Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Kobbelv

Nordland · · vassdragsnummer 167.Z
Registrerte bestander av laks, sjøørret og sjørøye

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
13,6 kmanadrom strekning
234 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 21 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål234 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
LakselusModeratVannkraftreguleringModeratPukkellaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning13,6 km
Nedbørfelt403 km² · Kobbelvvassdraget
Hovedløp, kilde til hav46,5 km
Middelvannføring25 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 2 kraftverk · 306 MW · fra 1987
Anlegg på anadrom strekning1 · 1 kraftverk
Vandringshindre6
Vassdragsnummer167.Z
ProduksjonsområdePO9
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Nordland
VannregionNordland og Jan Mayen
VannområdeNord-Salten
VannregionmyndighetNordland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Kobbelv munner ut i sjøen i Sørfold kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 25 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 13,6 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 21. mai til 30. juni, med halve årskullet ute 6. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 234 kg hunnlaksVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 122 kg laks i elva, og 28 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 130 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 66 % av arealet skog, 27 % ferskvann og 4 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 39 innsjøer over fem hektar; den største er Gårttjejávrre på 14 km², som er regulert som magasinNVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Kobbelv i tre sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Kobbelv hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Kobbelv

Moderat effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: høy. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Kobbelv

Lakseregisteret kategoriserte faktorene i 2013Lakseregisteret.
Skalaen er binær: avgjørende eller ikke avgjørende, og ikke den graderte skalaen 0–3 som brukes for laks og sjøørret. Vurderingene for de tre artene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Sjørøya har ingen tilstandsvurdering i noen av kildene nettstedet bruker. Denne listen er det eneste de har om påvirkningen på røya, og den er tretten år gammel.

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .

Lakselus på smolten fra KobbelvHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Kobbelv 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet13,1 %Veterinærinstituttet24,2 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Kobbelv i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 13,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 24,2 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Kobbelv beregnet å produsere rundt 6 400 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 840 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 1 600 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2025
2025Antall fiskKilde
Fanget i sportsfisket120SSB
Talt i elva196M-3187
Kjent i alt316
Pukkellaks per sesong, 2017–2025
Fanget i sportsfisketTalt i elva
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
201914
2021118× 8,4
202312−90 %
2025316× 26

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks, sjøørret og sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 15. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 15. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1,2 km fra grense elv–sjø ut

    Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Sørfolda

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks, sjøørret og sjørøye Fisketid i elva
15.6–31.8
Kvoter og særregler i elva
10 sjørøyeper fisker per sesong
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Kobbelv løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
Fisketid
  • Laks: 15.06–31.08
  • Sjøørret: 15.06–31.08
  • Sjørøye: 15.06–31.08
Kvoter
Sesongkvote per fisker: 10 sjørøye

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Kobbelv: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Kobbelv står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.

Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Kobbelvvassdraget» og oppgir den til 1,2 km fra grense elv–sjø.

Rett linje over utløpet av Kobbelvågen fra Ørnessteinan til skjær ved Kobbhammarneset.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»

Sørfold

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sørfold. Vedlegget fører Sørfold under forvaltningsregionen Sørfolda.

SørfoldaVedlegget fører Sørfold her som «Sørfolda», og oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 1632006: 3792007: 2212008: 1182009: 3012010: 1772011: 1912012: 4852013: 4412014: 3772015: 2422016: 3642017: 1792018: 3442019: 2852020: 1532021: 1082022: 1132023: 1512024: 1362025: 150
150 kg62 fisk19 % gjenutsatt
Sjørøyekg
2005: 412006: 1782007: 702008: 752009: 1002010: 1272011: 922012: 762013: 862014: 4862015: 302016: 592017: 212018: 362019: 212020: 282021: 502022: 462023: 642024: 342025: 113
113 kg143 fisk59 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 142020: 02021: 492022: 02023: 122024: 12025: 120
120 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks285 kg132 kg−54 %
Sjørøye133 kg61 kg−54 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Sørfold kommune i 2025SSB

Laks
2005: 602006: 942007: 1402008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: ingen tall2020: ingen tall2021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Fire av de åtte vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

For sjørøya finnes ingen tilsvarende gradering. Lakseregisteret kategoriserte i 2013 vassdragsregulering som ikke avgjørende for røya herLakseregisteret. De to vurderingene gjelder ulike arter og bruker ulik skala — en binær kategori mot en firedelt — og kan ikke leses mot hverandre.

VRL oppgir 1987 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres inn i vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 776 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Vassdraget får samtidig 100 mill. m³ i året inn fra Sørfjordelva. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Til sammen ligger 6,1 km av den anadrome strekningen — 25 % av 24,7 km — mellom et inntak og et utslipp, 2,2 km av dem i innsjøMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 13,6 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
KobbelvVannkraftverk · 300 MW · fra 1987 · utløp i innsjø og i magasin · francisturbin · Statkraft Energi ASUtslippet ligger i Gåpjávrre, og vannet derfra renner inn i den anadrome strekningen 7,4 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 6,1 km av den anadrome strekningen med mindre vann.

Magasinene og årsrytmen i elva

Sju reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Langvatnet (528 mill. m³), Fossvatnet (378 mill. m³) og Reinoksvatnet (330 mill. m³). Langvatnet ligger i et annet nedbørfelt og tømmes gjennom Kobbelv. Anleggslisten lenger nede teller åtte magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 6,1 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 27 anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk, sju dammer, åtte magasiner og ti inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 306 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1987. Det er Kobbelv (300 MW) og Raukforsen (5,6 MW). Ni av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Begge kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.

Anleggene, ett for ett27 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

KobbelvVannkraftverk · 300 MW · fra 1987 · utløp i innsjø og i magasin · francisturbin · Statkraft Energi ASUtslippet ligger i Gåpjávrre, og vannet derfra renner inn i den anadrome strekningen 7,4 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 6,1 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
RaukforsenSmåkraftverk · 5,6 MW · fra 2021 · utløp i elv · Nord-Salten Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.

Magasiner

Gjerdalselva MagasinOppdemt innsjø · 0,1 mill. m³ · regulert vannstand ført uten forskjell · fra 1987
LitletindvatnetReguleringsmagasin · 3,0 mill. m³ · 3,9 m reguleringshøyde · fra 1987
GaskajavriOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1987
FossvatnetReguleringsmagasin · 378 mill. m³ · 100 m reguleringshøyde · fra 1987
VarrevæjekajavrreReguleringsmagasin · 50 mill. m³ · 34 m reguleringshøyde · fra 1987
SlæddovagjavrreReguleringsmagasin · 2,0 mill. m³ · 4,0 m reguleringshøyde · fra 1987
LivsejavrreReguleringsmagasin · 185 mill. m³ · 40 m reguleringshøyde · fra 1987
ReinoksvatnetReguleringsmagasin · 330 mill. m³ · 65 m reguleringshøyde · fra 1986

Dammer

Gjerdalselva dam østDam i elv · overløpsdam · fra 1987
Gjerdalselva dam vestDam i elv · overløpsdam · fra 1987
Gaskajavri DamDam ved oppdemt eller senket innsjø · sperredam · fra 1987
Fossvatn HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1987
Fossvatn OverløpsdamDam ved reguleringsmagasin · overløpsdam · fra 1987
Slæddovagjavri DamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1987
ReinoksvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1986

Inntakspunkter

KobbelvMagasininntak · fra 1987
RaukforsenVatninntak · fra 2021
KobbelvInntakspunkt · fra 1987
KobbelvInntakspunkt · fra 1987
KobbelvInntakspunkt · fra 1987
KobbelvMagasininntak · fra 1987
KobbelvMagasininntak · fra 1987
KobbelvMagasininntak · fra 1987
KobbelvMagasininntak · fra 1987
KobbelvMagasininntak · fra 1987

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Kobbelv og Sørfjordelva14,2 km · tunnel under vannskillet · hører til Kobbelv kraftverk

De 27 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved tre stasjoner, lengst ved Veikvatn i Veikdalselva (1976–1988) og vanntemperatur ved fem stasjoner, lengst ved Kobbelv kraftstasjon i Kobbelvvassdraget (fra 1987)NVE.

