Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Sira

Agder · · vassdragsnummer 026.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 31. august · ikke åpnet for sjøørret.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Vi har ikke grunnlag for å gi en vurdering av beskatning for denne bestanden.

2,2 kmanadrom strekning
ca. 310 kghunnlaks i innsiget 2020 · avlest av figur
163 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 23 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål163 kg hunnfisk
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Største påvirkningerVRL
VannkraftreguleringStorForsuringModeratMiljøgifterLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning2,2 km
Nedbørfelt1 902 km²
Hovedløp, kilde til hav151,5 km
Middelvannføring130 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 35 kraftverk · 1 588 MW · fra 1949 · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekning3 · 1 kraftverk, 1 dam, 1 inntak
Vandringshindre1
VilkårsrevisjonRevidert (+1)
Vassdragsnummer026.Z
ProduksjonsområdePO1
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Agder
VannregionAgder
VannområdeSira-Kvina
VannregionmyndighetAgder fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Sira munner ut i sjøen i Sokndal kommune, Agder. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Flekkefjord kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 130 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 2,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 22. april til 1. juni, med halve årskullet ute 9. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Den opprinnelige laksebestanden døde ut av forsuring på 1970-tallet. Vassdraget er ett av de 24 laksevassdragene staten kalker mot forsuringMiljødir. Hva forsuringen gjorde med bestandene, og hva kalkingen holder oppe, står på .

Gytebestandsmålet er 163 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2020, kom det rundt 170 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 94 % av måletVRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 57 kg laks i elva, og 6 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 130 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 46 % av arealet snaumark, 41 % skog, 7 % bebygd areal og samferdsel og 5 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 453 innsjøer over fem hektar; den største er Svartevatnet på 31 km², som er regulert som magasinNVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2020siste år med data
Innsig
306 kg hunnlaks
Sannsynlighet for at målet ble nådd
40–75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 170Elvefiske 87Sjøfiske 49
MåletGytebestandsmål 163 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 122–244 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
0200400600kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL vurderte ikke måloppnåelsen i 2025: med så lave fangster, og slik den anadrome strekningen er, fant VRL det ikke forsvarligVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Sira i 2020. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Sira hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Sira

Stor effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra SiraHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Sira 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet0,1 %Veterinærinstituttet0,1 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Sira i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,1 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Sira beregnet å produsere rundt 7 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 10 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 10 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisket per sesong, 2017–2025SSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20190
202118
20233−83 %
20252−33 %

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli. Ikke åpnet for sjøørret.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 1. juli–31. august. Ikke åpnet for sjøørret.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Agderkysten

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
1.7–31.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Sira løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks, ikke åpnet for sjøørret. Lakseregisteret oppgir grunnen: svært lavt høstbart overskudd.
Fisketid
Laks: 01.07–31.08
Kvoter
Døgnkvote per fisker: 1 laks

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Sira: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Sira står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.

Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Sira».

Innanfor ei line tvers over fjorden der den er på det smalaste ved Løyningshammaren, ca. 2 km frå munningen av Logsbekken.

Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Flekkefjord. Vedlegget fører kommunene i Agder under forvaltningsregionen Agderkysten.

AgderkystenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Agder, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 02006: 02007: 02008: 2292009: 1772010: 2532011: 2562012: 5562013: 2142014: 6422015: 3732016: 4272017: 862018: 252019: 892020: 1502021: 4162022: 462023: 602024: 552025: 63
63 kg28 fisk10 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 182022: 02023: 32024: 02025: 2
2 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks233 kg128 kg−45 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Flekkefjord kommune i 2025SSB

Laks
2005: 2 4162006: 3 0032007: 1 2252008: 1 5592009: 1 4892010: 8612011: 3 1862012: 2 0972013: 1 5442014: 1 4962015: 1 8082016: 1 9822017: 2 8762018: 9 4162019: 3 5832020: 2 4402021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks1 888 kg0 kg−100 %

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRL oppgir 1971 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av og inn i vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet4 118 mill. m³ i et normalår
  • 4 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 96 %Blir i vassdraget

De 149 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Kvina og når sjøen derfra.

Vassdraget får samtidig 575 mill. m³ i året inn fra Kvina. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Solhom ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Tre anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, én dam og ett inntakspunktNVE.

