Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Seljordsvatn
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som redusert, eller som stabil til redusert.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Seljordsvatn er en innsjø i Telemark på 17 km². Innsjøen er regulert med 0,5 m.
Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er sik.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Bøelva og VallaråiMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Seljordsvatn står i tabell 6.2 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de 31 lokalitetene med svært stor verdiMiljødir.
Hva NINA fantNINA
Vallaråi er sterkt regulert på de nederste 1,8 km, der undervannet fra Sundsbarm kraftverk kommer ut rett nedstrøms det naturlige vandringshinderet Lakshølfossen. Kraftverket effektkjøres, og ved lave vintervannføringer kan deler av gyteområdene tørrlegges. Veksten til ørreten i elva er moderat og trolig redusert av kaldere vann. Storørret gyter også i utløpet, i Bøelva, der 41 store gytegroper er talt opp. Ved rettet garnfiske er vanlig størrelse oppgitt til rundt 7 kg.
NINA setter kunnskapsstatus for Seljordsvatn til middels.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Seljordsvatn er det vassdragsregulering i elv og beskatningNINA.
I innsjøen
- Vassdragsregulering liten
- Beskatning middels
I gyteelvene
- Vassdragsregulering meget stor
- Fysiske inngrep middels til stor
- Vassdragsregulering middels
- Fysiske inngrep liten til middels
- Diffus avrenning middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.
Innsjøen er delt i to vannforekomster med hver sin klassifisering.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4. For en forekomst som er registrert som sterkt modifisert (merket SMVF) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5.
NINA leste «God» ut av Vann-Nett i 2018. I dag står forekomsten som «Moderat». En klasse kan flytte seg fordi tilstanden har endret seg, og den kan flytte seg fordi nye målinger har kommet inn. Faktaarket viser hvilke kvalitetselementer klassen bygger på.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.