Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Aurlandselva kommer fra Vassbygdvatnet (66 moh)SNL og munner ut i Aurlandsfjorden i Aurland kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 42 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SognefjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 15,6 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 2. mai til 11. juni, med halve årskullet ute 18. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Gytebestandsmålet er 596 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 31 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 9 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 160 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 89 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det ikke registrert fangst av laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 30 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 54 % av arealet skog, 21 % jordbruksareal, 15 % ferskvann og 6 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 142 innsjøer over fem hektar; den største er Store Øljuvatnet på 20 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Aurlandselva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Aurlandselva

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra AurlandselvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Aurlandselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 38,3 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 42,2 %. Begge ligger over 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Aurlandselva beregnet å produsere rundt 16 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 6 000 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 6 600 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Prøven er av ungfisk. Ungfisk med oppdrettsbakgrunn overlever dårligere enn villfisk, så innkrysningen målt i ungfisk ligger som regel over den samme årsklassen målt som voksen, i snitt 2,5 prosentpoeng.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 1. juli–15. september.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   1,1 km ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Sognefjorden

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Fire av de seks vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1980 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) skriver om laksesmolten her: «En samlet vurdering av alle reguleringseffekter er at smoltproduksjonen etter regulering er redusert med mer enn 25 % (smolttapet er trolig større enn 50 %).»VRL I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til moderat effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til stor effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av vassdraget

De 202 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Aurland 4 (Vangen) ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, ett magasin, én dam og ett inntakspunktNVE.

Til sammen ligger 5,9 km av den anadrome strekningen — 35 % av 17,0 km — mellom et inntak og et utslipp, 0,8 km av dem i innsjøMiljødir. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

Tolv reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Nyhellervatn (448 mill. m³), Viddalsvatn (194 mill. m³) og Store Vargevatn (64 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller nitten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 5,9 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 98 anlegg i drift i vassdraget: seks kraftverk, 41 dammer, nitten magasiner og 32 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 1 249 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1973. De største er Aurland 1 (840 MW), Aurland 3 (270 MW) og Aurland 2 H (70 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. Atten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Fem av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Grimsetelvi, Stonndalselvi og SmørkovgroviNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Aurdalsvatn i Aurlandsvassdraget (1952–1976) og vanntemperatur ved sju stasjoner, lengst ved Aurlandselvi v/Skjærshølen i Aurlandsvassdraget (fra 1990)NVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vilkårsrevisjon

Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Aurlandselva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

Alle seks kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. To av dem står i høyeste kategori, men ingen av de to har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Aurlandselva berører seks vannforekomster, til sammen 15 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de seks vannforekomstene i tabellen er fire dårligere enn god, og fire står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fire av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

Rettighetshavere i Aurlandselva

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

28 rapporter navngir vassdraget. De står i 16 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Aurlandselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten