Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Årøyelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: Nedskrevet pga. kultiveringVRL
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. Det har imidlertid vært en klar negativ utvikling i måloppnåelse i de senere år. En vurdering av måloppnåelse basert på bare naturlig produsert fisk (fettfinneklippet fisk tatt ut) ga sannsynlighet for oppnåelse for de siste fire åra på 67 % og en oppnåelse på 85 % (mål ikke nådd i 2024, akkurat nådd i 2025) som tilsier beskatningsvurderingen "Fare for mål ikke nådd".
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Årøyelva munner ut i sjøen i Sogndal kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 33 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SognefjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 1,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Ved lav vannføring kan fisk bli stengt inne i utløpet fra kraftverket og ikke delta i gytingen, skrev VRL i 2019VRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig litenVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 2. mai til 11. juni, med halve årskullet ute 19. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 128 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 160 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 350 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 520 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 26 kg laks i elva, og 444 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 540 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 83 % av arealet skog og 13 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger seksten innsjøer over fem hektar; den største er Veitastrondavatnet på 18 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 429 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingen, som på grunn av dårlig sikt bare ble gjort ved utløpet av kraftverkskanalen, og regnet med at mellom 50 og 75 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Årøyelva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Årøyelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra ÅrøyelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Årøyelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 37,7 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 41,0 %. Begge ligger over 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Årøyelva beregnet å produsere rundt 5 200 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 000 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 2 100 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 2 | |
| 2021 | 1 | −50 % |
| 2023 | 0 | |
| 2025 | 0 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juni–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,5 km ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Sognefjorden
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, ÅrøyelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · Statsforvaltaren i Vestland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Sognefjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Årøyelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–31.08
- Sjøørret: 01.06–31.08
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Årøyelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Årøyelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.
Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Årøyelvi» og oppgir den til 1,5 km.
Innanfor ei line frå eit punkt ved utløpet av Skoddøla på austsida av fjorden i nordvestleg retning til lite nes ved Sundhella (frå 401775 6792371 til 400770 6793074).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sogndal. Vedlegget fører Sogndal under forvaltningsregionen Sognefjorden.
SognefjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 584 kg | 542 kg | −7 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble tatt ut 10 hunner og 10 hanner i stamfiske i 2025. Det ble satt ut 6500 toårig fettfinneklippet smolt.
Det ble tatt ut 10 hunner og 10 hanner i stamfiske i 2024. Det ble satt ut 8000 toårig fettfinneklippet smolt.
Det ble tatt ut 25 hunner og 25 hanner i stamfiske i 2023, mens 10 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 7500 toårig fettfinneklippet smolt.
Det ble tatt ut 25 hunner og 25 hanner i stamfiske i 2023, mens 10 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 7500 toårig fettfinneklippet smolt.
Det ble tatt ut 25 hunner og 25 hanner i stamfiske i 2022, mens fem hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 5000 tosomrig fettfinneklippet smolt.
Det ble tatt ut 25 hunner og 15 hanner i stamfiske i 2021, mens 10 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 1000 ensomrog settefisk og 8000 tosomrig fettfinneklippet smolt.
Det ble tatt ut 25 hunner og 24 hanner i stamfiske i 2020, mens 10 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 8900 tosomrig fettfinneklippet smolt.
Det ble tatt ut 25 hunner og 25 hanner i stamfiske i 2019, mens 10 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 11 100 tosomrig smolt (alle fettfinneklippet, noen pit-merket og noen gitt Slice-fôr).
Det ble tatt ut 25 hunner og 28 hanner i stamfiske i 2018, men bare 10 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 10 500 tosomrig smolt (alle fettfinneklippet, noen pit-merket og noen gitt Slice-fôr).
Det ble tatt ut 25 hunner og 26 hanner i stamfiske i 2017, men bare 10 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 11 173 tosomrig smolt (alle fettfinneklippet, noen pit-merket og noen gitt Slice-fôr).
