Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Nordmarkvassdraget (Akerselva)

Oslo · · vassdragsnummer 006.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 15. september · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialModerat
Genetisk integritetSvært god/god

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det gytebestandsmål og høstingspotensial som setter den: den står moderat, mens genetisk integritet står svært god/godKvalitetsnormen.

3,3 kmanadrom strekning
37 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 21 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål37 kg hunnfisk
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært god/god
Største påvirkningerVRL
ArealinngrepModeratAnnen vannbrukLitenAvløpLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning3,3 km
Nedbørfelt238 km² · Nordmarkvassdraget
Hovedløp, kilde til hav51,1 km
Middelvannføring6 m³/s
Vernet vassdragOslomarkvassdragene · Utvidelse/supplering
Utbygd for vannkraftJa · 1 kraftverk · 4,7 MW · fra 1901
Anlegg på anadrom strekningIkke målt · strekningen er ikke kartlagt
Vassdragsnummer006.Z
ProduksjonsområdePO1
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
VannregionGlomma
VannområdeOslo
VannregionmyndighetØstfold fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Nordmarkvassdraget munner ut i sjøen i Oslo kommune, Oslo. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 6 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 3,3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 14. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 37 kg hunnlaksVRL.

Den anadrome strekningen i dette vassdraget er ikke kartlagt i Miljødirektoratets åpne datasettMiljødir. Elva står i kartet slik NVEs elvenett fører denNVE, men uten farget strekning: løpet sier hvor elva renner, ikke hvor langt opp fisken går.

Innenfor en kilometer fra utløpet er 96 % av arealet bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 41 innsjøer over fem hektar; den største er Maridalsvannet på 3,9 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Nordmarkvassdraget (Akerselva)

Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra NordmarkvassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Nordmarkvassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet0,0 %Veterinærinstituttet0,0 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Nordmarkvassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Nordmarkvassdraget beregnet å produsere rundt 1 200 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseSvært god/godIngen genetiske endringer observert
Innkrysning, siste samleprøve0,0 %2016–18 · 77 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt4til og med 2018
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–15. september.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    2,1 km fra grense elv–sjø ut

    Alt fiske forbudt hele året, også fra land.

  4. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Østlandet

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

  5. Nullfiske­området
    Ikke åpnet
    Indre Oslofjord

    Ikke åpnet for fiske etter laks og sjøørret med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks og sjøørret Fisketid i elva
1.7–15.9
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
Nullfiske­områdetIndre Oslofjord
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Nordmarkvassdraget (Akerselva) løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.07–15.09
  • Sjøørret: 01.07–15.09

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Nordmarkvassdraget (Akerselva): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Nordmarkvassdraget (Akerselva) står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder herAlt fiske forbudt hele året

I hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har fastsatt sonen i § 3 i forskrift 3. februar 2026 nr. 133 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som sone 31. Forskriften fører sonen under navnet «Akerselva» og oppgir den til 2,1 km fra grense elv–sjø.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i luftlinje (meter) fra grense elv–sjø til yttergrensen.»

Oslo

Forskrift 3. februar 2026 nr. 133 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Oslo. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.

ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Nullfiskeområdet Indre Oslofjord

Ikke åpnet for fiske, hele året

Munningen ligger i nullfiskeområde Indre Oslofjord. Der er det ikke åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året. Regelen er § 2 andre ledd bokstav d i sjøforskriften, og vedlegg II til den forskriften har koordinatene. Reglene gjelder sjøen: fisketiden i vassdraget selv står i over.

«Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk … d. fra land og båt, hele året, innenfor ei linje i indre Oslofjord som er avgrenset av koordinatene for nullfiskeområde Indre fjord som angitt i vedlegg II til forskriften.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797, § 2 andre ledd bokstav d. Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →

Forbudet står ikke i forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 om regulering av fiske i Oslofjorden, selv om det var den som opprettet sonene. § 3 i den forskriften tar anadrom laksefisk ut av virkeområdet. Hvorfor sonene har to hjemler, står i , med begge forskriftene sitert. Forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 på Lovdata →

Fiskeridirektoratet om kartlaget grensen er tegnet fra: «Nullfiskeområdene gjelder helt inn til land, selv om det kan forekomme mindre visuelle avvik mot bakgrunnskartet.»

Fiskeridirektoratet om tiltakene →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.

Vann som føres inn i vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 189 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE. Mellom hvert inntak og utløp ligger likevel en strekning med mindre vann, og om den ligger på den anadrome delen, kan ikke avgjøres her.

