Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Heddalsvatnet
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Heddalsvatnet er en innsjø i Telemark på 13 km². Innsjøen er uregulert.
Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er sik.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Bøelva, Tinnelva og HeddølaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Heddalsvatnet står i tabell 6.2 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de 31 lokalitetene med svært stor verdiMiljødir.
Hva NINA fantNINA
Heddalsvatnet er uregulert, men begge de store innløpselvene, Tinnelva og Heddøla, har regulert vannføring. Storørreten har jevn, utholdende vekst på 5–6 cm i året uten vekststagnasjon; den eldste fisken i et materiale fra 2001 var 18 år og rundt 3,5 kg. At veksten ikke stagnerer tyder på at det er mat nok til en større bestand av stor fisk. Dykketellinger i Tinnelva 1993–2003 fant 15–35 store gytefisk, opptil rundt 11 kg. Tettheten av ørretrekrutter i Tinnelva har vist en nedadgående trend etter 2008.
NINA setter kunnskapsstatus for Heddalsvatnet til dårlig til middels.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Heddalsvatnet er det vassdragsregulering og beskatningNINA.
I innsjøen
- Vassdragsregulering liten
- Beskatning middels
I gyteelvene
- Vassdragsregulering middels til stor
- Fysiske inngrep middels til stor
- Beskatning liten
- Landbruk liten til middels
- Vassdragsregulering stor
- Fysiske inngrep liten
- Beskatning middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.
Forekomsten heter Heddalsvatnet (016-1-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.
Den samme klassen sto i NINAs faktaboks i 2018.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.
KultiveringNINA
Tallene er fra 2018 og gjelder de fem foregående årene.
Pålegg: 9 000 0+ i Heddøla. Stamfisk: 3–5 hunner. Anslått årlig gytebestand: Ukjent. Telemark settefiskanlegg produserer settefisk for Heddalsvatnet og Norsjø, i tillegg til Tinnsjøen.
NINA regner ut den genetiske effekten av å bygge en bestand på få stamfisk (Ryman–Laikre-effekten) og advarer mot den: et effektivt antall stamfisk på noen titalls individer kan redusere den genetiske variasjonen i hele bestanden.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.