Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Randsfjorden
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Randsfjorden er en stor innsjø i Innlandet på 141 km². Innsjøen er regulert med 3,2 m.
Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er sik og krøkle.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Dokka, Vigga, Etna, Bjoneelva, Gullerudelva, Lomsdalselva, Sløvikselva, Askjumelva, Fallselva, Minnelva, Vangselva, Svenoa og MoselvaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Randsfjorden står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv lokalitetene som foreslås som kandidater til nasjonale storørretvassdrag. Det er en ordning etter modell fra de nasjonale laksevassdragene, som ble foreslått og ikke innførtMiljødir.
Hva NINA fantNINA
Randsfjorden har flere stammer fordelt på 15 tilløpselver, der Dokka, Etna, Vigga, Bjoneelva og Gullerudelva er de viktigste. Dokka–Etna-ørreten er den mest storvokste og kan nå rundt 10 kg. Dokka er den beste gyteelva, men er kraftig regulert med sterkt redusert vannføring på storørretstrekningen. Etna er ikke bygd ut til kraft, men er betydelig endret gjennom utretting, erosjonssikring og flomvoller, og regnes som lite egnet som gyteelv. Sikbestanden er overtallig, mager og parasittert, og beskattes lite.
NINA setter kunnskapsstatus for Randsfjorden til middels til god.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Randsfjorden er det vassdragsregulering i elv og beskatningNINA.
I innsjøen
- Vassdragsregulering liten
- Beskatning middels til stor
- Fremmede arter middels
I gyteelvene
- Vassdragsregulering stor
- Beskatning middels
- Fysiske inngrep middels
- Fysiske inngrep middels
- Beskatning middels
- Fysiske inngrep stor
- Landbruk middels
- Fysiske inngrep middels
- Fysiske inngrep middels
- Landbruk middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.
Forekomsten heter Randsfjorden (012-523-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.
NINA leste «God» ut av Vann-Nett i 2018. I dag står forekomsten som «Moderat». En klasse kan flytte seg fordi tilstanden har endret seg, og den kan flytte seg fordi nye målinger har kommet inn. Faktaarket viser hvilke kvalitetselementer klassen bygger på.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.
KultiveringNINA
Tallene er fra 2018 og gjelder de fem foregående årene.
Pålegg: 5 000 treåringer. Frivillig: 5 000. Stamfisk: 4–5 hunner, 5–6 hanner. Anslått årlig gytebestand: 50–150. Fisken produseres på FOSA-anlegget i Torpa. Alt settes nå ut i Dokka–Etna eller direkte i Randsfjorden.
NINA regner ut den genetiske effekten av å bygge en bestand på få stamfisk (Ryman–Laikre-effekten) og advarer mot den: et effektivt antall stamfisk på noen titalls individer kan redusere den genetiske variasjonen i hele bestanden.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.