Til sammen ligger 1,4 km av den anadrome strekningen — 45 % av 3,1 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 2,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene på strekningen, ett for ettTre anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Åna-SiraVannkraftverk · 150 MW · fra 1971 · utløp i elv · francisturbin · Sira Kvina KraftselskapSlipper vannet ut igjen 1,7 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 1,4 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
LundevatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1970
Åna-SiraMagasininntak · fra 1971

Magasinene og årsrytmen i elva

36 reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Svartevatn (1 400 mill. m³), Gravatn (340 mill. m³) og Dam Kilen (318 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller 41 magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 1,4 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 205 anlegg i drift i vassdraget: 35 kraftverk, 69 dammer, 41 magasiner og 60 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 1 588 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1949. De største er Tonstad (960 MW), Duge (200 MW) og Åna-Sira (150 MW). Sju av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

25 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i tretten ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er bekk fra Listøltjørni, elv fra Falketjørnene, Moisåni, Finsåni og EspetveitåniNVE. Ti står i hovedløpet selv.

Seks av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Anleggene, ett for ett205 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

Åna-SiraVannkraftverk · 150 MW · fra 1971 · utløp i elv · på anadrom strekning · francisturbin · Sira Kvina KraftselskapSlipper vannet ut igjen 1,7 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 1,4 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
DrivdalSmåkraftverk · 2,3 MW · fra 2008 · francisturbin · Dalane Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
LøgjenMinikraftverk · 570 kW · fra 2007 · kaplanturbin · Dalane Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
ÅvedalMinikraftverk · 250 kW · fra 2004 · francisturbin · Martin ÅvedalSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
GursliMinikraftverk · 215 kW · fra 2009 · francis- og peltonturbin · Gursli Minikraftverk AS
FossekallenMinikraftverk · 200 kW · fra 2014 · trolig kaplanturbin · Nordan AS
MoiMinikraftverk · 500 kW · fra 1997 · Moi Elverk AS
HauklandSmåkraftverk · 4,9 MW · fra 1949 · utløp i elv · francisturbin · Dalane Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
Nedre NesetSmåkraftverk · 2,6 MW · fra 2012 · utløp i elv · francisturbin · Neset Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
BiskopstienMikrokraftverk · 40 kW · fra 1999 · peltonturbin
Østre NesetSmåkraftverk · 1,6 MW · fra 2014 · utløp i elv · peltonturbin · Neset Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
Vestre NesetSmåkraftverk · 1,5 MW · fra 2014 · utløp i elv · peltonturbin · Neset Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
FlatestølSmåkraftverk · 2,1 MW · fra 2022 · utløp i elv · Skåråna Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
SandvandSmåkraftverk · 1,5 MW · fra 2020 · utløp i elv · Sirdal Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
RamsliånaSmåkraftverk · 1,6 MW · fra 2021 · utløp i magasin, Sirdalsvatnet · Ramsliåna Kraftverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
LonaMinikraftverk · 550 kW · fra 2024 · utløp i elv · Lona Kraftverk AS
SteinbergdalenSmåkraftverk · 2,0 MW · fra 2022 · utløp i elv · Skåråna Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
Oftedal IISmåkraftverk · 5,0 MW · fra 2007 · utløp i elv · francisturbin · Småkraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
LiemyrSmåkraftverk · 1,4 MW · fra 2020 · utløp i elv · Sirdal Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
Oftedal ISmåkraftverk · 3,0 MW · fra 2006 · utløp i elv · peltonturbin · Småkraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
RusdalsåniSmåkraftverk · 5,5 MW · fra 2019 · utløp i elv · peltonturbin · Rusdalsåni Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
SkibeliMikrokraftverk · 30 kW · fra 2003 · peltonturbin
VirakSmåkraftverk · 1,4 MW · fra 2005 · francisturbin · Virak Kraft Produksjon ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
BrekkebekkenMinikraftverk · 472 kW · fra 2004 · francis- og peltonturbin · Erlend Samslått
Indre FossenMikrokraftverk · 36 kW · fra 1999 · peltonturbin · Erlend Samslått
OsenSmåkraftverk · 4,0 MW · fra 1964 · utløp i elv · Å Energi Vannkraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
KuliSmåkraftverk · 6,0 MW · fra 1966 · utløp i elv · Å Energi Vannkraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
DugePumpekraftverk · 200 MW · fra 1979 · utløp i elv · francisturbin · Sira Kvina KraftselskapSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
FinsåVannkraftverk · 23 MW · fra 1963 · francisturbin · Å Energi Vannkraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
TonstadVannkraftverk · 960 MW · fra 1968 · utløp i elv og i magasin · francisturbin · Sira Kvina KraftselskapSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
HemsåSmåkraftverk · 1,7 MW · fra 2020 · utløp i elv · Sirdal Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
KvævebekkenSmåkraftverk · 1,8 MW · fra 2022 · utløp i elv · Kvævebekken 2 ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
BreilobekkenSmåkraftverk · 1,8 MW · fra 2021 · utløp i elv · Sirdal Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
TjørhomVannkraftverk · 120 MW · fra 1973 · utløp i elv og i magasin · francisturbin · Sira Kvina KraftselskapSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
KvinenVannkraftverk · 80 MW · fra 1981 · utløp i elv · francisturbin · Sira Kvina KraftselskapSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.

