Tilstand

VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: Skjønnsmessig klassifiseringVRL

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Vosso kommer fra TvildemoenSNL og munner ut i Bolstadfjorden ved Bolstadøyri i Voss kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 109 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Fjordene rundt OsterøyLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 50 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. VRL skriver at bestanden brøt sammen på slutten av 1980-tallet, og at gytebestanden var svært liten gjennom 1990- og 2000-tallet. Genetiske analyser tilsier ifølge VRL at et høyt innslag av rømt oppdrettslaks i den fåtallige gytebestanden førte til at den opprinnelige bestanden ble erstattet av en bestand påvirket av rømt oppdrettslaks. Med genbankmateriale samlet inn fra slutten av 1980-tallet ble det satt i gang en redningsaksjon for å reetablere Vossolaksen, og i 2009–2013 ble det årlig slept ut om lag 100 000 ettårige, kultiverte smolt fra rogn i genbankenVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 27. april til 6. juni, med halve årskullet ute 14. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Gytebestandsmålet er 2 110 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 15 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 330 kg hunnlaks (2004–2008), av de fem siste 1 200 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det ikke registrert fangst av laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 41 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 59 % av arealet skog, 18 % ferskvann, 14 % jordbruksareal og 7 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 124 innsjøer over fem hektar; den største er Vangsvatnet på 7,7 km²NVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Påvirkning på laksen i Vosso

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra VossoHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Vosso i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 18,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 24,7 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Vosso beregnet å produsere rundt 76 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 14 000 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 19 000 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Endret siden 2023: fra Dårlig til Svært dårlig. Nye prøver fra 2019, 2023 og 2024 gir rød samleprøve.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vassdraget inngår i overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.

Programmet vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske for sjøørret 15. juli–31. august. Ikke åpnet for laks.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   14 km ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

• Fiske kun i Teigdalselva

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

To av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1969 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) skriver om laksesmolten her: «Ut fra en samlet vurdering basert på endringer i vannføring og vannkvalitet har smoltproduksjonen trolig blitt redusert med inntil 15 % etter regulering.»VRL I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet både fra mindre elvebunn under vann og fra endret temperatur, is og vannføring satt til liten effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av og inn i vassdraget

De 226 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Daleelva og når sjøen derfra.

Vassdraget får samtidig 426 mill. m³ i året inn utenfra: 309 mill. m³ fra Ekso og 117 fra Moelva (Modalselva). Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Hodnaberg og Kaldestad ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

27 anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: elleve kraftverk, seks dammer og ti inntakspunkterNVE.

Til sammen ligger 6,5 km av den anadrome strekningen — 7 % av 91,8 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 50 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

Seks reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Holskardvatn (237 mill. m³), Askjelldalsvatn (87 mill. m³) og Volavatn (57 mill. m³). Holskardvatn og Askjelldalsvatn ligger i et annet nedbørfelt og tømmes gjennom Evanger.

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 6,5 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 93 anlegg i drift i vassdraget: 21 kraftverk, 29 dammer, seks magasiner og 37 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 416 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1933. De største er Evanger (330 MW), Oksebotn (11 MW) og Tverrelvi (10,0 MW). 54 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Atten av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i fjorten ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Teigdalselvi, Tverrelvi, Vangjolo, Vossedalselvi og SagelviNVE. Tre står i hovedløpet selv.

Sju av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved femten stasjoner, lengst ved Bulken (Vangsvatnet) i Vossovassdraget (fra 1892) og vanntemperatur ved seksten stasjoner, lengst ved Slondalsvatn i Kvannjolo (fra 1983)NVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

To saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Vosso står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

To kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.

Femten av 21 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Tre av dem står i høyeste kategori, og to har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Rognsfossen (på strekningen) og Syrifossen (2,0 km).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Vosso berører 29 vannforekomster, til sammen 68 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 50 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er sju dårligere enn god, og åtte står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

Rettighetshavere i Vosso

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

57 rapporter navngir vassdraget. De står i 47 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Vosso med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten