Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Tista (del av Haldenvassdraget)

Østfold · · vassdragsnummer 001.Z
Registrert bestand av sjøørret

Utenom fisketiden for sjøørret nåFisketiden er 22. juni til 15. september · utenom fisketiden for laks.

Tilstand

Dårlig
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 19 opplysninger
Sjøørret
Største påvirkningerVRL
VannkraftreguleringStorArealinngrepModeratFangstpåvirkningLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning4 km
Nedbørfelt1 584 km² · Haldenvassdraget
Hovedløp, kilde til hav149,2 km
Middelvannføring25 m³/s
Vernet vassdragHaldenvassdraget (Tista) · Utvidelse/supplering
Utbygd for vannkraftJa · 6 kraftverk · 33 MW · fra 1915
Anlegg på anadrom strekningIkke målt · strekningen er ikke kartlagt
Vassdragsnummer001.Z
ProduksjonsområdePO1
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
VannregionGlomma
VannområdeHaldenvassdraget
VannregionmyndighetØstfold fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Kort om vassdraget og bestanden

Tista munner ut i sjøen i Halden kommune, Østfold. Nedbørfeltet strekker seg så vidt inn i SverigeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 25 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 4 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

Den anadrome strekningen i dette vassdraget er ikke kartlagt i Miljødirektoratets åpne datasettMiljødir. Elva står i kartet slik NVEs elvenett fører denNVE, men uten farget strekning: løpet sier hvor elva renner, ikke hvor langt opp fisken går.

Innenfor en kilometer fra utløpet er 59 % av arealet bebygd areal og samferdsel, 31 % skog og 6 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 170 innsjøer over fem hektar; den største er Rødenessjøen på 16 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på sjøørreten i Tista (del av Haldenvassdraget)

Stor effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer for sjøørret, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen av lakselus bygger på smittepress beregnet for 2012–2020.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 22. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 22. juni–15. september.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1,2 km fra grense elv–sjø ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk, innlandsfisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 — og de er ulike innenfor og utenfor de hundre meterne.

  4. Stang i sjøen
    Stengt nå
    Utenfor sonene ved munningen

    Iddefjorden og Svinesund har egen forskrift: stang og håndsnøre etter laks og ørret bare fra 1. juni til 31. august (§ 4).

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Østlandet

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks og sjøørret Fisketid i elva
22.6–15.9
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenSvinesund og Iddefjorden
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Tista (del av Haldenvassdraget) løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 22.06–15.09
  • Sjøørret: 22.06–15.09

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Tista (del av Haldenvassdraget): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Tista (del av Haldenvassdraget) står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk, innlandsfisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 3. februar 2026 nr. 133 — og de er ulike innenfor og utenfor de hundre meterne.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 3. februar 2026 nr. 133 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som sone 27. Forskriften fører sonen under navnet «Tista» og oppgir den til 1,2 km fra grense elv–sjø.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i luftlinje (meter) fra grense elv–sjø til yttergrensen.»

Halden

Forskrift 3. februar 2026 nr. 133 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Halden. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.

ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjøørretkg
2005: 02006: 32007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 72016: 02017: 02018: 02019: 02020: 22021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Sjøørret0,3 kg0 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Halden kommune i 2025SSB

Sjøørret
2005: 02006: 32007: 82008: 202009: 102010: 02011: 82012: 22013: 42014: 02015: 82016: 52017: 42018: 02019: 22020: ingen tall2021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Sjøørret5,5 kg0 kgsmå tall
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på sjøørretenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

VRL oppgir 1955 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 795 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE. Mellom hvert inntak og utløp ligger likevel en strekning med mindre vann, og om den ligger på den anadrome delen, kan ikke avgjøres her.

Magasinene og årsrytmen i elva

Ni reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Are-Asperen (25 mill. m³), Sitten (22 mill. m³) og Øgderen (19 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller tretten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vannkraftanleggene i vassdraget

NVEs kartlag plasserer 51 anlegg i drift i vassdraget: seks kraftverk, 26 dammer, tretten magasiner og seks inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 33 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1915. De største er Tistedalsfoss (20 MW), Brekke (8,0 MW) og Skonningsfoss (2,4 MW). Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning i Miljødirektoratets kartlag, og avstanden er derfor ikke regnet ut.

Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i MjermaNVE. Fem står i hovedløpet selv.

Anleggene, ett for ett51 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Kraftverk

TistedalsfossVannkraftverk · 20 MW · fra 1955 · utløp i elv · francisturbin · Halden Kraftproduksjon AS
SkonningsfossSmåkraftverk · 2,4 MW · fra 1997 · kaplanturbin · Halden Kraftproduksjon AS
BrekkeSmåkraftverk · 8,0 MW · fra 1924 · francisturbin · Østfold Energi AS
LundsfossMinikraftverk · 700 kW · fra 1915 · francisturbin · Lundsfoss Kraftstasjon AS
ØrjeSmåkraftverk · 1,8 MW · fra 1942 · trolig kaplanturbin · Østfold Energi AS
StrømsfossMinikraftverk · 500 kW · fra 1994 · francis- og kaplanturbin · Nordsiden Kraft AS

Magasiner

HolevannOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1898
Store ErtevatnReguleringsmagasin · 18 mill. m³ · 4,0 m reguleringshøyde · fra 1928
TrollsnesOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1928
FemsjøenReguleringsmagasin · 11 mill. m³ · 1,0 m reguleringshøyde · fra 1939
Are-AsperenReguleringsmagasin · 25 mill. m³ · 1,0 m reguleringshøyde · fra 1925
ØgderenReguleringsmagasin · 19 mill. m³ · 1,4 m reguleringshøyde · fra 1929
BjørkelangenReguleringsmagasin · 4,8 mill. m³ · 1,4 m reguleringshøyde · fra 1959
ØymarksjøenReguleringsmagasin · 13 mill. m³ · 1,0 m reguleringshøyde · fra 1931
LangtjernOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1921
HallangenOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1890
MjermenReguleringsmagasin · 8,3 mill. m³ · 1,3 m reguleringshøyde · fra 1850
SittenReguleringsmagasin · 22 mill. m³ · 2,1 m reguleringshøyde · fra 1894
RødenessjøenReguleringsmagasin · 16 mill. m³ · vannstandene i registeret er ugyldige · fra 1894

Dammer

HolevannDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1898
SvanedammenDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1939
DeledammenDam i elv · hoveddam · fra 1906
SkonningsfossDam i elv · hoveddam · fra 1900
Store ErteDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1928
PorsnesDam i elv · hoveddam · fra 1900
BrekkeDam i elv · hoveddam · fra 1924
TrollnesDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1928
Øgdern HemnesDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1929
DaltorpsfossDam i elv · hoveddam · fra 1928
LundsfossDam i elv · hoveddam · fra 1915
GrastjerndammenDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
MidtskogdammenDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
ØrjeDam ved inntaksmagasin · hoveddam · fra 1894
HaretonDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1900
StrømsfossDam i elv · hoveddam · fra 1931
KolstadfossDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1894
Bøen HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1850
Hallangen HoveddamDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1890
LangtjernDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1921
DamtjernDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
Hallangen SekundærdamDam ved oppdemt eller senket innsjø · sperredam · fra 1890
Bøen SidedamDam ved oppdemt eller senket innsjø · sperredam · fra 1850
Strømsfoss kraftverksinntakDam i elv · inntaksdam
Damtjerndammen SøndreDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam

og 1 til — kartlaget viser dem.

Inntakspunkter

TistedalsfossInntakspunkt · fra 1955
SkonningsfossBekkeinntak · fra 1997
BrekkeBekkeinntak · fra 1924
LundsfossInntakspunkt · fra 1915
StrømsfossBekkeinntak · fra 1994
ØrjeMagasininntak · fra 1942

De 51 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved sju stasjoner, lengst ved Tistedalsfoss i Haldenvassdraget (fra 1963) og vanntemperatur ved seks stasjoner, lengst ved Lierelv i Haldenvassdraget (fra 2010)NVE.

