis- og peltonturbin · 80 MW | Moderat klasse 5 av 9 | i elv | på strekningen |
| Makkoren francisturbin · 4,0 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 4,9 km fra kraftverkets utløp |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Daleelva berører fire vannforekomster, til sammen 9 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 6,8 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de fire vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og tre står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Daleelva SMVF | Dårlig potensial | 0,0 | 6,7 |
| Hålandselva, nedre SMVF | Svært dårlig potensial | 0,7 | 0,7 |
| Daleelva | God | 2,6 | 0,8 |
| Daleelva bekkefelt | God | 3,8 | 0,9 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Rettighetshavere i Daleelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking13
Kalking og vannkjemi5
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
De 19 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
19 rapporter navngir vassdraget. De står i 12 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.