Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Isteren
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Isteren er en innsjø i Innlandet på 29 km². Innsjøen er uregulert.
Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er sik.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Sømåa, Gløta og FemundselvaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Isteren står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv lokalitetene som foreslås som kandidater til nasjonale storørretvassdrag. Det er en ordning etter modell fra de nasjonale laksevassdragene, som ble foreslått og ikke innførtMiljødir.
Hva NINA fantNINA
Isteren ligger 2,3 km nedstrøms Femunden, men er en helt annen innsjø: grunn, med et middeldyp på 7,5 m og høyere biologisk produksjon. Ørreten vokser derfor raskere, og en tiåring er vel 60 cm i Isteren mot rundt 48 cm i Femunden. Siksilda, som stanser veksten ved 16–17 cm, er attraktivt bytte gjennom hele ørretens liv. Vekstforholdene har ikke endret seg av betydning siden 1970-tallet. Gjedde kan ta en betydelig del av ungfisken på vei ned fra Sømåa.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Isteren er det beskatningNINA.
I innsjøen
- Beskatning liten til middels
I gyteelvene
- Landbruk svært liten
- Fysiske inngrep svært liten
- Fysiske inngrep svært liten
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.
Forekomsten heter Isteren (311-1347-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.
Den samme klassen sto i NINAs faktaboks i 2018.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.