Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Bjerkaelva
Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret.
Tilstand
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 21 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Bjerkaelva munner ut i sjøen i Hemnes kommune, Nordland. Nedbørfeltet deles med Sverige: av 382 km² ligger 91 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 23 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden RanafjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 19. mai til 28. juni, med halve årskullet ute 4. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1980Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Gytebestandsmålet er 205 kg hunnlaksVRL.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 50 % av arealet skog, 22 % bebygd areal og samferdsel, 21 % jordbruksareal og 6 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger femten innsjøer over fem hektar; den største er Graesiejaevrie på 23 km², som er regulert som magasinNVE.
Påvirkning på laksen i Bjerkaelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra BjerkaelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Bjerkaelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 9,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 24,2 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Bjerkaelva beregnet å produsere rundt 4 200 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 410 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 1 000 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Fiskeregler
- ElvaIkke åpnetFra grense elv–sjø og opp
Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Ranafjorden
- Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen
Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.
- Rapporter fangsten
Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg II · Lovdata
- Lakseregisteret, BjerkaelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 7 i forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · den regionale regelen · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav c · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Ranafjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Ikke åpnet for fiskeBjerkaelva er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
- Grunnen
- Svært lavt høstbart overskudd — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks og sjøørret.
Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Utenfor Bjerkaelva gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Bjerkaelva står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Ingen ført herHva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Nordland har 107 slike soner, i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.
Hvorfor det ikke står noen herAlle sonene i forskriften er knyttet til et vassdrag. Bjerkaelva er ikke ett av dem.
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Hemnes. Vedlegget fører Hemnes under forvaltningsregionen Ranafjorden.
RanafjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 1987 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av og inn i vassdraget
- 30 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 70 %Blir i vassdraget
De 217 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel — 131 mill. m³ til Røssåga og 85 til Ranavassdraget — og når sjøen derfra.
Vassdraget får samtidig 147 mill. m³ i året inn fra Røssåga. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Bjerka og Rana ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk og én damNVE.
Til sammen ligger 0,6 km av den anadrome strekningen — 27 % av 2,2 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Det største er Gressvatn (314 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller fire magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,6 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 23 anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk, elleve dammer, fire magasiner og seks inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 17 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2010. Det er Kjensvatn (14 MW) og Kangsliåga (3,1 MW). Fem av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Begge kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.
Anleggene, ett for ett23 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 23 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved tre stasjoner, lengst ved Lille Målvatn i Bjerka (1908–1989)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.
Målepunktene, ett for ettSeks stasjoner, tre aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Gressvatn i Bjerka | vannstand | fra 1994 |
| Kjennsvatn i Bjerka | vannstand | fra 1994 |
| Store Målvatn i Bjerka | vannstand | fra 1994 |
| Lille Målvatn i Bjerka | vannføring, vannstand | 1908–1989 · nedlagt |
| Bleikingen i Bjerka | vannføring, vannstand | 1956–1971 · nedlagt |
| Bretjørna i Bjerka | vannføring, vannstand | 1990–2002 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Bjerka-Plura med Rana kraftverk
RevidertStatkraft Energi AS · NVE-status: Revidert konsesjon 18. juni 2026 · sak 200704589
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
Hva vilkårsrevisjonen ga i Bjerkaelva · vannslipp vurdert og ikke pålagt
Ingen vannslipp i Bjerka. Deler av Bjerka skal inn i tiltaksplanen for biotopforbedrende tiltak som vilkårsrevisjonen i Ranavassdraget pålegger.
Merkelappen gjelder bare krav om vannslipp, ikke andre vilkår saken kan ha gitt.
Krafttapet gjelder de tre sakene samlet.
Kilde: Kgl.res. 12. juni 2026, Bjerka-Plura, Langvatnet og RaudvatnetKgl.res. 2026
Hva saken ga i alt, vedtatt 12. juni 2026
- Minstevannføring: pålagt i deler av vassdraget
Anslått krafttap: 6 GWh i året, i anlegg som allerede står.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .
Gassovermetning
Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, men det har ikke både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Kjensvatn francisturbin · 14 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 2,1 km fra kraftverkets utløp |
| Kangsliåga peltonturbin · 3,1 MW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforekomsten heter Bjerkaelva opp til Jakobsforsen (155-42-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Hinderet er menneskeskapt.
Hva en dam gjør med fisken på vei opp og på vei ned, står under .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Parasitter og sykdom1
Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.