Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Bondhuselva

Vestland · · vassdragsnummer 046.3Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 15. september.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Største påvirkningerVRL
LakselusStorVannkraftreguleringModeratAnnen vannbrukLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning2,5 km
Nedbørfelt61 km²
Hovedløp, kilde til hav11,1 km
Middelvannføring8 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 1 dam, 4 inntak, ingen kraftverk i vassdraget · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekning1 · 1 dam
VilkårsrevisjonBehandles hos Energidepartementet
Vassdragsnummer046.3Z
ProduksjonsområdePO3
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Vestland
VannregionVestland
VannområdeSunnhordland
VannregionmyndighetVestland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Bondhuselva munner ut i sjøen i Kvinnherad kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 8 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 2,5 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 11 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 28 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 62 % av arealet skog, 30 % jordbruksareal og 5 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger tolv innsjøer over fem hektar; den største er Bondhusvatnet på 0,6 km²NVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Bondhuselva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Bondhuselva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Bondhuselva

Stor effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Bestanden er vurdert, men ikke klassifisert: stikkprøven er under 20 individer, og simuleringstesten for små utvalg slår ikke ut. Det er ikke det samme som at ingen innkrysning finnes.

TilstandsklasseUsikkerKategoriplassering usikker
Innkrysning, siste samleprøve0,0 %2023 · 2 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt1til og med 2023
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 15. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 15. juni–15. september.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    250 meter ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Hardangerfjorden.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Hardangerfjorden

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
15.6–15.9
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Bondhuselva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks.
Fisketid
Laks: 15.06–15.09

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Bondhuselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Bondhuselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.

Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Bondhuselva» og oppgir den til 250 meter.

Innafor ei line som går i austleg retning frå nordspissen av Musskjerneset til nes aust for Sandvika (frå 347617 6667881 til 348698 6668044).

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Kvinnherad

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Kvinnherad. Vedlegget fører Kvinnherad under forvaltningsregionen Hardangerfjorden.

HardangerfjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 482006: 352007: 392008: 392009: 722010: 912011: 1612012: 842013: 762014: 342015: 522016: 382017: 542018: 02019: 362020: 412021: 522022: 462023: 292024: 02025: 11
11 kg10 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks68 kg28 kg−59 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Kvinnherad kommune i 2025SSB

Laks
2005: 4212006: ingen tall2007: 2822008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks78 kg0 kg−100 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 1974 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Kildene er ikke enige. Utbyggingen kan ligge utenfor det NVE fører som kraftverk i drift, eller opplysningen kan gjelde et annet vassdrag med samme navn.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet255 mill. m³ i et normalår
  • 40 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 60 %Blir i vassdraget

De 103 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Mauranger ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ett anlegg står på den anadrome strekningenNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · type og eier
Eide Smolt InntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 1986

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer fem anlegg i drift i vassdraget: én dam og fire inntakspunkterNVE. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ettFem anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Dammer

Eide Smolt InntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 1986 · på anadrom strekning

Inntakspunkter

MaurangerBekkeinntak · fra 1974
MaurangerBekkeinntak · fra 1974
MaurangerBekkeinntak · fra 1974
MaurangerBreinntak · fra 1974

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

MaurangerVannkraftverk · 250 MW · fra 1974 · utløp i elv, i magasin og i sjøen · peltonturbin · Statkraft Energi ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel. Det meste slippes rett i sjøen.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Bondhuselva og Austrepollelva3,5 km · tunnel under vannskillet · hører til Mauranger kraftverk

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved fire stasjoner og vanntemperatur ved fire stasjonerNVE. Lengst tilbake går Bondhus i Bondhuselva, som har begge deler fra 1963.

Målepunktene, ett for ettSeks stasjoner, to aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Bondhus i Bondhuselvavannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1963
Fønnerdalsvatn i Pyttelvavannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1980
Bondhuselva utløp i Bondhuselvavanntemperatur2002–2013 · nedlagt
Fonnelva ndf. Bondhusbreen i Fonneelvavannstand, vanntemperatur2002–2008 · nedlagt
Bondhusbrea sedimentkammer i Fonneelvavannføring, vannstand1998–1999 · nedlagt
Botnavatn i Tverrelvavannføring, vannstand1963–1964 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Maurangervassdragene

Behandles hos Energidepartementet

Statkraft SF · NVE-status: NVEs innstilling til ED (positiv) 18. desember 2025 · sak 202016892,202211253

Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.

Les saken hos NVE →

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Bondhuselva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2021.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Bondhuselva

Gikk ut 2021

Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2016–2021. Saken berører anadrom fisk.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Bondhuselva») →

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Bondhuselva berører to vannforekomster, til sammen 4 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 2,5 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de to vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
BondhuselvaDårlig0,02,8
Bondhusvatnet - Bondhuselva bekkefeltGod0,91,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Rettighetshavere i Bondhuselva

BondhuselvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 2009–2026. Flest i 2017, med 2 rapporter.
20102020
Vannkraft og vannføring16
Fiskebiologiske undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger20262025202420232022LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske · Helge Skoglund m.fl. · 5 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Fiskebiologiske undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger - Rapport for perioden 2016-20202021LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske 419 · Helge Skoglund m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger20202019201820172015LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske · Helge Skoglund m.fl. · 5 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger20132012201120102009LFI Uni Miljø · Bjørnar Skår m.fl. · 5 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Rømt oppdrettslaks og genetikk2

De 18 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

18 rapporter navngir vassdraget. De står i 6 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Bondhuselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.