Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet, og forslag, utredninger og uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse og er avgitt av offentlig myndighet eller av et offentlig oppnevnt råd eller utvalg. Det dekker lovene og forskriftene, Høyesteretts dom HR-2026-1360-A, de kongelige resolusjonene, departementenes vedtak om fargelegging, NVEs vedtak og omtale i vilkårsrevisjonene og Miljødirektoratets pålegg i RUT. Fiskereglene i Lakseregisteret gjengir forskriftene og står ordrett. Det dekker stortingsdokumentene, proposisjonene, meldingene, NOU-ene og høringsnotatene, og rapportene fra styringsgruppen for lakseluspåvirkning, fra ekspertgruppen for lusepåvirkning og fra ekspertgruppen for vekting av bestander (2022), som styringsgruppen oppnevnte. Det dekker rapportene og bestandskartet fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, et råd oppnevnt av Miljødirektoratet. Fra bestandskartet står friteksten og kultiveringsomtalen ordrett. Videre dekker det Miljødirektoratets egne rapporter og forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning (2008), rådene fra Havforskningsinstituttet og meldingene fra statsforvalterne. Unntaket i loven gjelder fotografier og andre verk som ikke er laget for dokumentet.

De strukturerte dataene i Wikidata er gitt fri uten vilkår. Nettstedet henter herfra navneformer for vassdragene på språk registrene ikke fører.

NVEs kartlag (vannkraftverk i drift, vannkraft utbygd med delfelt, magasin og vannveier, revisjonsområder, Verneplan for vassdrag, Innsjødatabasen, Elvenett, Breatlas, nedbørfelt til hav og REGINE), NVEs hydrologiske målestasjoner i Sildre og avrenningskartet for nedbørfelt. Miljødirektoratets kartlag (anadrome strekninger, vandringshindre, vannregioner og vannområder, Vann-Nett-speilet) og regnearkene over uttak av pukkellaks. Fiskeridirektoratets produksjonsområder, nasjonale laksefjorder og nullfiskeområder i Oslofjorden. NIBIOs arealressurskart AR50, som er gitt ut under NLOD 1.0. Enhetsregisteret hos Brønnøysundregistrene.

Kartverkets administrative enheter og kommunegrenser, N250 Høydelag, kommuneinfo og sentralt stedsnavnregister, som også gir fjordnavnene og stedet for genbankene. Fylkesflatene og kystlinjen er Kartverkets data, hentet gjennom robhop/fylker-og-kommuner på GitHub. Statistisk sentralbyrå, tabell 07200, 08991, 09243 og 09787. Rådet fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) for 2026 om laks i Nord-Atlanteren. Fem fagfellevurderte artikler med åpen tilgang: Pulg mfl. (2024) om gassovermetning, Bolstad mfl. (2025) om sjøørretindikatoren, Burton mfl. (2026) om utviklingen i villaksbestanden, Isaksen mfl. (2026) om toleransen for gassovermetning og Svenning mfl. (2021) om fangsten av sjørøye og temperaturen.

NINA er en privat stiftelse, og rapportene er utgitt i NINAs egne serier. Formuleringen står på opplysningssiden (kolofonen) i hver av dem: Rapport 1498 (2018) om storørret, 1968 (2021) om forvaltningen av laks, 2688 (2025) om sjøørretindikatoren, 2708 (2026) om Orkla, 2719 (2026) om smolt i Tana, 2722 (2026) om Mandalselva, 2762 (2026) om pukkellaks, 2794 (2026) om smolttap i innsjøer og 2795 (2026) om genetisk innkrysning, og Temahefte 52 (2013) om miljødesign. Rapport 2719 og 2794 er på engelsk og gir den samme tillatelsen. Miljødirektoratets rapport M-3186 (2026) om kalking er skrevet av NIVA og har den samme formuleringen, med NIVA og Miljødirektoratet som rettighetshavere. Det har også NTNU Vitenskapsmuseets naturhistoriske rapport 2026-1 om automatisk sortering av pukkellaks. Formuleringen gir lov til å sitere. Den er ikke en åpen lisens. Det som er hentet, er opplysninger, også fra tabeller og figurer, og noen korte sitater.

Rapport 40/2025 om kvantifisering av lakselusindusert dødelighet, og rapport 33/2026 om overvåkingen av Gyrodactylus salaris, som gir den samme tillatelsen på engelsk. Formuleringen står i rapportenes kolofon. Fiskehelserapporten 2025, Villfiskrapporten og instituttets nettsider har den ikke. Fra dem er bare opplysninger hentet.

Rapport 459 (2015) om utbedring av vandringshindre, med tabellen over femten tiltak og kostnadene for dem, og siden om restaurering i vassdrag (2026). Tillatelsen står på vegvesenets side om nettstedet. Bilder og grafiske elementer er unntatt.

