Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Tyrifjorden
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Tyrifjorden er en stor innsjø i Buskerud på 137 km². Innsjøen er regulert med 1,0 m.
Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er krøkle og sik.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Drammenselva og RandselvaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Tyrifjorden står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv lokalitetene som foreslås som kandidater til nasjonale storørretvassdrag. Det er en ordning etter modell fra de nasjonale laksevassdragene, som ble foreslått og ikke innførtMiljødir.
Hva NINA fantNINA
To stammer dominerer: Drammenselvørreten, som gyter i utløpet, og Randselvørreten, som gyter i innløpet. De er ulike fisker: drammenselvørreten gyter i november ved i snitt 54 cm og 2,25 kg, randselvørreten i slutten av oktober ved 73 cm og 4,8 kg. Bestanden har gått ned gjennom hele 1900-tallet, av overbeskatning og fysiske inngrep i gyteområdene. Nær 20 % av det opprinnelige gyteområdet ved Vikersund er fylt igjen, og den nye dammen fra 1991 har vasket ut det viktigste som var igjen. Stamfisket i Drammenselva tok 700–800 fisk i året på 1970-tallet og 50–80 på 2000-tallet.
NINA setter kunnskapsstatus for Tyrifjorden til middels.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Tyrifjorden er det fysiske inngrep i utløpet og vassdragsregulering i innløpet og beskatningNINA.
I innsjøen
- Vassdragsregulering liten
- Beskatning stor
I gyteelvene
- Vassdragsregulering stor
- Beskatning middels
- Fysiske inngrep meget stor
- Beskatning middels til stor
- Vassdragsregulering middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.
Innsjøen er delt i to vannforekomster med hver sin klassifisering.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4. For en forekomst som er registrert som sterkt modifisert (merket SMVF) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5.
Den samme klassen sto i NINAs faktaboks i 2018.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.
KultiveringNINA
Tallene er fra 2018 og gjelder de fem foregående årene.
Pålegg: 5 000 toåringer. Frivillig: rundt 7 000 toåringer og større. Stamfisk: Ca. 20 hunner, ca. 40 hanner. Anslått årlig gytebestand: 50–150. AL Vikersundfisk produserer settefisk ved Drammenselva og to kultiveringsanlegg på Modum. Utsetting i utløpet eller i Tyrifjorden.
Pålegg: 2 000 toåringer. Frivillig: 3 000–5 000 øyerogn. Stamfisk: Ca. 4 hunner, ca. 4 hanner. Anslått årlig gytebestand: 50–150. Ringerike Sportsfiskere produserer og setter ut fisk i Randselva.
NINA regner ut den genetiske effekten av å bygge en bestand på få stamfisk (Ryman–Laikre-effekten) og advarer mot den: et effektivt antall stamfisk på noen titalls individer kan redusere den genetiske variasjonen i hele bestanden.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.