Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Sira
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 31. august · ikke åpnet for sjøørret.
Tilstand
Vi har ikke grunnlag for å gi en vurdering av beskatning for denne bestanden.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 23 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Sira munner ut i sjøen i Sokndal kommune, Agder. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Flekkefjord kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 130 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 2,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 22. april til 1. juni, med halve årskullet ute 9. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Den opprinnelige laksebestanden døde ut av forsuring på 1970-tallet. Vassdraget er ett av de 24 laksevassdragene staten kalker mot forsuringMiljødir. Hva forsuringen gjorde med bestandene, og hva kalkingen holder oppe, står på .
Gytebestandsmålet er 163 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2020, kom det rundt 170 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 94 % av måletVRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 57 kg laks i elva, og 6 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 130 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 46 % av arealet snaumark, 41 % skog, 7 % bebygd areal og samferdsel og 5 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 453 innsjøer over fem hektar; den største er Svartevatnet på 31 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 306 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 94 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- 40–75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL vurderte ikke måloppnåelsen i 2025: med så lave fangster, og slik den anadrome strekningen er, fant VRL det ikke forsvarligVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Sira i 2020. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Sira
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra SiraHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Sira i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,1 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Sira beregnet å produsere rundt 7 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 10 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 10 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 18 | |
| 2023 | 3 | −83 % |
| 2025 | 2 | −33 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juli–31. august. Ikke åpnet for sjøørret.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Agderkysten
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, SiraFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, RogalandForskrift 29. april 2004 nr. 694 · Fylkesmannen i Rogaland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Agderkysten · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Sira løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, ikke åpnet for sjøørret. Lakseregisteret oppgir grunnen: svært lavt høstbart overskudd.
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Sira: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Sira står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Sira».
Innanfor ei line tvers over fjorden der den er på det smalaste ved Løyningshammaren, ca. 2 km frå munningen av Logsbekken.
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Flekkefjord. Vedlegget fører kommunene i Agder under forvaltningsregionen Agderkysten.
AgderkystenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Agder, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 233 kg | 128 kg | −45 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Flekkefjord kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 888 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg.
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 1971 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av og inn i vassdraget
- 4 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 96 %Blir i vassdraget
De 149 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Kvina og når sjøen derfra.
Vassdraget får samtidig 575 mill. m³ i året inn fra Kvina. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Solhom ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Tre anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, én dam og ett inntakspunktNVE.
Til sammen ligger 1,4 km av den anadrome strekningen — 45 % av 3,1 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 2,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettTre anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
36 reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Svartevatn (1 400 mill. m³), Gravatn (340 mill. m³) og Dam Kilen (318 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller 41 magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 1,4 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 205 anlegg i drift i vassdraget: 35 kraftverk, 69 dammer, 41 magasiner og 60 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 1 588 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1949. De største er Tonstad (960 MW), Duge (200 MW) og Åna-Sira (150 MW). Sju av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
25 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i tretten ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er bekk fra Listøltjørni, elv fra Falketjørnene, Moisåni, Finsåni og EspetveitåniNVE. Ti står i hovedløpet selv.
Seks av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ett205 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
og 1 til — kartlaget viser dem.
Dammer
og 44 til — kartlaget viser dem.
Inntakspunkter
og 35 til — kartlaget viser dem.
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 205 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved nitten stasjoner, lengst ved Langhølen i Sira (fra 1968) og vanntemperatur ved åtte stasjoner, lengst ved Sira ndf. Sirdalsvatnet i Sira (fra 1986)NVE.
Målepunktene, ett for ett47 stasjoner, 29 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Langhølen i Sira | vannføring, vannstand | fra 1968 |
| Sandvatn i Espetveitåni | vannføring, vannstand | fra 1970 |
| Årdal i Moisåni | vannføring, vannstand | fra 1970 |
| Deg | vannføring, vannstand | fra 1971 |
| Holmavatn i Storvassåni | vannføring, vannstand | fra 1981 |
| Sira ndf. Sirdalsvatnet i Sira | vanntemperatur | fra 1986 |
| Sira ovf. Sirdalsvatnet i Sira | vanntemperatur | fra 1986 |
| Bjørnestadvatn i Bjørnestadbekken | vannstand | fra 1992 |
| Furevatn i Finsåni | vannstand | fra 1992 |
| Kulivatn2 i Finsåni | vannstand | fra 1992 |
| Lindvatn i Lindåni | vannstand | fra 1992 |
| Nespervatn i Finsåni | vannstand | fra 1992 |
