Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Badderelva

Troms · · vassdragsnummer 209.8Z
Registrert bestand av laks

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 15. august · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.

Tilstand

God/Svært god
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod/Svært god
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 18 opplysninger
Laks
Største påvirkningerVRL
PukkellaksLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Nedbørfelt137 km²
Hovedløp, kilde til hav28,9 km
Middelvannføring4,2 m³/s
Vernet vassdragBadderelva · Verneplan II (1980)
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre1
Vassdragsnummer209.8Z
ProduksjonsområdePO11
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionTroms
VannområdeNordreisa - Kvænangen
VannregionmyndighetTroms fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Badderelva munner ut i sjøen i Kvænangen kommune, Troms. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,2 m³/sNVE.

Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 534 kg laks i elva, og 8 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 440 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 85 % av arealet skog, 7 % bebygd areal og samferdsel og 6 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 25 innsjøer over fem hektar; den største er Djupvatnet på 1,1 km²NVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Badderelva i to sesonger siden 2024. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Badderelva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Badderelva

Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: høy. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2025
2025Antall fiskKilde
Tatt ut i tiltak261Miljødir
Fanget i sportsfisket145SSB
Kjent i alt406
Pukkellaks per sesong, 2017–2025
Tatt ut i tiltakFanget i sportsfisket
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
201916
2021402× 25
2023222−45 %
2025406+83 %
Tiltaket i 2025: spilefelle
junijuliaugustseptember
Uttak meldt inn 10. juli – 11. august
Hva kompetansegruppen for tiltak mot pukkellaks skriver om BadderelvaFra «Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge 2025», Miljødirektoratet M-3187

2025 var det første året med tiltaksrettet uttak i vassdraget.M-3187

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks, sjøørret og sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–15. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Fra 1. mai til og med 30. september er alt fiske forbudt i sonen, med unntakene i § 2.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

    Kilenot og lakseverp bare i Kvænangen, 10. juli til 31. juli. Kysten av Troms åpnes ikke.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks, sjøørret og sjørøye Fisketid i elva
1.7–15.8
Kilenot, Kvænangen man. kl. 18–tors. kl. 18
10.7–31.7
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Badderelva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
Fisketid
  • Laks: 01.07–15.08
  • Sjøørret: 01.07–15.08
  • Sjørøye: 01.07–15.08

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Badderelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Badderelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 1. mai til og med 30. september er alt fiske forbudt i sonen, med unntakene i § 2 i forskrift 5. april 2000 nr. 400.

Fylkesmannen i Troms har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 5. april 2000 nr. 400 om fiske i sjøen nær vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye, Troms. Forskriften fører sonen under navnet «Badderelva».

Fra nordligste punkt på Klubben til utløpet av Olderelv.

Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning

Kvænangen

Forskrift 5. april 2000 nr. 400 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Kvænangen. Vedlegget fører Kvænangen i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

KvænangenVedlegget fører Kvænangen her som «innenfor en linje mellom Reinnes og Spitnes», og oppgir: «10. juli–31. juli: man. kl. 18–tors. kl. 18»

Kysten av TromsVedlegget fører Kvænangen her som «utenfor en linje mellom Reinnes og Spitnes», og oppgir: «Åpnes ikke»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 10. juli til 31. juli.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 1192012: 2492013: 3172014: 722015: 6092016: 3902017: 3862018: 3572019: 5652020: 4062021: 5832022: 4182023: 4352024: 2172025: 542
542 kg150 fisk1 % gjenutsatt
Sjørøyekg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 22012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 92023: 02024: 02025: 1
1 kg1 fisk100 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 162020: 02021: 4022022: 02023: 2222024: 12025: 145
145 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks76 kg439 kg+480 %
Sjørøye0,2 kg2 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Kvænangen kommune i 2025SSB

Laks
2005: 2 3492006: 4 7502007: 8 7932008: 1 8802009: 1 3162010: 2 2422011: 3 2382012: 1 9952013: 1 0462014: 2 8702015: 3 0152016: 2 4312017: 3 0662018: 4 6742019: 3 1292020: 2 0642021: 1 6192022: 1 5672023: 1 8462024: 1 4912025: 1 929
1 929 kg
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 22020: 22021: 02022: 02023: 02024: 22025: 0
ingen fangst i 2025
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 372020: 02021: 7242022: 72023: 1 9152024: 02025: 1 259
1 259 kg
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks3 048 kg1 690 kg−45 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Baddern i Badderelva (1928–1944)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettÉn stasjon, ingen aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Baddern i Badderelvavannføring, vannstand1928–1944 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

BadderelvaVerneplan II (1980) · 137 km² · dekker 96 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Badderelva er ført på vassdragets eget nummer, 209.8ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Badderelva berører to vannforekomster, til sammen 4 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de to vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Badderelva nedreGod0,02,6
Badderelva bekkefeltSvært god0,81,0
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Badderfossen 40m høydeforskjellFoss · laks · 1,2 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Badderelva

BadderelvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.