Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Sulitjelmavassdraget munner ut i sjøen i Fauske-Fuossko kommune, Nordland. Nedbørfeltet strekker seg så vidt inn i SverigeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 49 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 26,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 21. mai til 30. juni, med halve årskullet ute 6. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 171 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 88 % av arealet skog og 7 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 92 innsjøer over fem hektar; den største er Bállávrre på 41 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Sulitjelmavassdraget (Sjønståelva)

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra SulitjelmavassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Sulitjelmavassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 10,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 21,0 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Sulitjelmavassdraget beregnet å produsere rundt 4 700 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 510 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 990 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 15. juli–15. august.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   Usikker grense elv/sjø ut

   Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 30. juni i Skjerstadfjorden.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Skjerstadfjorden

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Tre av de fire vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1968 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

De 161 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Straumenvassdraget (Røyrvass) og når sjøen derfra.

Siso ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Magasinene og årsrytmen i elva

Ni reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er det største Balvatn (292 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller ti magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 49 anlegg i drift i vassdraget: fem kraftverk, nitten dammer, ti magasiner og femten inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 267 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1958. De største er Lomi (118 MW), Sjønstå (66 MW) og Fagerli (48 MW). Ett av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i LåmielvaNVE. Fire står i hovedløpet selv.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved elleve stasjoner, lengst ved Fjell i Sulitjelmavassdraget (1912–1991) og vanntemperatur ved tre stasjoner, lengst ved Fagerli kraftstasjon i Sulitjelmavassdraget (1980–1988)NVE.

Vassdragsvern

Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men to andre deler av nedbørfeltet er vernetNVE:

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Gassovermetning

Fire av fem kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Alle står i høyeste kategori, men ingen av dem har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Sulitjelmavassdraget (Sjønståelva) berører fire vannforekomster, til sammen 10 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst, og tallet er derfor et annet enn de 26,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de fire vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og tre står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her tre av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Alle hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Sulitjelmavassdraget (Sjønståelva)

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Andre vassdrag i nærheten