| Gravatn i Gravassåni | vannstand | fra 1994 |
| Lundevatn i Sira | vannstand | fra 1994 |
| Ousdalsvatn i Ausdalsåni | vannstand | fra 1994 |
| Sirdalsvatn i Sira | vannstand | fra 1994 |
| Svartevatn i Sira | vannstand | fra 1994 |
| Tjørhom i Sira | vannstand | fra 1994 |
| Tonstad kraftstasjon i Sira | vanntemperatur | 1968–1999 |
| Jogla | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1999 |
| Kvernfossen i Moisåni | vannstand | fra 2000 |
| Marevatn i Maråna | vannstand | fra 2014 |
| Osmundsåna i Åsmundsåni | vannstand | fra 2014 |
| Stigansåna i Stigansåni | vannstand | fra 2014 |
| Gilevatn i Brekkebekken | vannstand | – |
| Skårstemvatn i Brekkebekken | vannstand | – |
| Stemmevatn i Hauklandsbekken | vannstand | – |
| Stølsvatn i Hauklandsbekken | vannstand | – |
| Åna-Sira kraftverk i Sira | vannføring | – |
| Lindeland i Sira | vannføring, vannstand | 1913–1971 · nedlagt |
| Fidjelandsvatn i Sira | vannføring, vannstand | 1919–1972 · nedlagt |
| Valevatn i Deg | vannføring, vannstand | 1924–1968 · nedlagt |
| Liland i Lilandsåni | vannføring, vannstand | 1933–1971 · nedlagt |
| Tonstad i Sira | vannføring, vannstand | 1969–1995 · nedlagt |
| Storstein i Sira | vannføring, vannstand | 1988–2009 · nedlagt |
| Svartevatn i Sira | vannføring, vannstand | 1958–1975 · nedlagt |
| Åna-Sira kraftstasjon i Sira | vanntemperatur | 2000–2012 · nedlagt |
| Ortevatn i Sira | vannstand | 1913–1924 · nedlagt |
| Sirekrok i Sira | vannføring, vannstand | 1960–1968 · nedlagt |
| Åna ndf. Lundevatnet i Sira | vanntemperatur | 1966–1971 · nedlagt |
| Djupevatn i Storvassåni | vannstand | 1976–1979 · nedlagt |
| Djupevatn i Sira | vannføring, vannstand | 1978–1981 · nedlagt |
| Drivdal i elv fra Åvedalsvatne | vannføring, vannstand | 1996–1999 · nedlagt |
| Lundevatn i Sira | vannføring, vannstand | nedlagt |
| Sirdalsvatn i Sira | vannføring, vannstand | nedlagt |
| Tjørhom kraftstasjon i bekk fra Listøltjørn | vanntemperatur | 1986 · nedlagt |
| Yksnedalsåni ndf. Yksnedalsvatnet i Yksnedalsåni | vanntemperatur | 2000 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 47 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men én annen del av nedbørfeltet er vernetNVE:
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
To saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Sira-Kvina
RevidertSira Kvina Kraftselskap · NVE-status: Revidert konsesjon 27. januar 2023 · sak 201001316
Hva vilkårsrevisjonen ga i Sira · vannslipp pålagt her
På den anadrome delen av Sira skal det slippes 1,5 m³/s fra Lundevatnet hele året, målt ved Langhølen, og i fiskeoppgangsperioden juli–september tre lokkeflommer opp mot 5 m³/s med to døgns varighet hver. Rammene for lokkeflommene lages av Sira-Kvina kraftselskap sammen med Fagrådet for fisk i Sira. Lenger opp gjelder 2 m³/s ved Regevik om sommeren og 1 m³/s resten av året, og maksimal driftsvannføring i Åna-Sira kraftverk er satt til 390 m³/s.
Hva saken ga i alt, vedtatt 27. januar 2023
- Minstevannføring: pålagt«Økt minstevannføring i Kvina og i Sira, og i flere sidebekker, lokkeflommer, biotoptiltak, fjerning av krypsiv og sedimenter osv, vil bedre miljøforholdene betydelig.»
Også: lokkeflom.
Finså reguleringen
Behandles hos NVEAgder Energi Produksjon AS · NVE-status: Revisjonsdokument 31. august 2020 · sak 201104124
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Under behandling», uten miljømål og fristNVE.
På vegne av krav frå Sirdal kommune opna NVE den 05.03.2013 vilkårsrevisjon for reguleringa av Finsåvassdraget. Agder Energi Produksjon AS (konsesjonæren) har utarbeidet revisjonsdokument, og innarbeida samstundes søknaden om økt slukeevne i Finså kraftverk. …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .
Gassovermetning
23 av 35 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Seks av dem står i høyeste kategori, men ingen av dem har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.
Kraftverkene, ett for ett23 vurderte verk, 6 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Fossekallen trolig kaplanturbin · 200 kW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 9,8 km |
| Tonstad francisturbin · 960 MW · bekkeinntak | Høy klasse 9 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 13 km fra kraftverkets utløp |
| Nedre Neset francisturbin · 2,6 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i elv | 13 km fra kraftverkets utløp |
| Virak francisturbin · 1,4 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 17 km |
| Tjørhom francisturbin · 120 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 18 km fra kraftverkets utløp |
| Oftedal II francisturbin · 5,0 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 18 km fra kraftverkets utløp |
| Åna-Sira francisturbin · 150 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
| Drivdal francisturbin · 2,3 MW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | 4,6 km |
| Brekkebekken francis- og peltonturbin · 472 kW | Moderat | i elv | 5,6 km |
| Løgjen kaplanturbin · 570 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 6,6 km |
| Åvedal francisturbin · 250 kW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | 7,9 km |
| Gursli francis- og peltonturbin · 215 kW | Moderat | i elv | 7,9 km |
| Duge francisturbin · 200 MW | Moderat klasse 4 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 11 km fra kraftverkets utløp |
| Haukland francisturbin · 4,9 MW | Moderat klasse 4 av 9 | i elv | 11 km fra kraftverkets utløp |
| Finså francisturbin · 23 MW | Moderat klasse 4 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 12 km |
| Kvinen francisturbin · 80 MW | Moderat klasse 3 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Indre Fossen peltonturbin · 36 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 5,7 km |
| Rusdalsåni peltonturbin · 5,5 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 10 km fra kraftverkets utløp |
| Biskopstien peltonturbin · 40 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 13 km |
| Østre Neset peltonturbin · 1,6 MW | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 14 km fra kraftverkets utløp |
| Vestre Neset peltonturbin · 1,5 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 14 km fra kraftverkets utløp |
| Oftedal I peltonturbin · 3,0 MW | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 17 km fra kraftverkets utløp |
| Skibeli peltonturbin · 30 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 19 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforekomsten heter Sira - Lundevatn til Ånafjorden (026-691-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Sira
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Vannkraft og vannføring4
Kalking og vannkjemi1
6 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.