Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Blokkenvassdraget

Nordland · · vassdragsnummer 178.43Z
Registrerte bestander av laks, sjøørret og sjørøye

Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret eller sjørøye.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
7,2 kmanadrom strekning
10 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål10 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
VannkraftreguleringModeratAnnen vannbrukLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning7,2 km
Nedbørfelt33 km² · Blokkelva
Hovedløp, kilde til hav15,4 km
Middelvannføring2,6 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 1 kraftverk · 120 kW · fra 1917 · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekning4 · 1 kraftverk, 2 magasiner, 1 inntak
Vassdragsnummer178.43Z
ProduksjonsområdePO9
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks, sjøørret og sjørøye
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Nordland
VannregionNordland og Jan Mayen
VannområdeVesterålen
VannregionmyndighetNordland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Blokkenvassdraget munner ut i sjøen i Sortland kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,6 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 7,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 20. mai til 29. juni, med halve årskullet ute 5. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 10 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 62 % av arealet skog og 32 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger sju innsjøer over fem hektar; den største er Mellom Blokkvatn på 1,7 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Blokkenvassdraget

Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Blokkenvassdraget

Lakseregisteret kategoriserte faktorene i 2013Lakseregisteret.
Skalaen er binær: avgjørende eller ikke avgjørende, og ikke den graderte skalaen 0–3 som brukes for laks og sjøørret. Vurderingene for de tre artene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Sjørøya har ingen tilstandsvurdering i noen av kildene nettstedet bruker. Denne listen er det eneste de har om påvirkningen på røya, og den er tretten år gammel.

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .

Lakselus på smolten fra BlokkenvassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Blokkenvassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet10,5 %Veterinærinstituttet5,0 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Blokkenvassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 10,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 5,0 %. Havforskningsinstituttets tall ligger mellom 10 og 30 %, Veterinærinstituttets under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat og lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Blokkenvassdraget beregnet å produsere rundt 270 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 10 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 30 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Blokkenvassdraget er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    900 meter fra grense elv–sjø ut

    Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Lofoten og Vesterålen

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Blokkenvassdraget er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Manglende fangstrapportering — Lakseregisterets egen begrunnelse.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Blokkenvassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Blokkenvassdraget står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.

Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Blokkenvassdraget» og oppgir den til 900 meter fra grense elv–sjø.

Rett linje fra ytterste punkt på Blokkneset til ytterste punkt på Klikkøya.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»

Sortland

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sortland. Vedlegget fører Sortland under forvaltningsregionen Lofoten og Vesterålen.

Lofoten og VesterålenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Sjølaksefiske i Sortland kommune i 2025SSB

Laks
2005: 2752006: 9592007: 8752008: ingen tall2009: 8932010: 1152011: 1002012: 1072013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: 02018: 02019: 02020: ingen tall2021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks475 kg0 kg−100 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014. Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Tre av de fem vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

For sjørøya finnes ingen tilsvarende gradering. Lakseregisteret kategoriserte i 2013 vassdragsregulering som ikke avgjørende for røya herLakseregisteret. De to vurderingene gjelder ulike arter og bruker ulik skala — en binær kategori mot en firedelt — og kan ikke leses mot hverandre.

VRL oppgir 1957 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet81 mill. m³ i et normalår
  • 35 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 65 %Blir i vassdraget

De 28 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Djupfjordelva og når sjøen derfra.

Djupfjord II ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, to magasiner og ett inntakspunktNVE.

Til sammen ligger 0,5 km av den anadrome strekningen — 4 % av 11,4 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 7,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene på strekningen, ett for ettFire anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
BlokkenMinikraftverk · 120 kW · fra 1917 · utløp i sjøenSlipper vannet ut igjen ved munningen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,5 km av den anadrome strekningen, og der går bare det konsesjonen krever forbi inntaket.
InnervatnetReguleringsmagasin · 0,9 m reguleringshøyde
NervatnReguleringsmagasin · 0,5 m reguleringshøyde · fra 1917
BlokkenMagasininntak · fra 1917

Magasinene og årsrytmen i elva

To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Ingen av dem har oppgitt volum i NVEs register. Anleggslisten lenger nede teller tre magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,5 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer seks anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, tre magasiner og to inntakspunkterNVE. Kraftverket er Blokken, som yter 120 kW og ble satt i drift i 1917. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ettSeks anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

BlokkenMinikraftverk · 120 kW · fra 1917 · utløp i sjøen · på anadrom strekningSlipper vannet ut igjen ved munningen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,5 km av den anadrome strekningen, og der går bare det konsesjonen krever forbi inntaket.

Magasiner

InnervatnetReguleringsmagasin · 0,9 m reguleringshøyde · på anadrom strekning
NervatnReguleringsmagasin · 0,5 m reguleringshøyde · fra 1917 · på anadrom strekning
Øvre BlokkvatnReguleringsmagasin · 15 mill. m³ · 19 m reguleringshøyde · fra 1957

Inntakspunkter

BlokkenMagasininntak · fra 1917 · på anadrom strekning
Djupfjord IIMagasininntak · fra 1957

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

Djupfjord IISmåkraftverk · 2,6 MW · fra 1957 · francisturbin · Vesterålskraft Produksjon ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel til Djupfjordelva.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Blokkenvassdraget og Djupfjordelva2,8 km · tunnel under vannskillet · hører til Djupfjord II kraftverk

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Blokkenvassdraget berører fem vannforekomster, til sammen 4 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst, og tallet er derfor et annet enn de 7,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de fem vannforekomstene i tabellen er tre dårligere enn god, og fire står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her tre av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Blokkelva SMVFModerat potensial0,00,7
MølndalselvaGod2,40,3
Bekkefelt til Nervatnet og Innervatnet, BlokkenGod2,61,5
Eidelva SMVFModerat potensial3,10,4
Innerdalselva SMVFDårlig potensial7,20,9
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.