Målepunktene, ett for ettFjorten stasjoner, åtte aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Kobbvatn i Kobbelvvassdragetvannstandfra 1916
Kobbelv kraftstasjon i Kobbelvvassdragetvanntemperaturfra 1987
Fossvatn/Linnajav'ri i Veikdalselvavannstandfra 1994
Livsejav'ri i Livssejohkavannstandfra 1994
Reinoksvatn i Kobbelvvassdragetvannstandfra 1994
Slæddovagjav'ri i Livssejohkavannstandfra 1994
Varrevæjekjav'ri i elv fra Varrevaikajavannstandfra 1994
Kobbelva ndf. Kobbvatnet i Kobbelvvassdragetvanntemperatur1975–1983
Gjerdalselva ovf. Tverrelva i Kobbelvvassdragetvanntemperatur1982–2000 · nedlagt
Gjerdalsvatn i Kobbelvvassdragetvannføring, vannstand1976–1988 · nedlagt
Veikvatn i Veikdalselvavannføring, vannstand1976–1988 · nedlagt
Gjerdalselva ndf. Gjerdalsvatnet i Kobbelvvassdragetvanntemperatur1982–1992 · nedlagt
Stillelva ovf. Gjerdalsvatnet i Kobbelvvassdragetvanntemperatur1982–1992 · nedlagt
Fossvatn i Veikdalselvavannføring, vannstand1976–1984 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 14 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Tre saker om Kobbelv står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Én av dem gjelder nå, til 2027.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Pålegg om gjennomføring av habitattiltak i Kobbelvvassdraget, Nordland

Gjelder nå

Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2020–2027. Saken berører anadrom fisk.

Pålegg om prosjektering av habitattiltak i Kobbelvvassdraget og overvåking av voksenfisk

Gikk ut 2019

Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2018–2019. Saken berører anadrom fisk.

Statsregulering for utbygging i Kobbelvvassdraget - pålegg 2013-2015 og 2018

Gikk ut 2015

Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2013–2015. Saken berører anadrom fisk.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Kobbelv») →

Gassovermetning

Ett av to kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Det står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Kobbelv (800 m).

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Kobbelv
francisturbin · 300 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 9 av 9
i elv800 m
fra kraftverkets utløp
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Kobbelv berører åtte vannforekomster, til sammen 18 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 13,6 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de åtte vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og fire står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fire av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Skyttvika bekkefeltGod0,50,3
Kobbelva SMVFDårlig potensial0,83,8
Kobbelva bekkefeltGod1,11,6
Kobbvatnet bekkefeltGod5,55,5
Austerelva anadrom strekning SMVFGodt potensial6,40,6
Gjerdalselva anadrom del til Troforsen SMVFDårlig potensial9,74,1
Gjerdalselva bekkefeltGod10,31,0
Tverrelva SMVFGodt potensial11,21,2
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Fossestryk · laks · 2,3 km fra utløpet
Fossestryk · sjørøye · 2,3 km fra utløpet
«Rapporter om mye ulovlig fiske. Svært mye rømt oppdrettslaks.»Foss · laks · 2,5 km fra utløpet
«Rapporter om mye ulovlig fiske. Svært mye rømt oppdrettslaks.»Foss · sjørøye · 2,5 km fra utløpet
TroforsenFoss · laks · 4,1 km fra utløpet
TroforsenFoss · sjørøye · 4,1 km fra utløpet

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

Rettighetshavere i Kobbelv

KobbelvvassdragetRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1978–2016. Flest i 1978, med én rapport.
1980199020002010
Bestand og overvåking1
Fiskeribiologiske undersøkelser i Kobbelv- og Sørfjordvassdragene : innlandsfiske1978Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk ; 1978:6 · Arne Johan Jensen m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Gytefisk og gyting1
Fiskebiologiske undersøkelser i Kobbelv-vassdraget 2013-2015 – gytefisk, habitatkartlegging og forslag til tiltaksplan2016NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 5 · Jo Vegar Arnekleiv m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Vannkraft og vannføring2
Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Kobbelv-utbyggingen, Nordland, 1981-19841985Rapport / Direktoratet for naturforvaltning, Reguleringsundersøkelsene, ISSN 0332-530X ; nr 13-1985 · Arne Johan Jensen m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Fiskeribiologiske undersøkelser i de lakseførende deler av Kobbelv- og Sørfjordvassdragene1979Rapport (Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Reguleringsundersøkelsene i Nordland : trykt utg.) · Arne J. Jensen · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge
Habitat og tiltak1
Fiskebiologiske undersøkelser i Kobbelvvassdraget 2006-2010, og vurdering av tiltak2011NTNU Vitenskapsmuseet Rapport zoologisk serie · Jo Vegar Arnekleiv m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Kultivering og utsetting1
Metoder for å øke sjørøyebestanden i Kobbelv : erfaringer fra forsøksanlegget i Talvik1992NINA oppdragsmelding (trykt utg.) · Bengt Finstad m.fl. · Nasjonalbiblioteket

6 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Kobbelv med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

BonnågaLØRMørsvikelvaLØRLaksågaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.