Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Hurdalssjøen

Akershus · 002.DAB1 · innsjø 141
Svært stor verdi (M-1786, 2020)Regulert 3,6 m

Tilstand

Stabil bestand i vurderingen fra 2018

NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.

Areal33 km²
NVEs innsjønummer141
Regulering3,6 m
ByttefiskMort, krøkle og sik
Verdi i strategienSvært stor verdi (M-1786, 2020)
Kunnskap om innsjøenDårlig
Kunnskap om tilløpselveneGod
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Miljødirektoratet foreslo i M-1786 at en kvalitetsnorm blir laget, men forslaget er ikke vedtatt. Inndelingen her er én kolonne i NINAs tabell 5.1, «antatt bestandsendring siden 1996», og ingenting annet: økt gir grønt, stabil gult, redusert eller stabil/redusert rødt. Den gjelder 16 av 59 lokaliteter. Vurderingen er fra 2018 og er ikke oppdatert siden.

Kort om lokaliteten

Hurdalssjøen er en innsjø i Akershus på 33 km². Innsjøen er regulert med 3,6 m.

Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er mort, krøkle og sik.

Gyte- og oppvekstområdene ligger i Hurdalselva (Steinsjøelva) og HøverelvaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.

Hurdalssjøen står i tabell 6.2 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de 31 lokalitetene med svært stor verdiMiljødir.

Hva NINA fantNINA

Hurdalsvassdraget, med Høverelva, Steinsjøelva og Hurdalselva, er det viktigste gyteområdet, med rundt 11 km tilgjengelig elvestrekning. To fisketrapper har trolig ført strekningen tilbake til nær naturtilstanden. Elveløpet ble jevnet ut med bulldoser på 1950-tallet i forbindelse med fløting, og kulper ble fylt igjen; nøkkelområder for gyting og overvintring gikk trolig tapt da. Bestanden er beskjeden til tross for god tilgang på krøkle, siksild og sik: prøvefisket i 2016 påviste ytterst få ørret.

NINA setter kunnskapsstatus for Hurdalssjøen til middels.

PåvirkningNINA

NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Hurdalssjøen er det vassdragsregulering i elv og beskatningNINA.

I innsjøen

  • Vassdragsregulering liten
  • Beskatning middels

I gyteelvene

Hurdalselva
  • Vassdragsregulering middels
  • Fysiske inngrep stor
  • Forsuring middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
De kan derfor ikke sammenlignes på tvers av lokaliteter slik en påvirkningsgrad i VRLs trusselvurdering kan. Vassdragsregulering, enten i innsjøen eller i gyteelvene, er vurdert som en viktig negativ faktor i 11 av de 16 lokalitetene, og beskatning i nesten alle.

VannforskriftenVann-Nett

Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.

MiljømålGod
Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletJa

Forekomsten heter Hurdalssjøen (002-141-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.

Den samme klassen sto i NINAs faktaboks i 2018.

Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018

God til moderat
Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.
NINA gir ett ord per elv. Vann-Nett deler den samme elva i flere vannforekomster med hver sin klasse. Hunnselva er delt i tolv, Lågen forbi Losna i seksten, og det finnes ingen nøkkel i de åpne dataene som sier hvilken av dem NINA mente. Navnet holder ikke: et søk på «Røa» ved Femunden treffer «Femunden – bekkefelt mellom Revlingen – Røa». Å velge én og kalle den dagens verdi ville vært en gjetning ført som en kilde. Innsjøen har derimot en nøkkel, og er derfor oppdatert.

Kildene bak denne rapporten

VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:

NINA Rapport 1498 (2018)Museth, Dervo, Brabrand, Heggenes, Karlsson og Kraabøl · på oppdrag fra Miljødirektoratet«Storørret i Norge. Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov.» 16 innsjøer gjennomgått hver for seg.
Miljødirektoratet M-1786 (2020)Forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørretTabell 6.1, 6.2 og 6.3 gir 58 lokaliteter med NVEs innsjønummer, gyteelver og byttefisk. Strategien er et forslag fra 2020 og er ikke vedtatt. Listene står, men ingen ordning er innført på grunnlag av dem.

Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.

Geometrien er innsjøflatene fra NVEs innsjødatabase, koblet på innsjønummeret rapportene selv oppgir.
Alle 62 innsjønumrene fantes i databasen. To av lokalitetene er elver og har ikke noe innsjønummer, Glomma og Trysilvassdraget; de er tegnet som strekninger fra vassdragsnummeret sitt. Fylket er slått opp på innsjøens tyngdepunkt mot dagens fylkesgrenser. Rapportene bruker fylkesinndelingen fra 2020.