Hopp til innholdet
VillaksWiki
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Sperillen

Buskerud · 012.G11 · innsjø 514
Svært stor verdi (M-1786, 2020)Regulert 2,3 m

Tilstand

Bestandsutviklingsiden 1996NINA Rapport 1498 (2018) · tabell 5.1
Redusert bestand i vurderingen fra 2018

NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som redusert, eller som stabil til redusert.

Areal37 km²
NVEs innsjønummer514
Vassdragsnummer012.G11
Regulering2,3 m
ByttefiskSik
Verdi i strategienSvært stor verdi (M-1786, 2020)
Kunnskap om innsjøenMiddels
Kunnskap om tilløpselveneDårlig
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Miljødirektoratet foreslo i M-1786 at en kvalitetsnorm blir laget, men forslaget er ikke vedtatt. Inndelingen her er én kolonne i NINAs tabell 5.1, «antatt bestandsendring siden 1996», og ingenting annet: økt gir grønt, stabil gult, redusert eller stabil/redusert rødt. Den gjelder 16 av 59 lokaliteter. Vurderingen er fra 2018 og er ikke oppdatert siden.

Kort om lokaliteten

Sperillen er en innsjø i Buskerud på 37 km². Innsjøen er regulert med 2,3 m.

Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er sik.

Gyte- og oppvekstområdene ligger i Begna og UrulaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.

Sperillen står i tabell 6.2 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de 31 lokalitetene med svært stor verdiMiljødir.

Hva NINA fantNINA

Gjedde ble introdusert på 1990-tallet, og det ser ut til å ha knekt ørretbestanden. Andelen ørret i bunngarnfangstene falt fra 36 % i 1989 til 0,4 % i 2015, en nedgang på rundt 99 %. Ved bunngarnfisket i 2015 ble det fanget tre ørret. Urula er uregulert og regnes i dag som den viktigste gyteelva, men gjedda står trolig også i Urulas delta, der ungfisken må passere på vei ut i innsjøen.

NINA setter kunnskapsstatus for Sperillen til middels til god.

PåvirkningNINA

NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Sperillen er det fremmed art (gjedde) og vassdragsregulering i elvNINA.

I innsjøen

  • Vassdragsregulering middels
  • Fremmed art meget stor
  • Beskatning middels

I gyteelvene

Begna
  • Fremmed art meget stor
  • Vassdragsregulering stor
  • Beskatning middels
Urula
  • Fremmed art stor
  • Beskatning middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
De kan derfor ikke sammenlignes på tvers av lokaliteter slik en påvirkningsgrad i VRLs trusselvurdering kan. Vassdragsregulering, enten i innsjøen eller i gyteelvene, er vurdert som en viktig negativ faktor i 11 av de 16 lokalitetene, og beskatning i nesten alle.

VannforskriftenVann-Nett

Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.

Økologisk tilstandModerat
MiljømålGod
Kjemisk tilstandDårlig
Risiko for ikke å nå måletNei

Forekomsten heter Sperillen (012-514-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.

Den samme klassen sto i NINAs faktaboks i 2018.

Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018

Begna
Moderat
Urula
God
Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.
NINA gir ett ord per elv. Vann-Nett deler den samme elva i flere vannforekomster med hver sin klasse. Hunnselva er delt i tolv, Lågen forbi Losna i seksten, og det finnes ingen nøkkel i de åpne dataene som sier hvilken av dem NINA mente. Navnet holder ikke: et søk på «Røa» ved Femunden treffer «Femunden – bekkefelt mellom Revlingen – Røa». Å velge én og kalle den dagens verdi ville vært en gjetning ført som en kilde. Innsjøen har derimot en nøkkel, og er derfor oppdatert.

Kildene bak denne rapporten

VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:

NINA Rapport 1498 (2018)Museth, Dervo, Brabrand, Heggenes, Karlsson og Kraabøl · på oppdrag fra Miljødirektoratet«Storørret i Norge. Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov.» 16 innsjøer gjennomgått hver for seg.
Miljødirektoratet M-1786 (2020)Forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørretTabell 6.1, 6.2 og 6.3 gir 58 lokaliteter med NVEs innsjønummer, gyteelver og byttefisk. Strategien er et forslag fra 2020 og er ikke vedtatt. Listene står, men ingen ordning er innført på grunnlag av dem.

Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.

Geometrien er innsjøflatene fra NVEs innsjødatabase, koblet på innsjønummeret rapportene selv oppgir.
Alle 62 innsjønumrene fantes i databasen. To av lokalitetene er elver og har ikke noe innsjønummer, Glomma og Trysilvassdraget; de er tegnet som strekninger fra vassdragsnummeret sitt. Fylket er slått opp på innsjøens tyngdepunkt mot dagens fylkesgrenser. Rapportene bruker fylkesinndelingen fra 2020.