Vassdraget får samtidig 24 mill. m³ i året inn fra Glomma. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Vannkraftanleggene i vassdraget

NVEs kartlag plasserer 31 anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, 21 dammer, seks magasiner og tre inntakspunkterNVE. Kraftverket er Hammeren, som yter 4,7 MW og ble satt i drift i 1901. Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning i Miljødirektoratets kartlag, og avstanden er derfor ikke regnet ut.

Anleggene, ett for ett31 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Kraftverk

HammerenSmåkraftverk · 4,7 MW · fra 1901 · utløp i elv og i magasin · francisturbin · Hafslund Kraft AS

Magasiner

SkjærsjøenOppdemt innsjø · 1,7 mill. m³ · 3,2 m reguleringshøyde · fra 1890
SpålenOppdemt innsjø · 2,1 mill. m³ · 2,7 m reguleringshøyde · fra 1883
PershusvatnOppdemt innsjø · 1,6 mill. m³ · 3,9 m reguleringshøyde · fra 1889
Store FyllingenOppdemt innsjø · 0,6 mill. m³ · 2,4 m reguleringshøyde · fra 1886
SkarvevatnOppdemt innsjø · 1,3 mill. m³ · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1890
TverrsjøenOppdemt innsjø · 0,9 mill. m³ · 3,5 m reguleringshøyde · fra 1891

Dammer

Seilduksfabrikken TerskelDam i elv · hoveddam
Nybrua TerskelDam i elv · hoveddam
Slåmotgangen TerskelDam i elv · hoveddam
HjulaDam i elv · hoveddam
Denofa TerskelDam i elv · hoveddam
Grønvold TerskelDam i elv · overløpsdam · fra 1989
SkjærsjøenDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1890
Fyllingen AttholdsdamDam ved oppdemt eller senket innsjø · sperredam
Fyllingen HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1888
Kalvsjøen HoveddamDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
Kalvsjøen AttholdsdamDam ved oppdemt eller senket innsjø · sperredam
Hakkloa Attholdsdam ØstDam ved reguleringsmagasin · sperredam
Store GørjaDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1871
Hakkloa Attholdsdam VestDam ved reguleringsmagasin · overløpsdam
Spålen HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1883
Katnosa HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1886
PershusvannDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1889
Store FyllingenDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1886
SkarvvannDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1890
TverrsjøenDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1891
ØljaDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1890

Inntakspunkter

Inntak uten navnMagasininntak
Inntak uten navnVatninntak
HammerenMagasininntak · fra 1901

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Nordmarkvassdraget (Akerselva) og Glomma1,3 km · tunnel under vannskillet
Overføring mellom Nordmarkvassdraget (Akerselva) og Glomma1,0 km · tunnel under vannskillet · hører til Hammeren kraftverk

De 31 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved seks stasjoner, lengst ved Gryta i Nordmarkvassdraget (fra 1967) og vanntemperatur ved fem stasjoner, lengst ved Sinnerdammen i Spålselva (fra 2003)NVE.

Målepunktene, ett for ett23 stasjoner, nitten aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Gryta i Nordmarkvassdragetvannføring, vannstandfra 1967
Akerselva, ndf. Maridalsvatn i Nordmarkvassdragetvannføring, vannstandfra 2000
Hovinbekkenvannstandfra 2003
Sinnerdammen i Spålselvavannføring, vannstand, vanntemperaturfra 2003
Deichmannsgate 1 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmannsgate 3. i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmannsgate 5 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmannsgate 6 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmannsgate 7 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmannsgate. 4 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmannsgate.2 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmannsgate.8 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmannsgate.9 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Deichmansgate 10 i Nordmarkvassdragetvannstandfra 2017
Akerselva v/Elvebakken i Nordmarkvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 2019
Fjellgata RocketScienceField i Hovinbekkenvannstandfra 2022
Storbylegevakt - Grønt tak i Nordmarkvassdragetvannføring, vannstandfra 2023
Isdammen nr. 3vannstand, vanntemperaturfra 2025
Vega Scene - Grønt tak i Nordmarkvassdragetvannføring–
Kringlebekken i Nordmarkvassdragetvannstand1973–1984 · nedlagt
Sagene Understasjon i Nordmarkvassdragetvannstand1991–1992 · nedlagt
Akerselva v/Nydalen i Nordmarkvassdragetvanntemperatur1988 · nedlagt
Maridalsvatnet v/dammen i Nordmarkvassdragetvanntemperatur1952 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 23 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag dekker stedet der vassdraget munner ut:

