Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Storelva (Hanemsvatnet)

Møre og Romsdal · · vassdragsnummer 111.4Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret eller sjørøye.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
4,9 kmanadrom strekning
35 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål35 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
LakselusModeratRømt oppdrettslaksLitenVannkraftreguleringLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning4,9 km
Nedbørfelt50 km² · Viddalselva
Hovedløp, kilde til hav14,8 km
Middelvannføring2,2 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 1 kraftverk · 2,9 MW · fra 1920
Anlegg på anadrom strekning1 · 1 kraftverk
Vassdragsnummer111.4Z
ProduksjonsområdePO6
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks, sjøørret og sjørøye
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Møre og Romsdal
VannregionMøre og Romsdal
VannområdeNordre Nordmøre
VannregionmyndighetMøre og Romsdal fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Storelva munner ut i sjøen i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,2 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden HalsafjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 4,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 3. mai til 12. juni, med halve årskullet ute 19. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 35 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 46 % av arealet skog, 27 % ferskvann, 19 % jordbruksareal og 5 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger fire innsjøer over fem hektar; den største er Hanemsvatnet på 2,1 km²NVE.

Påvirkning på laksen i Storelva (Hanemsvatnet)

Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra StorelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Storelva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet27,8 %Veterinærinstituttet22,1 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Storelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 27,8 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 22,1 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Storelva beregnet å produsere rundt 1 200 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 270 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 340 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Storelva (Hanemsvatnet) er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    3 km ut

    Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.

  4. Stang i sjøen
    Åpent, ikke for sjøørret
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal. Fiske etter sjøørret er likevel ikke åpnet.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Nordmørsfjordene

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Storelva (Hanemsvatnet) er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Manglende fangstrapportering; manglende kunnskap om bestandstatus — Lakseregisterets egen begrunnelse.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Storelva (Hanemsvatnet): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.

Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Storelva (Hanemsvatnet) står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnene «Storelva» og «Meisingset» og oppgir den til 3 km.

I eit sjøområde utanfor Storelva, innanfor ei rett linje trekt frå Lundaneset i søraust (A) til Strand i nordvest (B).

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Tingvoll

Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Tingvoll. Vedlegget fører Tingvoll under forvaltningsregionen Nordmørsfjordene.

NordmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Vedtatt endring, ikke satt i kraftForskrift 20. mai 2024 nr. 1009 navngir forvaltningsregionen Nordmørsfjordene. Ingen ikrafttredelsesdato er satt, og en vedtatt endring uten ikrafttredelse endrer ingenting: det er tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over, som gjelder — også i dag. Hva endringen går ut på, står i forskriften selv. FOR-2024-05-20-1009 på Lovdata →

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Sjølaksefiske i Tingvoll kommune i 2025SSB

Laks
2005: 5 6342006: 5 7932007: 4 7662008: 1 6372009: 2 1202010: 3 6152011: 3 4322012: 12 5892013: 5 1192014: 5522015: 4 0512016: 5 9702017: 5 0552018: 8 3272019: 6 0842020: 7 6912021: 1 9722022: 3 5832023: 1 9732024: 7542025: 0
ingen fangst i 2025
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 542020: 02021: 362022: 02023: 132024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks4 526 kg1 656 kg−63 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014. Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Én av de tre vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRL oppgir 1920 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 68 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Til sammen ligger 0,6 km av den anadrome strekningen — 7 % av 8,5 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 4,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
SkarSmåkraftverk · 2,9 MW · fra 1920 · Neas Energi Telekom ASSlipper vannet ut igjen 4,9 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,6 km av den anadrome strekningen med mindre vann.

Magasinene og årsrytmen i elva

To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Det største er Hafstadvatn (15 mill. m³).

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,6 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer seks anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, to dammer, to magasiner og ett inntakspunktNVE. Kraftverket er Skar, som yter 2,9 MW og ble satt i drift i 1920. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ettSeks anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

SkarSmåkraftverk · 2,9 MW · fra 1920 · på anadrom strekning · Neas Energi Telekom ASSlipper vannet ut igjen 4,9 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,6 km av den anadrome strekningen med mindre vann.

Magasiner

HafstadvatnReguleringsmagasin · 15 mill. m³ · 14 m reguleringshøyde · fra 1921
MyravatnReguleringsmagasin · 1,0 mill. m³ · 5,3 m reguleringshøyde · fra 1920

Dammer

HafstadvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1921
MyravatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam

Inntakspunkter

SkarMagasininntak · fra 1920

Målestasjoner i vassdraget

NVE har verken målt vannføring eller vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettÉn stasjon, alle aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Hafstadvatn i Viddalselvavannstandfra 1982

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Storelva (Hanemsvatnet) berører tre vannforekomster, til sammen 5 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de tre vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
StorelvaDårlig0,01,3
Myravatnet - Hanemsvatnet bekkefeltGod0,32,0
Skarselva SMVFGodt potensial4,01,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Bestand og overvåking1
Prøvefiske i Hanemsvatnet i Tingvoll kommune 19911992Rapport (Norge. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Miljøvernavdelinga : 1985-2003 : trykt utg.) · Pernille Bruun m.fl. · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Storelva (Hanemsvatnet) med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.