Det settes ut ca. 10 000 smolt årlig (pålegg). Tidligere ble det også kultivert med ensomrig lakseyngel og startfôret yngel før 1980. Stamfisk (5-10 store hunner årlig) tatt ut ved eget stamfiske. I 2010 ble det tatt ut 17 ville hunner i stamfisket. Av totalt 122 fisk tatt i stamfisket (som også inkluderer fettfinneklipt kultiveringsfisk) var 21 sikre oppdrettsfisk (17 %). Det ble satt ut ca. 12 000 smolt i 2011 og fanget 5 hunner og 5 hanner i stamfiske. Dert ble tatt 10 stamfisk (5 hunner og 5 hanner) i 2012 (av en totalfangst under stamfiske på 60 laks), og satt ut ca. 10 000 smolt. Dert ble tatt ut 23 hunner og 20 hanner i stamfiske i 2013. Disse ble gentestet og 5 par ble brukt i kultiveringen, mens resten ble sluppet ut igjen for å gyte i elva. Det ble satt ut ca. 10 000 smolt i 2013. Dert ble tatt ut 26 hunner og 31 hanner i stamfiske i 2014 (21 var villfisk og 36 stammet fra smoltutsettingene). Det ble satt ut 3000 en- og tosomrig settefisk og 12 000 toårig smolt. Dert ble tatt ut 44 hunner og 26 hanner i stamfiske i 2015, men slik vi forstår det ble 10 hunner og 9 hanner brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Det ble satt ut 11 100 tosomrig smolt. Dert ble tatt ut 25 hunner og 26 hanner i stamfiske i 2016, men bare 10 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk (etter opphavskontroll). Fisk som ikke nådde kravene i kontrollen ble avlivet, og resten ble satt tilbake i elva. Det ble satt ut 11 100 tosomrig smolt.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 1983 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut endret vannføring gjennom året og endret vanntemperatur som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet, skjønnsmessig vurdering har smoltproduksjonen i Årøyelva trolig blitt redusert med inntil 15 % etter regulering.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til moderat effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 1 050 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: to kraftverkNVE.
Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold.
Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Det er Veitastrondsvatn (45 mill. m³) og Hafslovatn (8 mill. m³).
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 25 anlegg i drift i vassdraget: sju kraftverk, åtte dammer, to magasiner og åtte inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 135 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1943. De største er Årøy (90 MW), Eldao (9,8 MW) og Svardøla (9,2 MW). Sju av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i SvardølaNVE. Seks står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett25 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 25 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Veitestrandsvatn i Årøyvassdraget og vanntemperatur ved fem stasjoner, lengst ved Årøy kraftstasjon II i Årøyvassdraget (fra 1985)NVE.
Målepunktene, ett for ettSju stasjoner, to aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Årøy kraftstasjon II i Årøyvassdraget | vanntemperatur | fra 1985 |
| Veitestrandsvatn i Årøyvassdraget | vannføring | – |
| Hafslovatn i Årøyvassdraget | vannstand | 1899–1924 · nedlagt |
| Årøy kraftstasjon I i Årøyvassdraget | vanntemperatur | 1981–1984 · nedlagt |
| Årøy ovf. Årøy kraftstasjon I/II i Årøyvassdraget | vanntemperatur | 1981–1984 · nedlagt |
| Årøy kraftstasjon I, inntak i Årøyvassdraget | vanntemperatur | 1981–1983 · nedlagt |
| Årøy ndf. Årøy kraftstasjon I/II i Årøyvassdraget | vanntemperatur | 1983 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Årøy Kraftverk i Luster og Sogndal
Krav om revisjon fremmetSognekraft AS · NVE-status: Krav om revisjon av vilkår 5. mai 2025 · sak 202510664
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «I kø», uten miljømål og fristNVE.
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
Én sak om Årøyelva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2018.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om reguleringsundersøkingar i Årøyelvi 2014-2018
Gikk ut 2018Pålegg til regulanten Sognekraft AS fra Miljødirektoratet, 2014–2018. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Årøyelva») →Gassovermetning
Fem av sju kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Tre av dem står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Årøy 1 (på strekningen).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Årøy 1 francisturbin · 3,8 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i elv | på strekningen |
| Holen francisturbin · 8,2 MW · bekkeinntak | Høy klasse 8 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 9,6 km fra kraftverkets utløp |
| Eldao francis- og peltonturbin · 9,8 MW · bekkeinntak | Høy klasse 8 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 22 km fra kraftverkets utløp |
| Årøy francisturbin · 90 MW | Moderat klasse 3 av 9 | i elv | på strekningen |
| Svardøla peltonturbin · 9,2 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 26 km fra kraftverkets utløp |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforekomsten heter Årøyelvi anadrom (077-112-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Årøyelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking8
Rømt oppdrettslaks og genetikk2
10 rapporter navngir vassdraget. De står i 5 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.