Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Lafjordelva

Finnmark · · vassdragsnummer 220.8Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 11. august · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Ikke klassifisert
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialUsikker
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål79 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
PukkellaksModeratVannkraftreguleringModeratRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Nedbørfelt93 km²
Hovedløp, kilde til hav34,4 km
Middelvannføring3,4 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 1 magasin, 1 dam, 1 inntak, ingen kraftverk i vassdraget · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vandringshindre1
Vassdragsnummer220.8Z
ProduksjonsområdePO12
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionFinnmark
VannområdeMåsøy og Magerøya
VannregionmyndighetFinnmark fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Lafjordelva munner ut i sjøen i Nordkapp kommune, Finnmark. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 3,4 m³/sNVE.

Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 10. juni til 20. juli, med halve årskullet ute 25. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 79 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 89 % av arealet snaumark, 6 % ferskvann og 4 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger 30 innsjøer over fem hektar; den største er Lávvárjávri på 1,0 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Lafjordelva

Moderat effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra LafjordelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Lafjordelva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet5,1 %Veterinærinstituttet4,1 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Lafjordelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 5,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 4,1 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Lafjordelva beregnet å produsere rundt 1 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 50 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 60 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–11. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Stang i sjøen
    Åpent, ikke for laks
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.

  4. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Kysten av Finnmark

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks og sjøørret Fisketid i elva
1.7–11.8
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Lafjordelva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.07–11.08
  • Sjøørret: 01.07–11.08

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Lafjordelva gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Lafjordelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Finnmark har 42 slike soner, i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark.

Hvorfor det ikke står noen her41 av dem har latt seg knytte til et vassdrag. Forskriften fører sonene på elvenavn uten vassdragsnummer, og et navn som ikke lot seg gjenkjenne, er ikke det samme som en sone som ikke finnes. Det kan derfor finnes en sone selv om ingen står her.

Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Nordkapp. Vedlegget fører Nordkapp under forvaltningsregionen Kysten av Finnmark.

Kysten av FinnmarkVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Sjølaksefiske i Nordkapp kommune i 2025SSB

Laks
2005: 8 9532006: 9 8432007: 10 5042008: 15 2422009: 7 3132010: 9 8012011: 6 2592012: 7 8062013: 8 2852014: 13 6592015: 6 6252016: 6 0552017: 11 2552018: 8 8422019: 5 8102020: 6 2842021: 9162022: ingen tall2023: 8502024: 5432025: 0
ingen fangst i 2025
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 612020: 02021: 02022: ingen tall2023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 2952020: 322021: 9822022: ingen tall2023: 9262024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks9 767 kg577 kg−94 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014. Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Én av de tre vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 1953 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Kildene er ikke enige. Utbyggingen kan ligge utenfor det NVE fører som kraftverk i drift, eller opplysningen kan gjelde et annet vassdrag med samme navn.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet106 mill. m³ i et normalår
  • 48 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 52 %Blir i vassdraget

De 51 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Repvåg ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer tre anlegg i drift i vassdraget: én dam, ett magasin og ett inntakspunktNVE. To av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ettTre anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Magasiner

LávvárjávriReguleringsmagasin · 4,4 mill. m³ · 5,1 m reguleringshøyde · fra 1954

Dammer

LafjordvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1954

Inntakspunkter

Inntak uten navnMagasininntak · fra 1953

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

RepvågSmåkraftverk · 4,4 MW · fra 1953 · utløp i elv · Infranord SAFører vannet ut av vassdraget, i tunnel. Det meste slippes rett i sjøen.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Lafjordelva og Strandelvvassdraget2,5 km · tunnel under vannskillet
Overføring mellom Lafjordelva og Austerelva387 m · tunnel under vannskillet

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Lafjordelva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2021.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Pålegg om reguleringsundersøkelser i Strandelvvassdraget og Lafjordvassdraget i Finnmark

Gikk ut 2021

Pålegg til regulanten Repvåg Kraftlag SA fra Miljødirektoratet, 2020–2021. Saken berører anadrom fisk.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Lafjordelva») →

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Lafjordelva berører tre vannforekomster, til sammen 14 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de tre vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Lafjordelva nedre - LávvárjohkaUdefinert0,15,0
Lávvárjohka bekkefeltSvært god0,72,7
Lafjordelva SMVFGodt potensial3,96,2
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Fossestryk · laks · 3,1 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Lafjordelva

LafjordelvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.