Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Årdalsvassdraget

Vestland · · vassdragsnummer 074.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juli til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
Genetisk integritetSvært dårlig

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står dårlig/svært dårligKvalitetsnormen.

NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 21 opplysninger
Laks
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært dårlig
Største påvirkningerVRL
LakselusStorVannkraftreguleringModeratArealinngrepLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning22 km
Nedbørfelt982 km²
Hovedløp, kilde til hav55,1 km
Middelvannføring49 m³/s
Vernet vassdragUtla · Verneplan III (1986)
Utbygd for vannkraftJa · 3 kraftverk · 426 MW · fra 2004 · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekning2 · 2 kraftverk
Vandringshindre2
Vassdragsnummer074.Z
ProduksjonsområdePO4
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Vestland
VannregionVestland
VannområdeIndre Sogn
VannregionmyndighetVestland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Årdalsvassdraget munner ut i sjøen i Årdal kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 49 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SognefjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 22 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 31 kg laks i elva, og 41 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 90 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 51 % av arealet skog, 34 % ferskvann og 12 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 92 innsjøer over fem hektar; den største er Tyin på 33 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Årdalsvassdraget

Stor effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseModeratSvake genetiske endringer indikert
Innkrysning, siste samleprøve8,9 %2021–25 · 25 fisk · p mellom 0,05 og 0,10
Prøver i alt7til og med 2025

Endret siden 2023: fra Svært dårlig til Moderat. Nye prøver fra 2023, 2024 og 2025 gir gul samleprøve

Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, svært dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2025NINA.

Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vassdraget inngår i overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.

Vurdering 2025Ikke vurdertDatagrunnlaget holdt ikke til en vurdering

Programmet vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid for sjøørret 20. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 15. juli–31. august, for sjøørret 20. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    750 meter ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Sognefjorden

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
15.7–31.8
Sjøørret Fisketid i elva
20.6–31.8
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Årdalsvassdraget løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 15.07–31.08
  • Sjøørret: 20.06–31.08

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Årdalsvassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Årdalsvassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.

Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnene «Hæreid» og «Utla» og oppgir den til 750 meter.

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Årdal

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Årdal. Vedlegget fører Årdal under forvaltningsregionen Sognefjorden.

SognefjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 832006: 2042007: 402008: 1872009: 3252010: 3152011: 2242012: 3402013: 2622014: 3842015: 2282016: 4492017: 1752018: 2222019: 882020: 1382021: 1312022: 992023: 752024: 712025: 72
72 kg28 fisk57 % gjenutsatt
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks236 kg90 kg−62 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

To av de åtte vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1944 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet1 538 mill. m³ i et normalår
  • 6 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 94 %Blir i vassdraget

De 92 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel — 71 mill. m³ til Fortunvassdraget og 21 til Vikadalselva (Naddvik) — og når sjøen derfra.

Skagen og Nyset ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: to kraftverkNVE.

Til sammen ligger 10,0 km av den anadrome strekningen — 40 % av 24,9 km — mellom et inntak og et utslipp, 0,4 km av dem i innsjøMiljødir. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
TyinVannkraftverk · 374 MW · fra 2004 · utløp i elv, i innsjø og i magasin · peltonturbin · Hydro Energi ASUtslippet ligger i Årdalsvatnet, og vannet derfra renner inn i den anadrome strekningen 10,7 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 9,5 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
HolsbruVannkraftverk · 49 MW · fra 2012 · utløp i elv · peltonturbin · Hydro Energi ASSlipper vannet ut igjen 13,4 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,4 km av den anadrome strekningen med mindre vann.

Magasinene og årsrytmen i elva

Tolv reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Tyin (313 mill. m³), Mannsbergvatn (17 mill. m³) og Krekavatn (13 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller nitten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 10,0 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 107 anlegg i drift i vassdraget: fire kraftverk, 40 dammer, nitten magasiner og 44 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 426 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2004. Det er Tyin (374 MW), Holsbru (49 MW) og Mannsberg (3,5 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 28 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Tre av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Raudsdøla, Mannsbergelvi og SteigeelviNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.

Anleggene, ett for ett107 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

HolsbruVannkraftverk · 49 MW · fra 2012 · utløp i elv · på anadrom strekning · peltonturbin · Hydro Energi ASSlipper vannet ut igjen 13,4 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,4 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
TyinVannkraftverk · 374 MW · fra 2004 · utløp i elv, i innsjø og i magasin · peltonturbin · Hydro Energi ASUtslippet ligger i Årdalsvatnet, og vannet derfra renner inn i den anadrome strekningen 10,7 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 9,5 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
FossdalPumpe · 3,5 MW · fra 1987 · utløp i elv · Østfold Energi ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
MannsbergSmåkraftverk · 3,5 MW · fra 2016 · utløp i elv · francisturbin · Hydro Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.

Magasiner

BerdalsvatnReguleringsmagasin · 44 mill. m³ · 58 m reguleringshøyde · fra 1988
FossdalReguleringsmagasin · 6,0 m reguleringshøyde · fra 1986
HolsbrubekOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1945
HolsbruvatnReguleringsmagasin · 0,2 mill. m³ · 1,0 m reguleringshøyde · fra 2012
SmåløyftevatnReguleringsmagasin · 1,3 m reguleringshøyde · fra 1953
Nedre BreibotnvatnReguleringsmagasin · 1,0 mill. m³ · 4,3 m reguleringshøyde · fra 2004
KyrkjevatnReguleringsmagasin · 6,5 mill. m³ · 10 m reguleringshøyde · fra 1945
ViervatnReguleringsmagasin · 9,2 mill. m³ · 22 m reguleringshøyde · fra 1953
KrekavatnReguleringsmagasin · 13 mill. m³ · 8,0 m reguleringshøyde · fra 1954
MannsbergvatnReguleringsmagasin · 17 mill. m³ · 8,3 m reguleringshøyde · fra 1945
Vestre MannsbergelvOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1945
FanagjelsbekkOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1945
Murane bekkeinntakOppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1959
BiskopvatnReguleringsmagasin · 4,4 mill. m³ · 6,0 m reguleringshøyde · fra 1945
Vestre SletterustbekkOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1945
Østre MannsbergelvOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1945
TorolmenReguleringsmagasin · 3,6 mill. m³ · 3,0 m reguleringshøyde · fra 1945
GravdalenReguleringsmagasin · 5,0 m reguleringshøyde · fra 1961
TyinReguleringsmagasin · 313 mill. m³ · 10 m reguleringshøyde · fra 1942

Dammer

Bekk 1 bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2013
Rausdøla bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2013
Holsbru Kraftverk bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2013
BerdalsvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1988
Bekk 3 bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2013
Skanseelvi bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2013
Engesetbekken bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2013
Holsbruvatn InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2012
FossdalDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1986
Holsbrubekk bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1945
Rausdøla bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1944
Tyin kraftverk vassveg bekkeinntaksdam 3BDam ved bekkeinntak · inntaksdam
SmåløyftevatnDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1953
Tyin kraftverk vassveg bekkeinntaksdam 3Dam ved bekkeinntak · inntaksdam
Tyin kraftverk vassveg bekkeinntaksdam 4Dam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2004
Tyin kraftverk vassveg bekkeinntaksdam 5Dam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2004
ViervatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1953
KyrkjevatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1945
KrekjavatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1954
Tyin kraftverk vassveg bekkeinntaksdam 6Dam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 2004
Biskoselv bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1945
MannsbergvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1944
Austbotn bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1959
Mannsbergelv bekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1944
Mannsbergelv Vestre bekkeinntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 1945

og 15 til — kartlaget viser dem.

Inntakspunkter

HolsbruBekkeinntak · fra 2012
HolsbruBekkeinntak · fra 2012
HolsbruBekkeinntak · fra 2012
NysetMagasininntak · fra 1988
HolsbruBekkeinntak · fra 2012
HolsbruBekkeinntak · fra 2012
FossdalInntakspunkt · fra 1987
HolsbruBekkeinntak · fra 2012
HolsbruMagasininntak · fra 2012
FossdalMagasininntak · fra 1987
TyinBekkeinntak · fra 2004
TyinBekkeinntak · fra 2004
TyinBekkeinntak · fra 2004
TyinBekkeinntak · fra 2004
NysetInntakspunkt · fra 1988
TyinVatninntak · fra 2004
TyinBekkeinntak · fra 2004
TyinBekkeinntak · fra 2004
NysetInntakspunkt · fra 1988
TyinMagasininntak · fra 2004
MannsbergMagasininntak · fra 2016
NysetInntakspunkt · fra 1988
MannsbergMagasininntak · fra 2016
TyinMagasininntak · fra 2004
MannsbergBekkeinntak · fra 2016

og 19 til — kartlaget viser dem.

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

SkagenVannkraftverk · 270 MW · fra 1959 · utløp i elv og i magasin · på anadrom strekning · peltonturbin · Hydro Energi ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel til Fortunvassdraget.
NysetSmåkraftverk · 5,0 MW · fra 1988 · francisturbin · Østfold Energi ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel til Vikadalselva (Naddvik).

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Årdalsvassdraget og Fortunvassdraget14,2 km · tunnel under vannskillet · hører til Skagen kraftverk
Overføring mellom Årdalsvassdraget og Vikadalselva (Naddvik)12,8 km · tunnel under vannskillet · hører til Nyset kraftverk

De 107 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved elleve stasjoner og vanntemperatur ved sju stasjonerNVE. Lengst tilbake går Årdalsvatn i Årdalsvassdraget, som har begge deler fra 1900.

