Hopp til innholdet
/
Vannkraft

Konsesjonene og vilkårsrevisjonene

De fleste vannkraftkonsesjonene i Norge er gitt for lenge siden, og på vilkår som ble skrevet da. En vilkårsrevisjon er anledningen til å skrive dem om: den skal rette opp «skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringene»NVE. Vilkårene kan normalt tas opp 30 år etter at konsesjonen ble gitt.

Når vassdragene ble regulert
0132638511900-tallet4 vassdrag1910-tallet5 vassdrag1920-tallet5 vassdrag1930-tallet8 vassdrag1940-tallet12 vassdrag1950-tallet30 vassdrag1960-tallet39 vassdrag1970-tallet36 vassdrag1980-tallet35 vassdrag1990-tallet22 vassdrag2000-tallet51 vassdrag2010-tallet47 vassdrag2020-tallet5 vassdrag
299 av de 1 287 vassdragene på VillaksWiki har et årstall for første regulering hos VRL, enten i tabell 11.5 eller i sjøørretkartetVRL 2021VRL.
139 av dem, 46 %, ble regulert før 1980, i en tid da konsesjonsvilkårene sjelden sa noe om fisk. Det er de eldste konsesjonene en vilkårsrevisjon handler om. Søylene etter 2000 er i hovedsak småkraft: mange anlegg, lite kraft i hvert.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre, og hvem som kan kreve en

Det er vilkårene som revideres, og ikke konsesjonen. Skillet avgjør hva en vilkårsrevisjon kan brukes til:

Kan endres
  • Manøvreringsreglementet — minstevannføring, magasinrestriksjoner, hvor raskt kraftverket kan kjøres ned
  • Moderne standardvilkår, som gir miljømyndighetene hjemmel til å pålegge tiltak senere i konsesjonstiden
  • Pålegg om miljøforbedrende tiltak: fiskepassasjer, terskler, omløpsventiler, undersøkelser
Kan ikke endres
  • Selve konsesjonen. Anlegget kan ikke legges ned
  • Høyeste og laveste regulerte vannstand i magasinene
  • Konsesjonens varighet og tillatelsene til å overføre vann
  • De økonomiske vilkårene — konsesjonsavgifter og næringsfond
  • Privatrettslige forhold

En vilkårsrevisjon må kreves. Det er i hovedsak kommunene som gjør det, men også vannregionutvalget, frilufts- og naturvernorganisasjoner, reindriften og enkeltpersoner kan kreve den — så lenge kravet kan begrunnes i «nasjonale eller regionale viktige allmenne interesser»NVE. Kommunene i Røssågavassdraget gikk sammen om et samlet krav; det er den vanlige formen.

Hvem som avgjør sakene, og hvor lang tid de tar

Fra 1. januar 2026 avgjør NVE sakene selv. Fram til da endte hver vilkårsrevisjon som en kongelig resolusjon: NVE skrev en innstilling, og Energidepartementet la den fram for Kongen i statsråd. Fra årsskiftet har NVE delegert myndighet etter vassdragsreguleringsloven, vannfallrettighetsloven og vannressursloven, og fatter vedtaket selv. Klage går til Energidepartementet, med tre ukers frist. Åmelavassdraget, avgjort 17. april 2026, er den første revisjonssaken som er ferdigstilt etter omleggingenNVE. Av de 35 ferdige sakene er 28 avgjort ved kongelig resolusjon. To er NVE-vedtak: Søavassdraget og Åmela. Hvordan de fem siste — Mesnavassdraget, Skoddeberg, Skjerka-Monn-Øre, Tessereguleringen og Nåvatn-Skjerkevatn-Ørevatn — ble avgjort, er ikke lest ut av saksdokumentene. Saker der NVE alt hadde sendt innstillingen til departementet, er også avgjort i statsråd etter årsskiftet: de tre i Ranavassdraget i én resolusjon 12. juni 2026Kgl.res. 2026.

En vilkårsrevisjon tar i snitt 10–13 år. Det er tiden fra NVE opprettet saken til vedtaket, for de 27 ferdige sakene der året for vedtaket er lest ut av vedtaksdokumentet. Startåret er lest av saksnummeret, som begynner med året NVE opprettet saken. Noen saker har flere saksnummer og dermed flere mulige startår, og det gir spennet. Sakene går ikke raskere nå. De 20 som ble avgjort fra 2021, tok i snitt 13 årNVE · beregnet her. NVE har avgjort flere saker i året de siste årene, men 14 av de 20 ble startet i 2007–2011.

Hvor sakene om vilkårsrevisjon står

NVE prioriterer strengere fra 16. oktober 2026. Av de 46 kravene og sakene i NVEs oversiktNVE gjelder

  • 4 vassdrag med miljømål med frist 2027. I en periode prioriterer NVE bare revisjoner i slike vassdrag.
  • 19 vassdrag med miljømål med frist 2033. De prioriteres som hovedregel bare når de henger sammen med viktige opprustings- og utvidelsesprosjekter.
  • 23 vassdrag uten miljømål med frist. De får som hovedregel lavere prioritet.

Ifølge NVE vil mange krav om vilkårsrevisjon ikke bli behandlet i årene som kommerNVE.

StatusSaker
Revidert35
Behandles hos NVE26
Krav om revisjon fremmet16
Behandles hos Energidepartementet10
Revisjonsvilkår avslått / avventer9
Henlagt/trukket sak2
Til sammen98
Sakene om vilkårsrevisjon i NVEs konsesjonsregister, med status lest fra NVEs egen saksside for hver av de 96 sakene, hentet 19. oktober 2026, og to krav som bare står i NVEs oversikt 16. oktober 2026.
95 av vassdragene på VillaksWiki berøres av minst én sak. Tallet regner med vassdrag der saken gjelder en regulering lenger opp i nedbørfeltet og ikke den lakseførende strekningen. Skibotn-saken er et eksempel: reguleringen den gjelder, tar avløpet fra øvre Signaldalsvassdraget. Hver sak er lenket fra vassdragsrapportene og fra boksen som åpnes i kartet. Vilkårsrevisjon gjelder konsesjoner som allerede er gitt, og det er ikke ny kraftproduksjon.
Videre til NVE, som behandler sakene og fører dem selv:
Forslaget til vassdragstiltaksforskrift

En ny vassdragstiltaksforskrift har vært på høring med frist 1. oktober 2026, sammen med et lovendringsforslag om å kunne sette vilkår ved forskrift der de i dag mangler. Bakgrunnen er blant annet en undersøkelse fra EFTAs overvåkingsorgan ESA av hvordan Norge gjennomfører EUs vanndirektiv. Etter den har Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet vurdert om det trengs bedre verktøy for å følge opp de regionale vannforvaltningsplaneneED. Saken er til behandling i Energidepartementet og er ikke avgjort.