Av de 30 fotografiene, tresnittene og trykkene i Historien er 27 falt i det fri. Bildene fra Nasjonalbiblioteket er merket «Falt i det fri (Public Domain)» av biblioteket selv, og de fra Rijksmuseum i Amsterdam med Public Domain Mark 1.0. Hvert bilde står med fotograf eller institusjon, merket og en lenke til bildet hos kilden. Middelalderbrevene, Olaus Magnus (1555), Hakluyt (1599) og Fritzners ordbok er fri. Sitatene fra brevene er korte og står med kilde. Sammendragene i Regesta Norvegica er en moderne utgave og er ikke gjengitt. Oversettelsene av sitatene er våre egne, og den svenske oversettelsen av Olaus Magnus er ikke brukt.

Tre av bildene i Historien er hentet fra DigitaltMuseum, der Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk Folkemuseum har merket dem CC BY-SA 4.0. Lisensen krever navngivelse, en lenke til lisensen og at endringer opplyses. Navnene og lenken står ved bildet. Filene er skalert ned, men ikke beskåret. I oversikten over tidslinjen vises et utsnitt, og i lesevisningen står bildet helt. Skulle nedskaleringen regnes som en bearbeidelse, gjelder samme lisens for den.

Sitatet øverst på siden om forvaltningen er tre setninger fra Landsleiebolken i Jo Rune Ugulen Kristiansens oversettelse til bokmål, utgitt av Nasjonalbiblioteket i 2024 og gjengitt hos Lovdata. Loven fra 1274 er fri, men oversettelsen er vernet. Årsheftet til Stjørna heimbygdslag er et lokalhistorisk skrift og er vernet som alt annet. Nedslaget om kongebrevet fra 1311 gjengir opplysningen og to ord i anførselstegn, med kilde og med det forbeholdet at skriftet gjengir brevet og ikke har gransket det. Nedslaget står i Historien. Omtalen av flåtefisket i Numedalslågen siterer én setning fra en av fiskerne, slik Rølands masteroppgave ved NMBU (2022) gjengir den. Alt dette er sitatrett etter åndsverkloven § 29.

Elveguiden er en privat tjeneste, drevet av Elveguiden AS (organisasjonsnummer 934 399 897). Tjenesten har ikke publisert vilkår for gjenbruk av det åpne API-et sitt. Det som er hentet, er fire opplysninger per elv, pluss adressen til elvesiden: vassdragsnummeret, som er NVEs, elvenavnet, som er et offentlig faktum, og to opplysninger om tjenesten selv — hvor mange vald elva er delt i, og om den fører laksebørs. Ingen av dem er et åndsverk. Det som er Elveguidens eget arbeid — kontaktopplysningene, omtalen av elva, prisene, bildene og fangstmeldingene — er ikke hentet. Dit går det en lenke i stedet. Vurderingen ble gjort av den som driver nettstedet, 30.08.2026.

Forfatterne i leksikonet velger selv mellom «fri gjenbruk» og «begrenset gjenbruk». Av de 64 artiklene om vassdrag som brukes her, er 19 merket begrenset. En slik artikkel kan ikke gjenbrukes uten samtykke fra den som har skrevet den. Derfor er ingen setning fra leksikonet gjengitt, heller ikke fra artiklene med fri gjenbruk. Det som er hentet, er opplysninger — tall, stedsnavn og fossehøyder — og setningene de står i på nettstedet, er skrevet her. Fakta er ikke åndsverk. Hver opplysning bærer et merke som lenker til artikkelen den kommer fra, med datoen den sist ble endret.

Noen kilder oppgir ingen vilkår for gjenbruk, eller bare hvem som har opphavsretten. Det gjelder Lakseregisteret, Havforskningsinstituttets overvåkingsrapporter, rapportene fra Overvåknings- og forskningsgruppen for Tana, Naturressursinstituttet i Finland (Luke) med tellingen ved Polmak, Vähä mfl. (2008), Halvorsen (2010), NINA Prosjektnotat 772, Overvåking av gytebestander, NASCO, EFTAs overvåkingsorgan og Reaidu. Fra dem, og fra Artsdatabankens rødliste, elveeierlagene, NRK og rapportarkivene rapportregisteret bygger på, er det bare hentet opplysninger: tall, navn, datoer og titler. Setningene de står i, er skrevet her, og hver opplysning har en lenke til kilden. Fra Overvåking av gytebestander er bare dekningen hentet, ikke telletallene, og fra tellingen ved Polmak bare årssummene. Det samme gjelder USN skriftserie 203, som har en lisens som ikke tillater kommersiell bruk. Fiskereglene i Lakseregisteret er unntaket. De står under § 14.

Source Serif 4 og Source Sans 3. Skriftene ligger på nettstedet i stedet for å hentes fra Google, og lisensteksten følger med dem, både som egen fil og øverst i stilarket.