Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Imselva (Sandnes)

Rogaland · · vassdragsnummer 029.2Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret.

Tilstand

God/Svært god
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod/Svært god
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Største påvirkningerVRL
Annen vannbrukLitenLakselusLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning1 km
Nedbørfelt127 km² · Imselva
Hovedløp, kilde til hav33,4 km
Middelvannføring6 m³/s
Vernet vassdragImselva · Verneplan II (1980)
Utbygd for vannkraftJa · 1 kraftverk · 2,0 MW · fra 1998
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vandringshindre1
Vassdragsnummer029.2Z
ProduksjonsområdePO2
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks og sjøørret
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Rogaland
VannregionRogaland
VannområdeJæren
VannregionmyndighetRogaland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Imselva munner ut i sjøen i Sandnes kommune, Rogaland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 6 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 1 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 47 % av arealet skog, 37 % jordbruksareal, 9 % bebygd areal og samferdsel og 7 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 21 innsjøer over fem hektar; den største er Lutsivatnet på 4,2 km²NVE.

Påvirkning på laksen i Imselva (Sandnes)

Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Imselva (Sandnes) er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Alt fiske forbudt hele året, også fra land.

  4. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.

  5. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Ryfylkefjordene.

  6. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Indre Rogaland

    Kilenot og lakseverp, 15. juli til 4. august. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Kilenot, Indre Rogaland man. kl. 18–fre. kl. 18
15.7–4.8
Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Imselva (Sandnes) er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Andre årsaker (ikke spesifisert); svært lavt høstbart overskudd — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks og sjøørret.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Imselva (Sandnes): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, to munningsfredningssoner utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Imselva (Sandnes) står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen — 1 av 2

Gjelder herAlt fiske forbode heile året

I hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.

Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 1 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Imsa».

Innafor ei line frå ytste punktet på Ims kai til eit punkt på sørsida av vågen 1,5 m aust for austre hjørne av gnr. 86 bnr. 34.

Forskriften oppgir ingen koordinater for denne sonen. Grensen er beskrevet med stedsnavn, og sonen er derfor ikke tegnet i kartet. Sonen gjelder likevel.

Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →

Munningsfredningssonen — 2 av 2

Gjelder her

Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.

Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694. Forskriften fører sonen under navnet «Imsa».

Innanfor ei line frå Godfarneset i nord til øvste punktet på Skjeggreiholmen, og vidare til Storekleiv i sør.

Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sandnes. Vedlegget fører Sandnes under forvaltningsregionen Indre Rogaland.

Indre RogalandVedlegget oppgir: «15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke.»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Sjølaksefiske i Sandnes kommune i 2025SSB

Laks
2005: 2 4082006: 2 3312007: 9572008: 8102009: 3312010: 4652011: 9972012: 1 0012013: 5792014: 4912015: 6922016: 6392017: 5622018: 9692019: 1 0722020: 1 0022021: 7992022: 5362023: 3382024: 02025: 502
502 kg
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 02020: 02021: 12022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks1 037 kg435 kg−58 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014. Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 190 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold.

Magasinene og årsrytmen i elva

To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Det er Svihusvatn (7 mill. m³) og Skjelbreitjern (2 mill. m³).

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer sju anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, to dammer, to magasiner og to inntakspunkterNVE. Kraftverket er Sviland, som yter 2,0 MW og ble satt i drift i 1998. Ingen av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Det nærmeste ligger 8,0 km unna.

Anleggene, ett for ettSju anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

SvilandSmåkraftverk · 2,0 MW · fra 1998 · utløp i elv · Lyse Kraft DASlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.

Magasiner

SvihusvatnReguleringsmagasin · 7,2 mill. m³ · 4,8 m reguleringshøyde · fra 1909
SkjelbreitjernReguleringsmagasin · 2,0 mill. m³ · 5,8 m reguleringshøyde · fra 1909

Dammer

SvihusvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1909
Skjelbreidtjørn InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1909

Inntakspunkter

SvilandBekkeinntak · fra 1998
SvilandMagasininntak · fra 1998

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Ims i Imselva (1975–1998)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettTre stasjoner, ingen aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Ims i Imselvavannføring, vannstand1975–1998 · nedlagt
Skjelbreivatn i Imselvavannstand1915–1922 · nedlagt
Sviland i Imselvavannstand1915–1917 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

ImselvaVerneplan II (1980) · 127 km² · dekker 94 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Imselva er ført på vassdragets eget nummer, 029.2ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Imselva (Sandnes) berører to vannforekomster, til sammen 1 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 1 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de to vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn godVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
ImsaGod0,00,9
Bekkefelt til Imsvatnet - ImsaGod0,50,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Fiskefelle, Ims forskningsstasjonAnnet · laks · 0,5 km fra utløpet

Hinderet står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1996–2023. Flest i 1996, med én rapport.
200020102020
Bestand og overvåking9
NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2009–202020232018201720162015201420112010NINA rapport · Knut Aanestad Bergesen m.fl. · 8 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Overvåking av laks fra Imsa og Drammenselva1996NINA oppdragsmelding (trykt utg.) · Lars P. Hansen m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Smolt og vandring1
Evaluering av metoder for estimat av smoltproduksjon i laks og sjøaurebestander2009NINA rapport 489 · Torbjørn Forseth m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget

10 rapporter navngir vassdraget. De står i 3 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Imselva (Sandnes) med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.