OslomarkvassdrageneUtvidelse/supplering · 1 499 km² · overlapp ikke målt

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →
Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning å måle mot, og koblingen til verneområdet bygger derfor på ett punkt ved utløpet.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Hammeren
francisturbin · 4,7 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i elv11 km
fra kraftverkets utløp
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Økologisk potensialDårlig potensial
MiljømålGodt potensial
Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Akerselva nedstrøms Nydalsdammen (006-185-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning, og koblingen er derfor gjort til den nærmeste elvevannforekomsten ved utløpet, her 40 meter unna.
For et lite vassdrag er det som regel den riktige, siden et lite vassdrag er én vannforekomst, men koblingen er ikke etterprøvd mot noen elvelinje.

Rettighetshavere i Nordmarkvassdraget (Akerselva)

AkerselvaRegistrert hos Elveguiden · fører laksebørsDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1976–2026. Flest i 2002, med 2 rapporter.
19801990200020102020
Bestand og overvåking5
Vurdering av økologisk tilstand i Oslo-elvene 2022–2025: Undersøkelser av bunndyr i Akerselva, Frognerelva/Sognsvannsbekken og Gaustadbekken20262023NIVA-rapport · Tor Erik Eriksen m.fl. · 2 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv
Fiskebestanden i Akerselva i 20212022Rapport (Universitetet i Oslo. Naturhistorisk museum) (online) · Svein Jacob Saltveit m.fl. · Nasjonalbiblioteket
En vurdering av økologisk tilstand i Akerselva og Hovinbekken basert på bunndyr og fisk2016UiO Naturhistorisk museum Rapport 50 · Svein Jakob Saltveit m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Gytefisk og gyting2
Tetthet av gytegroper og laksunger i nedre del av Akerselva : Undersøkelser i 2013-20242026Rapport (Universitetet i Oslo. Naturhistorisk museum) · Svein Jacob Saltveit m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Tetthet av ungfisk og gytegroper før og etter trappeåpning2016UiO Naturhistorisk museum Rapport 52 · Svein Jakob Saltveit m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Vannkraft og vannføring2
Parasitter og sykdom1
Vurdering av uønsket overføring av organismer med utslipp av vann fra Holsfjorden til vassdrag i indre Oslofjord2021NINA rapport 2049 · Tor Atle Mo m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Habitat og tiltak4
Kultivering og utsetting1
Har utsetting av ørret infestert med muslinglarver bidratt til etablering av nye elvemuslingbestander? Genetiske undersøkelser2023NINA rapport 2134 · Jon Hamner Magerøy m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Annet15
Miljøgiftundersøkelser av ørret fra Akerselva og Lysakerelva i 20182018NIVA-rapport 7315 · Øyvind Aaberg Garmo m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Effekt på bunndyr og fisk i Akerselva etter utslipp av fyringsolje2013UiO Naturhistorisk museum Rapport 27 · Svein Jakob Saltveit m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Tilstand for bunndyr, fisk, edelkreps og elvemusling i Akerselva etter utslipp av hypokloritt2012Rapport (Universitetet i Oslo. Naturhistorisk museum) · Svein Jakob Saltveit m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken 20012002Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Trond Bremnes m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken 20012002Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske 211 · Trond Bremnes m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Utslipp av diesel ved Lilleborg i Akerselva. Effekter på bunndyr og fisk2001LFI-rapport · Trond Bremnes · Nasjonalt vitenarkiv
Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. Bunndyr og fisk i Akerselva19971985Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Trond Bremnes m.fl. · 2 utgaver · Nasjonalbiblioteket
Faunaen i elver og bekker i Oslo kommune. Del XII: Bunndyr og fisk i Akerselva 1989 og 19901993Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Trond Bremnes m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. Del VI: Fiskedød i Akerselva: Bruk av bunndyr og fisk for lokalisering av kilde for giftutslipp1986Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · John E. Brittain m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. Del II. Bunndyr og fisk i Akerselva, Sognsvannsbekken - Frognerelva, Holmenbekken - Hoffselva og Mæradalsbekken 1976 og 19771978Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Reidar Borgstrøm m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. Del I. Bunndyr i Akerselva. Fisk i Akerselva, Sognsvannsbekken - Frognerelva, Holmenbekken - Hoffselva og Mærradalsbekken1976Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Reidar Borgstrøm · Nasjonalbiblioteket

De 30 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

30 rapporter navngir vassdraget. De står i 28 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Nordmarkvassdraget (Akerselva) med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

LysakerelvaLØRSandvikselva (Bærum)LØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.