Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Altaelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Alattionjoki kvensk
Altavassdraget
Altaædno nordsamisk
Álaheaieatnu nordsamisk
Álaheajeatnu nordsamisk · undernavn
Álttáeatnu nordsamisk
Les mer om på siden om forvaltningen.
Kort om vassdraget og bestanden
Altaelva er Norges tiende lengste elvSNL og munner ut i sjøen i Alta kommune, Finnmark. Nedbørfeltet strekker seg så vidt inn i FinlandNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 101 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden AltafjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 57 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 7. juni til 17. juli, med halve årskullet ute 22. juniNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Gytebestandsmålet er 12 130 kg hunnlaks, det sjuende største av de 432 i landetVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 21 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 100 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 25 400 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 38 100 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 9 620 kg laks i elva, og 5 429 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 13 800 kg, og det gjør elva til den fjerde største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 75 % av arealet skog, 9 % ferskvann, 7 % jordbruksareal og 5 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 1 142 innsjøer over fem hektar; den største er Stuorajávri på 20 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
Gytebestand 43 200 · Død etter gjenutsetting 250 · Elvefiske 4 000 · Sjøfiske 2 200
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året, altså all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Den vannrette streken er gytebestandsmålet: så mye hunnlaks, i kilo, som må gyte for at bestanden skal produsere maksimalt med yngel. Det grå båndet rundt er usikkerheten i selve målet.
Båndet under figuren viser sannsynligheten for at målet ble nådd, år for år. Klikk på et år for å lese tallene.
Tallene kommer fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som beregner innsig og gytebestand for hver bestand ut fra fangststatistikk, tellinger og en bestandsmodell.
Avlesningen over figuren viser to prosenter, og de er ikke det samme tallet.
Måloppnåelsen lar seg heller ikke regne ut av tallene på denne siden.
Kilotallene i avlesningen er avrundet. De er lest av figuren, og panelet i VRLs figur er rundt 190 piksler høyt over hele spennet — én piksel er hundrevis av kilo. Tallene i figuren og i beregningene er de uavrundede.
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Altaelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, 0–3VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra AltaelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Altaelva i 2025 kom Havforskningsinstituttet til 9,0 prosent og Veterinærinstituttet til 11,5 prosent. De to faller i hver sin kategori: Havforskningsinstituttet i lav-området, Veterinærinstituttet i moderat-området.
Gytebestandsmålet er 12 130 kg hunnlaks. Nås det, er Altaelva beregnet å produsere rundt 352 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 32 000 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 40 000 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Begge tallene er andelen av den utvandrende laksesmolten som modellene anslår at dør av lakselus.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Endret siden 2023: fra Dårlig til Moderat. Ny prøve fra 2023 gjør at oransje prøve fra 2014 blir foreldet
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 1,1 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkningsprogrammet vurderte 215 vassdrag i 2025, og utvalget varierer mellom år — snitt fra ulike år kan derfor ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
Hva kompetansegruppen for tiltak mot pukkellaks skriver om AltaelvaFra «Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge 2025», Miljødirektoratet M-3187
Vassdraget hadde ingen felle verken i 2023 eller 2025. Tallene er sportsfiskefangst, og tallet for 2023 er feil i den offisielle statistikken: garnuttak ble regnet inn i sportsfisket. Rettighetshaveren forsøkte å kartlegge med drone for å ta ut stimer med not, men fant ingen store stimer. NINA har dokumentert gyting på hele den lakseførende strekningen; resultatet er ikke publisert.M-3187
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 1. juni–14. september, for sjørøye 1. juli–31. juli, andre tider på enkelte strekninger.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Egne regler i forskriften, se under.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske i Fjordene i Vest-Finnmark
Kilenot og lakseverp, 10. juli til 4. august.