Målepunktene, ett for ett31 stasjoner, fjorten aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Aspern og Ara i Haldenvassdragetvannstandfra 1939
Femsjø i Haldenvassdragetvannstandfra 1939
Rødenessjøen i Haldenvassdragetvannstandfra 1939
Øymarksjø i Haldenvassdragetvannstandfra 1939
Brekke i Haldenvassdragetvannføringfra 1963
Setten i Mjermavannstandfra 1963
Store Erte i Ganerødelvavannstandfra 1963
Tistedalsfoss i Haldenvassdragetvannføringfra 1963
Øgderen i Hemneselvavannstandfra 1963
Ørje i Haldenvassdragetvannføringfra 1963
Mjermen i Mjermavannstandfra 1963
Lierelv i Haldenvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 2010
Lognselva i Haldenvassdragetvannstand, vanntemperaturfra 2021
Bjørkelangen i Haldenvassdragetvannstandfra 2023
Bjørkelangen utløp i Haldenvassdragetvannstand1963–2023 · nedlagt
Øgderen ndf. i Hemneselvavannstand1931–1963 · nedlagt
Strømfoss ovf. i Haldenvassdragetvannstand1852–1873 · nedlagt
Strømsfoss ndf. i Haldenvassdragetvannstand1852–1873 · nedlagt
Berg i Riserelvavannføring, vannstand, vanntemperatur1991–2005 · nedlagt
Kinn i Haldenvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperatur1992–2005 · nedlagt
Ørjefoss ndf. i Haldenvassdragetvannstand1861–1873 · nedlagt
Ørjefoss ovf. i Haldenvassdragetvannstand1861–1873 · nedlagt
Skulerudvatn i Haldenvassdragetvannstand1851–1858 · nedlagt
Verket i Mjermavannføring, vannstand1992–1999 · nedlagt
Fosserfoss ndf. i Haldenvassdragetvannstand1873–1878 · nedlagt
Fosserfoss ovf. i Haldenvassdragetvannstand1873–1878 · nedlagt
Naddum bru i Haldenvassdragetvannstand1852–1857 · nedlagt
Brekke i Haldenvassdragetvannstand1851–1853 · nedlagt
Skotberg bru i Haldenvassdragetvannstand1851–1853 · nedlagt
Tunnsjøbekken, naturlig i Hafsteinelvavanntemperatur1995 · nedlagt
Tunnsjøbekken, uten vegetasjon i Hafsteinelvavanntemperatur1995 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 31 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag dekker stedet der vassdraget munner ut:

Haldenvassdraget (Tista)Utvidelse/supplering · 1 566 km² · overlapp ikke målt

Verneobjektet Haldenvassdraget (Tista) er ført på vassdragets eget nummer, 001.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →
Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning å måle mot, og koblingen til verneområdet bygger derfor på ett punkt ved utløpet.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Alle seks kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Tre av dem står i høyeste kategori, men ingen av dem har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

Kraftverkene, ett for ettSeks vurderte verk, 3 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Tistedalsfoss
francisturbin · 20 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv16 km
fra kraftverkets utløp
Skonningsfoss
kaplanturbin · 2,4 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv16 km
Brekke
francisturbin · 8,0 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv17 km
Lundsfoss
francisturbin · 700 kW
Moderati elv26 km
Ørje
trolig kaplanturbin · 1,8 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elvikke regnet ut
Strømsfoss
francis- og kaplanturbin · 500 kW
Moderati innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Tista (001-113-R) og er registrert som naturlig. Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstandVann-Nett.

Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning, og koblingen er derfor gjort til den nærmeste elvevannforekomsten ved utløpet, her 20 meter unna.
For et lite vassdrag er det som regel den riktige, siden et lite vassdrag er én vannforekomst, men koblingen er ikke etterprøvd mot noen elvelinje.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Ungfisk og tetthet1
Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk i Bjørkelangen og Hemnessjøen, Haldenvassdraget1993Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Åge Brabrand · Nasjonalbiblioteket

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Tista (del av Haldenvassdraget) med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.