Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Tilstand
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Kort om vassdraget og bestanden
Fedaelva munner ut i sjøen i Kvinesdal kommune, Agder. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 12 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 7,3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.
Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 76 % av arealet skog, 10 % bebygd areal og samferdsel og 10 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger 49 innsjøer over fem hektar; den største er Kongevollvatnet på 3,3 km², som er regulert som magasinNVE.
Påvirkning på sjøørreten i Fedaelva
Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.
Fiskeregler
- ElvaIkke åpnetFra grense elv–sjø og opp
Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Alt fiske er forbudt i fredningssonen, med unntakene i § 1.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Agderkysten
Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg II · Lovdata
- Lakseregisteret, FedaelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredningssoner ved utløpet av vassdrag med laks eller sjøaure, Vest-AgderForskrift 13. februar 2004 nr. 387 · Fylkesmannen i Vest-Agder · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Agderkysten · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøvelse av fisket etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Ikke åpnet for fiskeFedaelva er ikke åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Grunnen
- Andre årsaker (ikke spesifisert); manglende kunnskap om bestandstatus — Lakseregisterets egen begrunnelse.
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Fedaelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Fedaelva står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i fredningssonen, med unntakene i § 1 i forskrift 13. februar 2004 nr. 387.
Fylkesmannen i Vest-Agder har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 13. februar 2004 nr. 387 om fredningssoner ved utløpet av vassdrag med laks eller sjøaure, Vest-Agder. Forskriften fører sonen under navnet «Kvina og Feda».
Fellessone for to vassdragKoordinatene er oppgitt med 10 meters oppløsning
Forskrift 13. februar 2004 nr. 387 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Kvinesdal. Vedlegget fører kommunene i Agder under forvaltningsregionen Agderkysten.
AgderkystenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres
Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Agder, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.
Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .
Fangst
Elvefangst 2025SSB
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Kvinesdal kommune i 2025SSB
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Vannkraft
Fedaelva er gjennomregulert. Nedbørfeltet er 206 km², og i et normalår renner 376 millioner kubikkmeter vann ut av det. 93 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til moderat effekt på sjøørretenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
To av de tre vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1951 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Kraftverkene og vannet
- 93 %Gjennom kraftverk og ut igjen
- 7 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon
Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold. Det magasinene endrer, er når vannet kommer og hvilken temperatur det har.
Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 93 % av vannet, betyr ikke at 93 % er borte fra elva.
Anleggene
NVEs kartlag plasserer 11 anlegg i drift i vassdraget: 2 kraftverk, 5 dammer, 3 magasiner og 1 inntakspunktNVE. Kraftverkene yter til sammen 9,4 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1948. Det er Høylandsfoss (6,6 MW) og Frøytlandsfoss (2,8 MW). Ti av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Begge kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.
Anleggene, ett for ettElleve anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 11 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved én stasjon og vanntemperatur ved én stasjonNVE. Lengst tilbake går Refsti i Fedaelva, som har begge deler fra 1922.
Målepunktene, ett for ettFire stasjoner, 3 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
Tabellen kan rulles sidelengs.
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 4 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
NVEs kartlag over revisjonsområder har ingen vilkårsrevisjon for dette vassdraget. I hele landet har kartlaget 81 slike sakerNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Fedaelva berører 3 vannforekomster, til sammen 8 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de tre vannforekomstene i tabellen er tre dårligere enn god, og tre står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst.
Vandringshindre
Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Ett av dem er menneskeskapt og har en farget kant.
Hvordan kulverter og andre stengsler under vei og jernbane stenger elva, og hva som skal til for å åpne dem igjen, står på .
To av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir