Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Jægervatnvassdraget

Troms · · vassdragsnummer 203.8Z
Registrerte bestander av laks, sjøørret og sjørøye

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 31. juli · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.

Tilstand

God/Svært god
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod/Svært god
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 19 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål81 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
PukkellaksLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Nedbørfelt94 km² · Jægerelva
Hovedløp, kilde til hav15,8 km
Middelvannføring4,6 m³/s
Vernet vassdragJægerelva · Verneplan IV (1993)
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre2
Vassdragsnummer203.8Z
ProduksjonsområdePO11
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionTroms
VannområdeBalsfjord - Karlsøy
VannregionmyndighetTroms fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Jægervatnvassdraget munner ut i sjøen i Lyngen kommune, Troms. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,6 m³/sNVE.

Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 31. mai til 10. juli, med halve årskullet ute 15. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 81 kg hunnlaksVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 77 kg laks i elva, og 1 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 87 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 46 % av arealet skog, 40 % ferskvann og 9 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger åtte innsjøer over fem hektar; den største er Jægervatnet på 7,2 km²NVE.

Påvirkning på laksen i Jægervatnvassdraget

Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Jægervatnvassdraget

Lakseregisteret kategoriserte faktorene i 2013Lakseregisteret.
Skalaen er binær: avgjørende eller ikke avgjørende, og ikke den graderte skalaen 0–3 som brukes for laks og sjøørret. Vurderingene for de tre artene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Sjørøya har ingen tilstandsvurdering i noen av kildene nettstedet bruker. Denne listen er det eneste de har om påvirkningen på røya, og den er tretten år gammel.

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .

Lakselus på smolten fra JægervatnvassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Jægervatnvassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet15,0 %Veterinærinstituttet15,6 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Jægervatnvassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 15,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 15,6 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Jægervatnvassdraget beregnet å produsere rundt 1 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 160 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 160 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisket per sesong, 2017–2025SSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20198
202144× 5,5
202357+30 %
2025231× 4,1

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks, sjøørret og sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–31. juli.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Fra 1. mai til 30. september er fiske etter laksefisk med stang og håndsnøre forbudt innenfor 100 meter, og med bundne redskaper innenfor 500 meter. Resten av året gjelder den nasjonale regelen. Regelen står i § 1 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  4. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks, sjøørret og sjørøye Fisketid i elva
1.7–31.7
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
  • Døgnfredning: Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl 18 til torsdag kl 18.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Jægervatnvassdraget løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
Fisketid
  • Laks: 01.07–31.07
  • Sjøørret: 01.07–31.07
  • Sjørøye: 01.07–31.07
Kvoter
Døgnkvote per fisker: 1 laks
Særlige bestemmelser for vassdraget
Døgnfredning: Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl 18 til torsdag kl 18.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Jægervatnvassdraget gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Fylkesmannen i Troms har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Fra 1. mai til 30. september er fiske etter laksefisk med stang og håndsnøre forbudt innenfor 100 meter, og med bundne redskaper innenfor 500 meter. Resten av året gjelder den nasjonale regelen. Regelen står i § 1 i forskrift 5. april 2000 nr. 400 om fiske i sjøen nær vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye, Troms.

Forskrift 5. april 2000 nr. 400 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Jægervatnvassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Troms har 46 slike soner, i forskrift 5. april 2000 nr. 400.

Hvorfor det ikke står noen herAlle sonene i forskriften er knyttet til et vassdrag. Jægervatnvassdraget er ikke ett av dem.

Forskrift 5. april 2000 nr. 400 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Lyngen. Vedlegget fører Lyngen i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

Lyngen/ReisafjordenVedlegget fører Lyngen her som «Lyngenfjorden sør for Tromma», og oppgir: «Åpnes ikke»

Kysten av TromsVedlegget fører Lyngen her som «unntatt Lyngenfjorden sør for Tromma», og oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 3502006: 3472007: 2592008: 1822009: 1172010: 922011: 752012: 542013: 1252014: 1262015: 1452016: 1332017: 1012018: 1242019: 1442020: 842021: 1422022: 832023: 752024: 552025: 78
78 kg23 fisk1 % gjenutsatt
Sjørøyekg
2005: 4412006: 3832007: 3252008: 722009: 822010: 2232011: 1472012: 4142013: 1132014: 582015: 942016: 1912017: 1882018: 1262019: 1262020: 1512021: 1052022: 2072023: 932024: 1152025: 173
173 kg213 fisk42 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 82020: 02021: 442022: 02023: 572024: 12025: 231
231 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks173 kg87 kg−50 %
Sjørøye226 kg139 kg−39 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Jægervatn i Jægerelva (fra 1988)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Jægervatn i Jægerelvavannføring, vannstandfra 1988
Jægervatn i Jægerelvavannføring, vannstand1955–1988 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

JægerelvaVerneplan IV (1993) · 94 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Jægerelva er ført på vassdragets eget nummer, 203.8ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Jægervatnvassdraget berører fire vannforekomster, til sammen 15 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de fire vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn godVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
JægerelvvaGod0,01,0
Jægervatn bekkefeltGod0,512,5
StortindelvaGod6,71,3
Brevatn-elvaSvært god7,20,6
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Foss · laks · 3,3 km fra utløpet
Foss · sjørøye · 3,3 km fra utløpet

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

Rettighetshavere i Jægervatnvassdraget

JægervassdragetRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Ungfisk og tetthet1
Registrering av lakseunger i Jægervassdraget 19981999NINA oppdragsmelding (trykt utg.) · Øyvind Kanstad Hanssen m.fl. · Nasjonalbiblioteket

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Jægervatnvassdraget med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.