Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Gjerstadvassdraget
Tilstand
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 21 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Gjerstadvassdraget munner ut i sjøen i Risør kommune, Agder. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 11 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 3,8 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL.
Gytebestandsmålet er 60 kg hunnlaksVRL.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 78 % av arealet skog, 8 % ferskvann, 7 % jordbruksareal og 6 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 62 innsjøer over fem hektar; den største er Svart på 1,8 km²NVE.
Påvirkning på laksen i Gjerstadvassdraget
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Fiskeregler
- ElvaIkke åpnetFra grense elv–sjø og opp
Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
Bare stang fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt. Regelen står i § 2 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Alt fiske er forbudt i fredningssonen, også etter saltvannsfisk, med unntakene i § 2.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Agderkysten
- Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen
Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.
- Rapporter fangsten
Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg II · Lovdata
- Lakseregisteret, GjerstadvassdragetFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske utenfor vassdrag med laks og sjøaure og fiske etter innlandsfisk i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-AgderForskrift 11. februar 2014 nr. 178 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utenfor vassdrag med laks og sjøaure og fiske etter innlandsfisk i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-AgderForskrift 11. februar 2014 nr. 178 · Fylkesmannen i Aust-Agder · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Agderkysten · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Ikke åpnet for fiskeGjerstadvassdraget er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
- Grunnen
- Manglende fangstrapportering — Lakseregisterets egen begrunnelse.
Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Gjerstadvassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Fylkesmannen i Aust-Agder har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt. Regelen står i § 2 i forskrift 11. februar 2014 nr. 178 om fiske utenfor vassdrag med laks og sjøaure og fiske etter innlandsfisk i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder.
Forskrift 11. februar 2014 nr. 178 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Gjerstadvassdraget står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i fredningssonen, også etter saltvannsfisk, med unntakene i § 2 i forskrift 11. februar 2014 nr. 178.
Fylkesmannen i Aust-Agder har fastsatt sonen i § 3 i forskrift 11. februar 2014 nr. 178. Forskriften fører sonen under navnet «Gjerstadelva».
Innenfor ei linje tvers over sundet mellom Østerbukt og Vesterbukt, fra Presthella til Haken (fra 50410 651300 til 50430 651295).
Koordinatene er oppgitt med 10 meters oppløsning
Forskrift 11. februar 2014 nr. 178 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Risør. Vedlegget fører kommunene i Agder under forvaltningsregionen Agderkysten.
AgderkystenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Agder, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
To av de fire vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1939 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Anleggene på den anadrome strekningen
Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, to dammer og ett inntakspunktNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettFire anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer tolv anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk, seks dammer, to magasiner og to inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 1,2 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1939. Det er Stifoss (750 kW) og Verket (425 kW). Elleve av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.
Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i SvartelvaNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ettTolv anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 12 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Gjerstad i Gjerstadvassdraget (fra 1980)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.
Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, alle aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Gjerstad i Gjerstadvassdraget | vannføring, vannstand | fra 1980 |
| Tjellingtjernbekk i Gjerstadvassdraget | vannføring, vannstand | fra 1981 |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Stifoss (på strekningen).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Stifoss kaplanturbin · 750 kW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Verket francisturbin · 425 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 1,6 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Gjerstadvassdraget berører fire vannforekomster, til sammen 3 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst, og tallet er derfor et annet enn de 3,8 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de fire vannforekomstene i tabellen er tre dårligere enn god, og tre står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Utløp Brøbøvann - Søndeled SMVF | Moderat potensial | 0,0 | 0,3 |
| Gjerstadvassdraget Stifoss - Brøbøvann | God | 2,2 | 1,0 |
| Haugelva inkl. Skorstølvannet | Moderat | 3,3 | 1,1 |
| Gjerstadvassdraget inntak - utløp Stifoss kraftverk SMVF | Moderat potensial | 3,5 | 0,4 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Hinderet er menneskeskapt.
Hva en dam gjør med fisken på vei opp og på vei ned, står under .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Kalking og vannkjemi1
2 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.