Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Julelva

Finnmark · · vassdragsnummer 234.5Z
Registrert bestand av sjørøyeMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden nåFisketiden for sjørøye er 1. juli til 31. juli.

Tilstand

NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 19 opplysninger
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Nedbørfelt342 km²
Hovedløp, kilde til hav39,1 km
Middelvannføring7 m³/s
Vernet vassdragJulelva · Verneplan III (1986)
Utbygd for vannkraftJa · 1 magasin, 2 dammer, 1 inntak, ingen kraftverk i vassdraget · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekningIkke målt · strekningen er ikke kartlagt
Vandringshindre2
Vassdragsnummer234.5Z
ProduksjonsområdePO13
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionTana, Neiden og Pasvik
VannområdeTana
VannregionmyndighetFinnmark fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Kort om vassdraget og bestanden

Julelva munner ut i sjøen i Deatnu-Tana kommune, Finnmark. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 7 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TanafjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret.

Den anadrome strekningen i dette vassdraget er ikke kartlagt i Miljødirektoratets åpne datasettMiljødir. Elva står i kartet slik NVEs elvenett fører denNVE, men uten farget strekning: løpet sier hvor elva renner, ikke hvor langt opp fisken går.

Innenfor en kilometer fra utløpet er 71 % av arealet skog og 24 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger seks innsjøer over fem hektar; den største er Guorroláttu på 0,2 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på sjørøya i Julelva

Lakseregisteret kategoriserte faktorene i 2013Lakseregisteret.
Skalaen er binær: avgjørende eller ikke avgjørende, og ikke den graderte skalaen 0–3 som brukes for laks og sjøørret. Vurderingene for de tre artene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Sjørøya har ingen tilstandsvurdering i noen av kildene nettstedet bruker. Denne listen er det eneste de har om påvirkningen på røya, og den er tretten år gammel.

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Tatt ut i tiltak per sesong, 2017–2025Miljødir
SesongAntall fiskFra forrige sesong
2017–
2019–
2021–
2023402
2025366−9 %
Tiltaket i 2025: fiskefelle
junijuliaugustseptember
Uttak meldt inn 1. august – 25. august

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–31. juli.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Egne regler i forskriften, se under.

  4. Stang i sjøen
    Åpent, ikke for laks
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Tanafjorden

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Sjørøye Fisketid i elva
1.7–31.7
Kvoter og særregler i elva
  • Fredningssoner: Hanaelva, Basavzi og Julelva oppstrøms bruen over riksvei 890.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Julelva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter sjørøye.
Fisketid
Sjørøye: 01.07–31.07
Særlige bestemmelser for vassdraget
Fredningssoner: Hanaelva, Basavzi og Julelva oppstrøms bruen over riksvei 890.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Julelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Julelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.

Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Julelvvassdraget».

Innenfor ei rett linje fra utløpet av Saltejohka (UTM 551.167) til jordfast merke på Stuorragieddi (UTM 563.171) N-50, kartblad 2335 IV.

Forskriften oppgir en rutereferanse, men vassdraget har ikke noe registrert utløpspunkt å feste den til. Referansen gir bare de siste sifrene i hver akse; hundrekilometersruta må komme utenfra. Sonen er derfor ikke tegnet i kartet, men forskriften oppgir kartblad 2335 IV. Sonen gjelder likevel.

Deatnu-Tana

Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Deatnu-Tana. Vedlegget fører Deatnu-Tana under forvaltningsregionen Tanafjorden.

TanafjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 52016: 112017: 52018: 32019: 72020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Sjørøyekg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 32010: 02011: 02012: 02013: 302014: 372015: 542016: 492017: 192018: 412019: 232020: 02021: 142022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Sjørøye7 kg2,8 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Deatnu-Tana kommune i 2025SSB

Laks
2005: 7 4312006: 7 8862007: 11 4282008: 12 7872009: 8 8572010: 10 9752011: 8 6362012: 10 6932013: 7 1362014: 9 2402015: 5 2822016: 9 3222017: 6 6092018: 9 8012019: 4 2972020: 2 0302021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 22020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 5082020: 172021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks9 507 kg0 kg−100 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

For sjørøya finnes ingen tilsvarende gradering. Lakseregisteret kategoriserte i 2013 vassdragsregulering som avgjørende for røya herLakseregisteret. Vurderingen er binær og tretten år gammel.

VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 1946 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Kildene er ikke enige. Utbyggingen kan ligge utenfor det NVE fører som kraftverk i drift, eller opplysningen kan gjelde et annet vassdrag med samme navn.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet230 mill. m³ i et normalår
  • 10 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 90 %Blir i vassdraget

De 24 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Kongsfjordelva og når sjøen derfra.

Ett kraftverk henter vann herfra uten å ligge i vassdraget: Kongsfjord (4,4 MW). Det ligger i et annet nedbørfelt, men er med på å avgjøre hvor mye vann elva her har.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Vannkraftanleggene i vassdraget

NVEs kartlag plasserer fire anlegg i drift i vassdraget: to dammer, ett magasin og ett inntakspunktNVE. Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning i Miljødirektoratets kartlag, og avstanden er derfor ikke regnet ut.

Anleggene, ett for ettFire anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Magasiner

TørrvatnOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1951

Dammer

TørrvatnDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1951
Julelv DamDam i elv · hoveddam · fra 1951

Inntakspunkter

Kongsfjord IBekkeinntak · fra 1946

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

KongsfjordSmåkraftverk · 4,4 MW · fra 2007 · francisturbin · Pasvik Kraft AS

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Julelva og Kongsfjordelva450 m · tunnel under vannskillet · hører til Kongsfjord I kraftverk

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Julelv i Julelva (1991–2004)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettÉn stasjon, ingen aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Julelv i Julelvavannføring, vannstand1991–2004 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag dekker stedet der vassdraget munner ut:

JulelvaVerneplan III (1986) · 342 km² · overlapp ikke målt

Verneobjektet Julelva er ført på vassdragets eget nummer, 234.5ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →
Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning å måle mot, og koblingen til verneområdet bygger derfor på ett punkt ved utløpet.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Julelva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2022.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Pålegg om reguleringsundersøkelser i Julelva i Tana kommune

Gikk ut 2022

Pålegg til regulanten Pasvik Kraft AS fra Miljødirektoratet, 2019–2022. Saken berører anadrom fisk.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Julelva») →

VannforskriftenVann-Nett

Økologisk potensialModerat potensial
MiljømålGodt potensial
Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Julelva-Juovlajohka fra Basávžžejohka til Riidoveaijohka (234-315-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning, og koblingen er derfor gjort til den nærmeste elvevannforekomsten ved utløpet, her 20 meter unna.
For et lite vassdrag er det som regel den riktige, siden et lite vassdrag er én vannforekomst, men koblingen er ikke etterprøvd mot noen elvelinje.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Harrelvfossen SFTF 2019/7915Foss · laks · 12,8 km fra utløpet
Harrelvfossen - SFTF 2019/7915Foss · sjørøye · 12,8 km fra utløpet

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

Rettighetshavere i Julelva

JulelvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.