Magasiner

LundevatnReguleringsmagasin · 123 mill. m³ · 4,5 m reguleringshøyde · fra 1970
DrivdalsvatnetReguleringsmagasin · 0,2 mill. m³ · 1,2 m reguleringshøyde · fra 2008
ÅvedalsvatnetReguleringsmagasin · 1,0 m reguleringshøyde · fra 2007
NavrestadvatnetReguleringsmagasin · 1,0 m reguleringshøyde · fra 2005
SvarthølenOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1997
SkårstemvatnReguleringsmagasin · 0,1 mill. m³ · 1,5 m reguleringshøyde · fra 1943
StemmevatnReguleringsmagasin · 0,4 mill. m³ · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1948
GilevatnReguleringsmagasin · 1,4 mill. m³ · 5,5 m reguleringshøyde · fra 1953
StølsvatnReguleringsmagasin · 6,6 mill. m³ · 18 m reguleringshøyde · fra 1966
LjosvatnetReguleringsmagasin · 0,0 mill. m³ · 0,1 m reguleringshøyde · fra 2014
JendalsvatnetOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt
Ramsliåna Kraftverk InntaksdamOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt
VigelandsvatnetReguleringsmagasin · 0,9 mill. m³ · 0,5 m reguleringshøyde · fra 2022
SirdalsvatnReguleringsmagasin · 32 mill. m³ · 2,0 m reguleringshøyde · fra 1971
KleivvatnReguleringsmagasin · 0,9 mill. m³ · 1,5 m reguleringshøyde · fra 2007
BjørnestadvannetReguleringsmagasin · 1,0 m reguleringshøyde · fra 2004
BjørnestadvatnReguleringsmagasin · 18 mill. m³ · 15 m reguleringshøyde · fra 1963
NespervatnReguleringsmagasin · 40 mill. m³ · 29 m reguleringshøyde · fra 1964
FurevatnReguleringsmagasin · 14 mill. m³ · 15 m reguleringshøyde · fra 1964
KulivatnReguleringsmagasin · 37 mill. m³ · 35 m reguleringshøyde · fra 1966
MåsteinsvatnReguleringsmagasin · 0,1 mill. m³ · 1,0 m reguleringshøyde · fra 2020
LindvatnReguleringsmagasin · 8,8 mill. m³ · 20 m reguleringshøyde · fra 1963
Dam KilenReguleringsmagasin · 318 mill. m³ · 32 m reguleringshøyde · fra 1970
ØydevatnReguleringsmagasin · regulert vannstand ført uten forskjell · fra 1982
VassvollvatnReguleringsmagasin · 2,2 mill. m³ · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1970
Dam Deg, ValevatnReguleringsmagasin · 268 mill. m³ · 80 m reguleringshøyde · fra 1970
ErsvatnReguleringsmagasin · 1,0 m reguleringshøyde · fra 1968
SvartevatnReguleringsmagasin · 1 400 mill. m³ · 119 m reguleringshøyde · fra 1976
Langavatn-Indre Skredåvatn DamReguleringsmagasin · 2,7 mill. m³ · bare laveste regulerte vannstand ført · fra 1970
GravatnReguleringsmagasin · 340 mill. m³ · 35 m reguleringshøyde · fra 1970
Indre SkredåvatnReguleringsmagasin · 0,9 mill. m³ · 2,2 m reguleringshøyde · fra 1970
SmogevatnReguleringsmagasin · 0,1 mill. m³ · bare laveste regulerte vannstand ført · fra 1970
MarevatnOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 2012
TjørhomvatnReguleringsmagasin · 3,0 mill. m³ · 5,6 m reguleringshøyde · fra 1970
OgnhellervatnReguleringsmagasin · 1,4 mill. m³ · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1969
OusdalsvatnReguleringsmagasin · 12 mill. m³ · 16 m reguleringshøyde · fra 1970
FørevatnOppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1968
MidtstølvatnReguleringsmagasin · 0,1 mill. m³ · 0,8 m reguleringshøyde · fra 1970
GuddilsvatnReguleringsmagasin · 60 mill. m³ · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1968
SkarsvatnReguleringsmagasin · 0,1 mill. m³ · 1,0 m reguleringshøyde · fra 1970

