Fiskebestemmelsene fastsettes i forskrift for flere sesonger av gangen, fordi reguleringsarbeidet er for omfattende til å gjøres hvert år. Forskriftene for vassdrag og for sjø ble fastsatt 15. mars 2021 og gjelder fortsatt, med senere endringer. Mellom hovedreguleringene åpnes det bare for helt nødvendige endringer og for ekstraordinære tiltak i sesongen.Miljødir

Fisketiden i vassdrag skal ligge innenfor denne rammen. Den kan bare fravikes når tre vilkår er oppfylt: vassdraget har spesielt tidlig eller sein oppvandring, forslaget kommer fra lokal forvaltning, og bestanden tåler det. Fisket skal uansett være slutt før fisken endrer atferd i forkant av gytingen.Miljødir

Gjelder faststående redskap: kilenot og lakseverp. Fiske med stang og håndsnøre i sjøen er i utgangspunktet tillatt hele året, men skal begrenses i avgrensede områder der det er behov.Miljødir

Fisketiden er det forvaltningen skrur på for å nå gytebestandsmålet. Der beskatningen må ned og vassdraget ikke har tilfredsstillende lokal forvaltning, er kortere sesong virkemidlet — kvoter forutsetter et lokalt apparat som kan følge dem opp.Miljødir

Døgnkvote per fisker kan brukes i vassdrag med tilfredsstillende organisering. Totalkvote for vassdraget og sesongkvote per fisker forutsetter i tillegg at lokal forvaltning har innført fortløpende fangstrapportering gjennom sesongen. En kvoteordning som ikke er praktisert forsvarlig, skal ikke videreføres. Da kortes sesongen i stedet.Miljødir

Der kunnskapsgrunnlaget om laks, sjøørret eller sjørøye i vassdraget er mangelfullt, skal det i utgangspunktet ikke åpnes for fiske. Unntaket er et svært begrenset fiske som i seg selv gir forvaltningen kunnskap om bestanden.Miljødir

Rådet gir råd om beskatningen av hver laksebestand, og råd på regionnivå for sjøørret, ut fra måloppnåelsen de siste årene. Rådene skal legges til grunn for reguleringen av laksefisket. Der det ikke finnes råd for bestanden, brukes den beste kunnskapen som finnes.

Direktoratet fastsetter retningslinjene reguleringen skal skje innenfor. Utkastet sendes til Sametinget og til russiske fiskerimyndigheter, og drøftes i et møte med berørte aktører nasjonalt før det blir endelig.

I vassdrag med tilfredsstillende organisering kan den lokale forvaltningen selv lage forslaget til fiskeregler. Kommunen og sportsfiskeinteressene skal få si sitt, men det er rettighetshaverne som bestemmer hva forslaget blir.

Statsforvalteren veileder lokal forvaltning i å fylle ut det fastsatte skjemaet, og sender forslagene videre. Mener statsforvalteren at et lokalt forslag strider mot retningslinjene, skal det begrunnes i oversendingen.

Direktoratet lager forslag til regulering i elv og sjø under ett, og sender det på høring i tre måneder. Sametinget får gi innspill før høringen, og forslaget sendes ut med Sametingets merknader vedlagt.

Ved endringer i Nord-Troms og Finnmark konsulteres Sametinget om innstillingen. I sjøsamiske områder skal reguleringen også vurderes mot artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og mot ILO-konvensjon 169, og direktoratet skal omtale den vurderingen i høringen.

Forslaget går til Klima- og miljødepartementet før vedtak. Et lokalt forslag skal legges til grunn for det endelige vedtaket så lenge det ikke er i strid med retningslinjene — det er der myndigheten i praksis ligger.

Midt i sesongen anslår rettighetshaverne hvor stor gytebestanden ser ut til å bli. Anslaget bygger på fangstene så langt, som føres i et regneark laget for den enkelte elva. Der elva har fisketeller, kommer tellingene i tillegg, og underveis kommer NINAs regionvise vurderinger av innsiget. Tiltakene er avtalt med statsforvalteren på forhånd og settes i verk av lokal forvaltning selv.NINA

Blir gytebestanden anslått til mellom 90 og 130 % av gytebestandsmålet, kreves ingen tiltak. Mellom 50 og 90 % skal beskatningen reduseres resten av sesongen. Under 50 % skal den opphøre umiddelbart. Over 130 % — 150 % for bestander med færre enn 500 oppvandrende voksne — kan fisketrykket økes, men sesongen kan ikke forlenges ut over 31. august.Lovdata

Planene avtales mellom det enkelte forvaltningslaget og statsforvalteren, og de færreste av dem er publisert. Orklas er det. Styret møtes 15. eller 16. juni til bestandsvurdering og 1. eller 2. juli til midtsesongevaluering. Er utfallet uklart, kan det holdes et ekstra møte i uke 28, og tiltakene gjelder fra 3. juli. Mellom 50 og 90 % måloppnåelse fredes all hunnlaks. Under 50 % opphører all beskatning umiddelbart. Over 130 % utvides sesongkvoten fra to til tre laks, og gjenutsettingskvoten fra 20 til 30. Terskelverdiene er forskriftens, tiltakene er elvas egne.Orkla

Er lakseinnsiget til og med uke 27 rundt halvparten av gjennomsnittsfangsten for årene reguleringen bygger på, eller lavere, skal det vedtas tiltak som begrenser fisket i sjø og elv den sesongen. Tiltakene følger prosedyrer som er avtalt på forhånd. Ordningen gjelder større regioner og kommer i tillegg til midtsesongevalueringen i den enkelte elva.Miljødir

Miljødirektoratet kan med øyeblikkelig virkning forlenge eller stoppe fisket når vannføringen eller andre særlige forhold tilsier det. Særlige vær- og oppvandringsforhold alene er derimot ikke grunn til å endre forskriftene.Lovdata

Fiskebestemmelsene for sjøørret og sjørøye skal vurderes for seg. Kravene er de samme som for laks, selv om det faglige grunnlaget er svakere og ingen av de to artene har gytebestandsmål. Der det lar seg gjøre, skal det likevel vurderes om det er nok gytefisk.

Er tilstanden god for sjøørret eller sjørøye, kan det åpnes for fiske etter dem selv om laksefisket er stengt. Er det motsatt — dårlig tilstand for sjøørret eller sjørøye, men åpen laksesesong — gjelder gjenutsettingspåbud for den arten, og reglene skal utformes slik at bifangsten blir minst mulig.

Sjørøya går i stim i sjøen, vandrer opp svært konsentrert og samler seg i kulper i vassdraget. Reguleringen skal ta hensyn til det både i elv og i sjø.

Innføres det spesielle restriksjoner i en elv, skal det også innføres restriksjoner i sjøfisket i områdene omkring: utsettingspåbud for sjøørret og sjørøye, og en vurdering av innstramming i munningsområdene og av nedsenkingspåbud for alle maskevidder.