- Fredningssoner i Eibyelva: Fra Altaelva til Tangen bru.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, AltaelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, FinnmarkForskrift 14. april 2003 nr. 527 · Fylkesmannen i Finnmark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Fjordene i Vest-Finnmark · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøvelse av fisket etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Altaelva løper ikke i dag, 24. september.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
- Laks: 01.06–31.08
- Sjøørret: 01.06–14.09
- Sjørøye: 01.07–31.07
- Laks: 01.06–31.08 i Eibyelva
- Sjøørret: 01.06–14.09 i Eibyelva
- Sjørøye: 01.07–31.07 i Eibyelva
- Fredningssoner i Eibyelva: Fra Altaelva til Tangen bru.
- Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått til 50–90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen, og under 50 % skal den opphøreLovdata.
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Altaelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Altaelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.
Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Altaelva».
Innenfor ei rett linje fra fyrlykta på Amtmannsnes til Store Rafsnes (UTM 948.680) N-50, kartblad 1935 III.
Særregler for denne sonenI fredningssonen er det, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, likevel tillatt for registrerte yrkesfiskere under utøvelse av yrkesfiske, å fiske etter torsk, sei, flyndre og annen saltvannsfisk med bunngarn, snurrevad og flyndretrål når ingen del av redskapene til noen tid fangster grunnere enn 20 m, og ikke nærmere grense elv/sjø enn 500 m øst for ei rett linje fra moloen på Lathari til Russeluft kan flyndretrål brukes når ingen del av den til noen tid fangster grunnere enn 6 m.
Forskriften beskriver en rett linje mellom to steder, men oppgir koordinat for bare det ene — det andre er et stedsnavn. Sonen er derfor ikke tegnet i kartet.
Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Alta. Vedlegget fører Alta under forvaltningsregionen Fjordene i Vest-Finnmark.
Fjordene i Vest-FinnmarkVedlegget oppgir: «10. juli–4. august: man. kl. 18–fre. kl. 18»
Hva som gjelder i dagI dag, 24. september, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 10. juli til 4. august.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres
Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.
Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .
Fangst
Elvefangst 2025SSB
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Alta kommune i 2025SSB
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg.
Kultivering og utsettingVRL
Kultivering er i denne sammenhengen utsetting av rogn, plommesekkyngel, settefisk eller smolt, og uttak av stamfisk som utsettingen bygger på. Teksten er VRLs egen, ordrett, med det nyeste øverst.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det har vært drevet forsøksutsettinger av smolt (9-12 000 årlig). I tillegg er det tatt ut stamfisk for utsetting i Halsvassdraget. Det ble tatt totalt åtte hunner i eget stamfiske hvert år. Forsøksutsettingene ble avsluttet i 2011, og det drives ikke lengre stamfiske.
Hva utsettinger gjør med bestandene, hvorfor Vitenskapsrådet har strammet inn rådet om dem, og hva genbankene er, står i .
Omtalen finnes bare for de 240 bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».
Vannkraft
Altaelva er sterkt regulert. Nedbørfeltet er 7 381 km², og i et normalår renner 3 191 millioner kubikkmeter vann ut av det. 76 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til liten effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Én av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 1987 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
I et notat til Vitenskapsrådet gikk NINA i 2016 gjennom de regulerte laksevassdragene ett for ett. For dette vassdraget peker gjennomgangen ut tre virkninger som de viktigste for laksen: magasinering av vann, endret vannføring gjennom året og endret vanntemperaturVRL.
Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering av alle reguleringseffekter vurderte Ugedal med flere (2007) at det har skjedd en 16 % økning i smoltproduksjon etter regulering.»
Kvalitetsnormen for villaks deler smolttapet etter vassdragsinngrep i toKgl.res. 20. Del I er det som skyldes at elva har mindre bunn under vann å produsere yngel på. Del II er alt annet reguleringen gjør — temperatur, is og vannføringsmønster. Begge er satt til ingen effektVRL.
Gjennomgangen til NINA gjelder laks: den dekker 42 av de regulerte laksevassdragene, og tallene er laksesmolt. Den er fra 2016 — det som er bygd ut, revidert eller undersøkt siden, er ikke med.
Kraftverkene og vannet
- 76 %Gjennom kraftverk og ut igjen
- 24 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon
Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 76 % av vannet, betyr ikke at 76 % er borte fra elva.