og 1 til — kartlaget viser dem.

Dammer

LundevatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1970 · på anadrom strekning
Drivdalsvatnet DamDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 2008
Løgjen inntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2007
Åvedal Minikraftverk InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2005
Helledalsvatnet DamDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
Fossekallen kraftverk inntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2014
Kvernfossen Minikraftverk inntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 1997
Skårstemmevatn OverløpsdamDam ved reguleringsmagasin · overløpsdam · fra 1943
Stemmevatn InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1948
Skårstemmevatn SperredamDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1943
Gjelevatn Dam I HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1953
Gjelevatn Dam II OverløpsdamDam ved reguleringsmagasin · overløpsdam · fra 1953
Stølsvatn HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1966
Gjelevatn Dam III SperredamDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1953
Dam uten navnDam
Nedre Neset inntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2010
Østre Neset InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2014
Vestre Neset InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2014
FlatestølDam i elv · hoveddam · fra 2022
Ramsliåna Kraftverk InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2021
Steinbergdalen sperredamDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 2022
Steinbergdalen hoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 2022
Liemyr Kraftverk InntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 2020
Oftedal II inntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2006
Kleivvatnet InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2007

og 44 til — kartlaget viser dem.

Inntakspunkter

Åna-SiraMagasininntak · fra 1971
DrivdalMagasininntak · fra 2008
LøgjenInntakspunkt · fra 2007
ÅvedalInntakspunkt · fra 2004
FossekallenBekkeinntak · fra 2014
MoiBekkeinntak · fra 1997
Nye HauklandMagasininntak · fra 1949
Nye HauklandMagasininntak · fra 1949
Nye HauklandMagasininntak · fra 1949
Nye HauklandVatninntak · fra 1949
BiskopstienInntakspunkt · fra 1999
Nedre NesetBekkeinntak · fra 2012
Inntak uten navnMagasininntak · fra 2014
Inntak uten navnBekkeinntak · fra 2014
FlatestølBekkeinntak · fra 2022
LonaBekkeinntak · fra 2024
RamsliånaBekkeinntak · fra 2021
SteinbergdalenMagasininntak · fra 2022
LiemyrBekkeinntak · fra 2020
Oftedal IIBekkeinntak · fra 2007
Oftedal IMagasininntak · fra 2006
SkibeliInntakspunkt · fra 2003
VirakBekkeinntak · fra 2005
BrekkebekkenInntakspunkt · fra 2004
BrekkebekkenInntakspunkt · fra 2004

og 35 til — kartlaget viser dem.

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

SolhomVannkraftverk · 200 MW · fra 1974 · utløp i elv og i magasin · francisturbin · Sira Kvina KraftselskapFører vannet ut av vassdraget, i tunnel til Kvina.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Sira og Kvina22,7 km · tunnel under vannskillet · hører til Tonstad kraftverk
Overføring mellom Sira og Kvina6,3 km · tunnel under vannskillet · hører til Kvinen kraftverk
Overføring mellom Sira og Kvina5,0 km · tunnel under vannskillet
Overføring mellom Sira og Dirdalselva2,1 km · tunnel under vannskillet · hører til Hunnevatn kraftverk
Overføring mellom Sira og Otra1,9 km · tunnel under vannskillet
Overføring mellom Sira og Kvina943 m · tunnel under vannskillet · hører til Solhom kraftverk
Overføring mellom Sira og Kvina348 m · tunnel under vannskillet · hører til Solhom kraftverk

De 205 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved nitten stasjoner, lengst ved Langhølen i Sira (fra 1968) og vanntemperatur ved åtte stasjoner, lengst ved Sira ndf. Sirdalsvatnet i Sira (fra 1986)NVE.