Målepunktene, ett for ett28 stasjoner, tjue aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Årdalsvatn i Årdalsvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1900
Utla i Årdalsvassdragetvannføring, vannstandfra 1971
Langedalen i Fardalselvivannføring, vannstandfra 1972
Årdøla ovf. Årdalsvatnet i Årdalsvassdragetvanntemperaturfra 1985
Hæreidselvi i Årdalsvassdragetvanntemperaturfra 1986
Tyin kraftstasjon i Årdalsvassdragetvanntemperaturfra 1989
Utla v/Øyni bro i Årdalsvassdragetvanntemperaturfra 1989
Kyrkjevatn i Breidbotnelvivannstandfra 1992
Nedre Breibotnvatn i Breidbotnelvivannstandfra 1992
Tyin i Tyavannstandfra 1994
Gravdalen i Utla i Årdalsvassdragetvannføring, vannstandfra 1999
Raundalen i Utla i Rauddølavannføring, vannstandfra 1999
Austanbotn bekkeinntak i Austanbotnelvivannstandfra 2007
Berdalsvatn i Berdalselvivannstand–
Biskopvatn i Biskopselvivannstand–
Koldedalen i Tyavannføring, vannstand–
Krekavatn i Raudsdølavannstand–
Mannsbergvatn i Mannsbergelvivannstand–
Torolmen i Tyavannstand–
Viervatn i Berdalselvivannføring, vannstand–
Tyavannføring, vannstand1911–1940 · nedlagt
Skogadalen i Utla i Skogadølavannføring, vannstand1999–2012 · nedlagt
Muradn i Fardalselvivannføring, vannstand1997–2007 · nedlagt
Svalheim bru i Årdalsvassdragetvannstand1922–1931 · nedlagt
Utla v/Brennteigbrua i Årdalsvassdragetvanntemperatur1989–1992 · nedlagt
Gravdalen i Gravdølavannstand1982–1984 · nedlagt
Stedjeelvi i Steigeelvivanntemperatur1985 · nedlagt
Tyinosen i Tyavannføringnedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 28 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

UtlaVerneplan III (1986) · 379 km² · dekker 4 % av den kartlagte strekningen

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Årdalsvassdraget står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2024.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Pålegg om reguleringsundersøkingar og tiltak i Årdalsvassdraget, Årdal kommune, 2019-2023

Gikk ut 2024

Pålegg til regulanten Norsk Hydro AS fra Miljødirektoratet, 2019–2024. Saken berører anadrom fisk.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Årdalsvassdraget») →

Gassovermetning

Alle fire kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. To av dem står i høyeste kategori, men ingen av de to har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Fossdal
3,5 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i innsjø, magasin eller sjø4,4 km
fra kraftverkets utløp
Mannsberg
francisturbin · 3,5 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i innsjø, magasin eller sjø8,4 km
fra kraftverkets utløp
Holsbru
peltonturbin · 49 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elvpå strekningen
Tyin
peltonturbin · 374 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv300 m
fra kraftverkets utløp
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Årdalsvassdraget berører åtte vannforekomster, til sammen 14 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst, og tallet er derfor et annet enn de 22 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de åtte vannforekomstene i tabellen er fire dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
HæreidselviDårlig0,01,6
Innløp ÅrdalsvatnetSvært god0,71,1
Storelvi Øvre Årdal SMVFDårlig potensial11,01,8
FardalselviGod11,00,5
Utla nedreDårlig12,96,8
Tya (nedre) SMVFModerat potensial12,90,8
Bekkefelt til GjendeGod14,00,5
UtlaGod19,90,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

MoaFoss · laks · 5,1 km fra utløpet
AvdalFoss · laks · 10,6 km fra utløpet

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

Rettighetshavere i Årdalsvassdraget

Årdalselva (Hæreid-Utla)Registrert hos Elveguiden · ett vald · fører laksebørsDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 2003–2025. Flest i 2022, med 3 rapporter.
20102020
Bestand og overvåking23
Fiskeundersøkingar i Årdalsvassdraget, Vestland20242023202220212020Rådgivende Biologer rapport · H. Sægrov m.fl. · 5 utgaver
Fiskeundersøkingar i Årdalsvassdraget i Sogn og Fjordane. Års20192020Rådgivende Biologer rapport · H. Sægrov m.fl.
Fiskeundersøkingar i Årdalsvassdraget i Sogn og Fjordane201920182017201620152003Rådgivende Biologer rapport · H. Sægrov m.fl. · 6 utgaver
Fiskeundersøkingar i Årdalsvassdraget i Sogn og Fjordane hausten 2003–201320142013201220112010200920082007200620052004Rådgivende Biologer rapport · H. Sægrov m.fl. · 11 utgaver
Habitat og tiltak1
Årdalsvassdraget; flaskehals- og tiltaksanalyse 20222022Rådgivende Biologer rapport · B. A. Hellen m.fl.

De 24 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

24 rapporter navngir vassdraget. De står i 5 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Årdalsvassdraget med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Lærdalselva · NLVLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.