Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Losna
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som redusert, eller som stabil til redusert.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Losna er en liten innsjø i Innlandet på 9,8 km². Innsjøen er uregulert.
Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er niøye, gullbust og mort.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Lågen opp til Harpefoss, Tromsa, Våla, Frya, Moselva, Strandelva, Bergedøla, Moksa og FossåaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Losna står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv lokalitetene som foreslås som kandidater til nasjonale storørretvassdrag. Det er en ordning etter modell fra de nasjonale laksevassdragene, som ble foreslått og ikke innførtMiljødir.
I M-1786 står lokaliteten som én rad, «Mjøsa med Losna og Vorma». Den er delt her fordi NINA vurderer delene hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling.
Hva NINA fantNINA
Losna er en uregulert innsjø i Gudbrandsdalslågen mellom Fåvang og Tretten, med et klassisk ferskvannsdelta i innløpet. Mort og gullbust er de viktigste byttefiskene, og evjer med vannvegetasjon er de viktigste oppvekstområdene for dem. Grusuttak, elveforbygning, kanalisering, utfyllinger og veibygging har over tid redusert både antall og kvalitet på gyte- og oppvekstområder, både for ørreten og for byttefisken.
NINA setter kunnskapsstatus for Losna til middels til god.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Losna er det fysiske inngrep i hoved- og sideelver og beskatningNINA.
I innsjøen
- Beskatning middels
I gyteelvene
- Beskatning middels
- Fysiske inngrep middels
- Vassdragsregulering middels
- Beskatning middels
- Fysiske inngrep middels
- Vassdragsregulering middels
- Fysiske inngrep meget stor
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.
Forekomsten heter Losna (002-144-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.
Den samme klassen sto i NINAs faktaboks i 2018.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.