Målepunktene, ett for ett47 stasjoner, 29 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Langhølen i Siravannføring, vannstandfra 1968
Sandvatn i Espetveitånivannføring, vannstandfra 1970
Årdal i Moisånivannføring, vannstandfra 1970
Degvannføring, vannstandfra 1971
Holmavatn i Storvassånivannføring, vannstandfra 1981
Sira ndf. Sirdalsvatnet i Siravanntemperaturfra 1986
Sira ovf. Sirdalsvatnet i Siravanntemperaturfra 1986
Bjørnestadvatn i Bjørnestadbekkenvannstandfra 1992
Furevatn i Finsånivannstandfra 1992
Kulivatn2 i Finsånivannstandfra 1992
Lindvatn i Lindånivannstandfra 1992
Nespervatn i Finsånivannstandfra 1992
Gravatn i Gravassånivannstandfra 1994
Lundevatn i Siravannstandfra 1994
Ousdalsvatn i Ausdalsånivannstandfra 1994
Sirdalsvatn i Siravannstandfra 1994
Svartevatn i Siravannstandfra 1994
Tjørhom i Siravannstandfra 1994
Tonstad kraftstasjon i Siravanntemperatur1968–1999
Joglavannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1999
Kvernfossen i Moisånivannstandfra 2000
Marevatn i Marånavannstandfra 2014
Osmundsåna i Åsmundsånivannstandfra 2014
Stigansåna i Stigansånivannstandfra 2014
Gilevatn i Brekkebekkenvannstand–
Skårstemvatn i Brekkebekkenvannstand–
Stemmevatn i Hauklandsbekkenvannstand–
Stølsvatn i Hauklandsbekkenvannstand–
Åna-Sira kraftverk i Siravannføring–
Lindeland i Siravannføring, vannstand1913–1971 · nedlagt
Fidjelandsvatn i Siravannføring, vannstand1919–1972 · nedlagt
Valevatn i Degvannføring, vannstand1924–1968 · nedlagt
Liland i Lilandsånivannføring, vannstand1933–1971 · nedlagt
Tonstad i Siravannføring, vannstand1969–1995 · nedlagt
Storstein i Siravannføring, vannstand1988–2009 · nedlagt
Svartevatn i Siravannføring, vannstand1958–1975 · nedlagt
Åna-Sira kraftstasjon i Siravanntemperatur2000–2012 · nedlagt
Ortevatn i Siravannstand1913–1924 · nedlagt
Sirekrok i Siravannføring, vannstand1960–1968 · nedlagt
Åna ndf. Lundevatnet i Siravanntemperatur1966–1971 · nedlagt
Djupevatn i Storvassånivannstand1976–1979 · nedlagt
Djupevatn i Siravannføring, vannstand1978–1981 · nedlagt
Drivdal i elv fra Åvedalsvatnevannføring, vannstand1996–1999 · nedlagt
Lundevatn i Siravannføring, vannstandnedlagt
Sirdalsvatn i Siravannføring, vannstandnedlagt
Tjørhom kraftstasjon i bekk fra Listøltjørnvanntemperatur1986 · nedlagt
Yksnedalsåni ndf. Yksnedalsvatnet i Yksnedalsånivanntemperatur2000 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 47 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men én annen del av nedbørfeltet er vernetNVE:

TaumeelvaVerneplan II (1980) · 79 km²

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

To saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Sira-Kvina

Revidert

Sira Kvina Kraftselskap · NVE-status: Revidert konsesjon 27. januar 2023 · sak 201001316

Hva vilkårsrevisjonen ga i Sira · vannslipp pålagt her

På den anadrome delen av Sira skal det slippes 1,5 m³/s fra Lundevatnet hele året, målt ved Langhølen, og i fiskeoppgangsperioden juli–september tre lokkeflommer opp mot 5 m³/s med to døgns varighet hver. Rammene for lokkeflommene lages av Sira-Kvina kraftselskap sammen med Fagrådet for fisk i Sira. Lenger opp gjelder 2 m³/s ved Regevik om sommeren og 1 m³/s resten av året, og maksimal driftsvannføring i Åna-Sira kraftverk er satt til 390 m³/s.

Kilde: Kgl.res. 27. januar 2023NVE

Hva saken ga i alt, vedtatt 27. januar 2023

  • Minstevannføring: pålagt«Økt minstevannføring i Kvina og i Sira, og i flere sidebekker, lokkeflommer, biotoptiltak, fjerning av krypsiv og sedimenter osv, vil bedre miljøforholdene betydelig.»

