Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Eiaelva

Rogaland · · vassdragsnummer 031.1Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret.

Tilstand

God/Svært god
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod/Svært god
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Største påvirkningerVRL
Annen vannbrukModeratLakselusLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning5,9 km
Nedbørfelt28 km² · Eidaåna
Hovedløp, kilde til hav9,4 km
Middelvannføring1,8 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 3 kraftverk · 1,8 MW · fra 2001
Anlegg på anadrom strekning1 · 1 kraftverk
Vandringshindre2
Vassdragsnummer031.1Z
ProduksjonsområdePO2
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks og sjøørret
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Rogaland
VannregionRogaland
VannområdeRyfylke
VannregionmyndighetRogaland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Eiaelva munner ut i sjøen i Sandnes kommune, Rogaland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 1,8 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 5,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 52 % av arealet skog, 21 % snaumark, 14 % ferskvann og 13 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger fem innsjøer over fem hektar; den største er Haukalivatnet på 1,7 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Eiaelva

Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Eiaelva er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Indre Rogaland

    Kilenot og lakseverp, 15. juli til 4. august. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Kilenot, Indre Rogaland man. kl. 18–fre. kl. 18
15.7–4.8
Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Eiaelva er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Andre årsaker (ikke spesifisert); manglende kunnskap om bestandstatus — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks og sjøørret.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Eiaelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Eiaelva står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.

Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Eianeelva».

Innanfor ei line frå eit punkt 500 m nord for elvemunningen til eit punkt omlag 500 m vest for elvemunningen.

Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sandnes. Vedlegget fører Sandnes under forvaltningsregionen Indre Rogaland.

Indre RogalandVedlegget oppgir: «15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke.»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Sjølaksefiske i Sandnes kommune i 2025SSB

Laks
2005: 2 4082006: 2 3312007: 9572008: 8102009: 3312010: 4652011: 9972012: 1 0012013: 5792014: 4912015: 6922016: 6392017: 5622018: 9692019: 1 0722020: 1 0022021: 7992022: 5362023: 3382024: 02025: 502
502 kg
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 02020: 02021: 12022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks1 037 kg435 kg−58 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014. Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

To av de fem vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 2001 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 57 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Nedre EianeMikrokraftverk · 40 kW · fra 2002 · utløp i sjøen · peltonturbin

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer åtte anlegg i drift i vassdraget: tre kraftverk og fem inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 1,8 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2001. Det er Haukali (1,7 MW), Vika (99 kW) og Nedre Eiane (40 kW). Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Fire av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Anleggene, ett for ettÅtte anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

Nedre EianeMikrokraftverk · 40 kW · fra 2002 · utløp i sjøen · peltonturbin
HaukaliSmåkraftverk · 1,7 MW · fra 2001 · peltonturbin · Skrudsarkraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
VikaMinikraftverk · 99 kW · fra 2008 · peltonturbin · Øyvind Storm

Inntakspunkter

Nedre EianeBekkeinntak · fra 2002
Nedre EianeBekkeinntak · fra 2002
Nedre EianeBekkeinntak · fra 2002
HaukaliBekkeinntak · fra 2001
VikaBekkeinntak · fra 2008

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Alle tre kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Nedre Eiane
peltonturbin · 40 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv900 m
fra kraftverkets utløp
Haukali
peltonturbin · 1,7 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv1,1 km
Vika
peltonturbin · 99 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø2,6 km
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Eiaelva berører fem vannforekomster, til sammen 5 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de fem vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Eiaåna SMVFGodt potensial0,00,5
Haukalivatnet og Eidavatnet bekkefeltGod0,80,7
Elv i EidadalenGod1,21,6
Elv i Eiadalen bekkefeltGod2,50,7
Haukalivatnet utløpsbekk SMVFGodt potensial2,71,7
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

HaukaliosenFossestryk · laks · 1,5 km fra utløpet
noko usikker plasseringAnnet · laks · 2,4 km fra utløpet

Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.