Anleggene
NVEs kartlag plasserer 7 anlegg i drift i vassdraget: 2 kraftverk, 2 dammer, 1 magasin og 2 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 154 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1987. Det er Alta (153 MW) og Cabardasjohka (700 kW). Tre av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i CabardasjåkkaNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ettSju anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 7 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved ti stasjoner, lengst ved Stengelsen i Altavassdraget (1915–1982) og vanntemperatur ved 26 stasjoner, lengst ved Kista i Altavassdraget (fra 1971)NVE.
Målepunktene, ett for ett39 stasjoner, 17 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
Tabellen kan rulles sidelengs.
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 39 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Alta-Kautokeinovassdr. u/Altautb. er ført på vassdragets eget nummer, 212.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som allerede er gitt, typisk minstevannføring, magasinrestriksjoner eller pålegg om tiltak for fisken. Selve konsesjonen endres ikke: anlegget kan ikke legges ned, og en vilkårsrevisjon er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Én sak berører dette vassdraget:
Kvænangen
RevidertKvænangen Kraftverk A/S - Tomasjord · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 201501323
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. NVEs revisjonsområde dekker deler av vassdragets nedbørfelt, typisk et magasin eller en overføring.
Ved kgl. res. av 04.09.2020 er det gitt nye konsesjonsvilkår til Kvænangen Kraftverk AS for reguleringa av Abojohka m.v. i Kvænangen og Nordreisa kommunar, Troms fylke. På bakgrunn av krav frå Nordreisa og Kvænangen kommunar er det gitt nye, og meir moderne konsesjonsvilkår for reguleringa av Abojohka m.v. Det er ikkje pålagt slipp av minstevassføring i Mollesjohka, Abojohka eller Njemenjaikojohka, da fordelane for fisk eller vassmiljø ikkje veg opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadane dette ville ha …
Hva vilkårsrevisjonen ga i Altaelva · vannslipp vurdert og ikke pålagt
Kvænangen kraftverk henter blant annet Ábojohka fra Altaelvas felt. NVE anbefalte ikke slipp av minstevannføring på noen av elvestrekningene, og departementet sluttet seg til det. Det gjelder også Njemenjaikojohka, der NVE selv skriver at det sporadisk kan gå anadrom fisk i dag, og at minstevannføring ville kunne bedre forholdene noe. Begrunnelsen er hensynet til kraftproduksjonen og til balansen i det regionale nettet.
Merkelappen gjelder krav om vannslipp. En vilkårsrevisjon kan pålegge annet enn vannføring — fiskepassasje, omløpsventiler, terskler, magasinrestriksjoner eller innbetaling til fond — så merkelappen sier ikke at saken endte uten resultat.
«NVE anbefaler ikke slipp av minstevannføring på noen av elvestrekningene, og departementet slutter seg her til NVEs vurdering.»
Kilde: Kgl.res. 4. september 2020NVE
Hva saken ga i alt, vedtatt 4. september 2020
- Minstevannføring: ikke pålagt«Det er ikkje pålagt slipp av minstevassføring i Mollesjohka, Abojohka eller Njemenjaikojohka, da fordelane for fisk eller vassmiljø ikkje veg opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadane dette ville ha ført med seg.»
Også: innbetaling til fond.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .
Gassovermetning
Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen: Alta (500 m fra anadrom strekning).
Tabellen kan rulles sidelengs.
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Altaelva berører 18 vannforekomster, til sammen 77 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Tabellen viser de tolv vannforekomstene som mest av strekningen ligger i.
Vandringshindre
Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Altaelva
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Ungfisk og tetthet11
Gytefisk og gyting2
Smolt og vandring15
Fangst og beskatning3
Vannkraft og vannføring16
Lakselus1
Rømt oppdrettslaks og genetikk15
Parasitter og sykdom1
Habitat og tiltak2
Annet14
De 81 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
81 rapporter navngir vassdraget. De står i 60 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.