Også: lokkeflom.

Les saken hos NVE →

Finså reguleringen

Behandles hos NVE

Agder Energi Produksjon AS · NVE-status: Revisjonsdokument 31. august 2020 · sak 201104124

Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.

I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Under behandling», uten miljømål og fristNVE.

På vegne av krav frå Sirdal kommune opna NVE den 05.03.2013 vilkårsrevisjon for reguleringa av Finsåvassdraget. Agder Energi Produksjon AS (konsesjonæren) har utarbeidet revisjonsdokument, og innarbeida samstundes søknaden om økt slukeevne i Finså kraftverk. …

Les saken hos NVE →

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .

Gassovermetning

23 av 35 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Seks av dem står i høyeste kategori, men ingen av dem har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

Kraftverkene, ett for ett23 vurderte verk, 6 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Fossekallen
trolig kaplanturbin · 200 kW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv9,8 km
Tonstad
francisturbin · 960 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 9 av 9
i innsjø, magasin eller sjø13 km
fra kraftverkets utløp
Nedre Neset
francisturbin · 2,6 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i elv13 km
fra kraftverkets utløp
Virak
francisturbin · 1,4 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i innsjø, magasin eller sjø17 km
Tjørhom
francisturbin · 120 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i innsjø, magasin eller sjø18 km
fra kraftverkets utløp
Oftedal II
francisturbin · 5,0 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i innsjø, magasin eller sjø18 km
fra kraftverkets utløp
Åna-Sira
francisturbin · 150 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elvpå strekningen
Drivdal
francisturbin · 2,3 MW
Moderati innsjø, magasin eller sjø4,6 km
Brekkebekken
francis- og peltonturbin · 472 kW
Moderati elv5,6 km
Løgjen
kaplanturbin · 570 kW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv6,6 km
Åvedal
francisturbin · 250 kW
Moderati innsjø, magasin eller sjø7,9 km
Gursli
francis- og peltonturbin · 215 kW
Moderati elv7,9 km
Duge
francisturbin · 200 MW
Moderat
klasse 4 av 9
i innsjø, magasin eller sjø11 km
fra kraftverkets utløp
Haukland
francisturbin · 4,9 MW
Moderat
klasse 4 av 9
i elv11 km
fra kraftverkets utløp
Finså
francisturbin · 23 MW
Moderat
klasse 4 av 9
i innsjø, magasin eller sjø12 km
Kvinen
francisturbin · 80 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Indre Fossen
peltonturbin · 36 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elv5,7 km
Rusdalsåni
peltonturbin · 5,5 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv10 km
fra kraftverkets utløp
Biskopstien
peltonturbin · 40 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elv13 km
Østre Neset
peltonturbin · 1,6 MW
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø14 km
fra kraftverkets utløp
Vestre Neset
peltonturbin · 1,5 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø14 km
fra kraftverkets utløp
Oftedal I
peltonturbin · 3,0 MW
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø17 km
fra kraftverkets utløp
Skibeli
peltonturbin · 30 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elv19 km
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Økologisk potensialModerat potensial
MiljømålGodt potensial
Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Sira - Lundevatn til Ånafjorden (026-691-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

HelvetesfossenFoss · laks · 0,9 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Sira

SireånaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1967–2014. Flest i 1967, med én rapport.
19701980199020002010
Bestand og overvåking1
Status for ål i Siravassdraget2014NINA rapport 974 · Eva Bonsak Thorstad m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Vannkraft og vannføring4
Laksen tilbake til Sira og Moisåna?2013SINTEF Energi. Rapport · Hans-Petter Fjeldstad · Nasjonalt vitenarkiv
Vilt- og fiskeribiologiske forundersøkelser vedrørende Sira-Kvina's 5.byggetrinn1976Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk ; 1976:8 · Tor Bertel Gunnerød · Nasjonalbiblioteket
Sira - Kvina : utbyggingens virkninger på ørretfisket. II : Sirdalsvatn - Lundevatn m.m1967[s.n.] · Kjell W. Jensen · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge
Kalking og vannkjemi1
Kalkingsplan for lakseførende strekning av Sireåna i Vest-Agder2012NIVA-rapport 6329 · T. Haraldstad m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv

6 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Sira med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

SokndalselvaLØRFedaelvaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.