Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Tafjordelva munner ut i sjøen i Fjord kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 17 m³/sNVE.

VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig litenVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 1. mai til 10. juni, med halve årskullet ute 18. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1981Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Vassdraget ble rotenonbehandlet i 1995 og åpnet for fiske igjen fra 2000VRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på siden om Gyrodactylus salaris.

Gytebestandsmålet er 37 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 33 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

I 2025 ble det ikke registrert fangst av laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 14 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 68 % av arealet skog, 21 % bebygd areal og samferdsel og 9 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger 55 innsjøer over fem hektar; den største er Heimste og Fremste Vikvatnet på 5,7 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Tafjordelva i seks sesonger siden 2020. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Tafjordelva

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra TafjordelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Tafjordelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 32,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 23,2 %. Havforskningsinstituttets tall ligger over 30 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Tafjordelva beregnet å produsere rundt 1 200 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 270 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 380 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

1. Elva

   Ikke åpnet

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   2 km ut

   Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Sunnmørsfjordene

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

1. 1
   Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

   Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

2. 2
   Rapporter fangsten

   Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRL oppgir 1968 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av og inn i vassdraget

De 210 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel: 167 mill. m³ rett i sjøen og 43 til Glomma. Det som går til andre vassdrag, når sjøen derfra.

Vassdraget får samtidig 64 mill. m³ i året inn fra Glomma. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Tafjord 4 og Tafjord 6 ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Til sammen ligger 0,2 km av den anadrome strekningen — 18 % av 1,1 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

Tolv reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Grønvatn (59 mill. m³), Viavatn (34 mill. m³) og Kolbeinsvatn (26 mill. m³). Grønvatn ligger i et annet nedbørfelt og tømmes gjennom Tafjord 5. Anleggslisten lenger nede teller tretten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,2 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 61 anlegg i drift i vassdraget: åtte kraftverk, tjue dammer, tretten magasiner og tjue inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 176 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1952. De største er Tafjord 5 (93 MW), Tafjord 2 (30 MW) og Tafjord 1 (25 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. Sju av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Fem av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Rødalselva, Fagerbotnelva og RødølaNVE. Tre står i hovedløpet selv.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Øyen i Rødalselva (1929–1982)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vilkårsrevisjon

Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Gassovermetning

Alle åtte kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. To av dem står i høyeste kategori, men ingen av de to har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforekomsten heter Tafjordelva (099-19-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Tafjordelva

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

3 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Tafjordelva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten