Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen

Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med

Kartlag

Tegnforklaring

Eikeren

Buskerud · 012.AB6 · innsjø 542

Foreslått kandidat 2020 · ordningen er ikke innførtRegulert 1,5 m

Tilstand

Bestandsutviklingsiden 1996NINA Rapport 1498 (2018) · tabell 5.1

Stabil bestand i vurderingen fra 2018

NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.

Areal28 km²

NVEs innsjønummer542

Vassdragsnummer012.AB6

Regulering1,5 m

ByttefiskKrøkle og sik

Verdi i strategienForeslått kandidat 2020 · ordningen er ikke innført

Kunnskap om innsjøenDårlig

Kunnskap om tilløpselveneDårlig

Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.

Miljødirektoratet foreslo i M-1786 at en kvalitetsnorm blir laget, men forslaget er ikke vedtatt. Inndelingen her er én kolonne i NINAs tabell 5.1, «antatt bestandsendring siden 1996», og ingenting annet: økt gir grønt, stabil gult, redusert eller stabil/redusert rødt. Den gjelder 16 av 59 lokaliteter. Vurderingen er fra 2018 og er ikke oppdatert siden.

Kort om lokaliteten

Eikeren er en innsjø i Buskerud på 28 km². Innsjøen er regulert med 1,5 m.

Storørret er ikke en egen art eller underart, men vanlig ørret som har gått over til å spise fisk og derfor blir stor. Innsjøen er «havet»: storørreten vokser opp i elva, vandrer ut i innsjøen for å beite, og tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er krøkle og sik.

Gyte- og oppvekstområdene ligger i GunnhildsrudbekkenMiljødir. Det er den eneste som er navngitt i strategien.

Eikeren står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv lokalitetene som foreslås som kandidater til nasjonale storørretvassdrag. Det er en ordning etter modell fra de nasjonale laksevassdragene, som ble foreslått og ikke innførtMiljødir.

Hva NINA fantNINA

Eikeren er dyp, 156 m på det meste, og har en god ørretbestand med årlige fangster på 800–900 kg. Det er ikke uvanlig med fisk på 4–6 kg, og stamfisket tar nesten hvert år fisk på opptil 12 kg. Flaskehalsen er ikke maten, men gyteplassene: bare mindre bekker renner uregulert ut i Eikeren, strekningene som er tilgjengelige er korte, og i tørre år er vannføringen for lav til at den store stamfisken kommer opp. Gunnhildsrudbekken ble kraftig endret av en flom i 2011 og av flomforbygningen etterpå.

NINA setter kunnskapsstatus for Eikeren til dårlig.

PåvirkningNINA

NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Eikeren er det beskatning og vassdragsregulering i elvNINA.

I innsjøen

Beskatning middels
Vassdragsregulering liten
Landbruk liten

I gyteelvene

Gunnhildsrudbekken

Fysiske inngrep middels
Stamfiske middels

Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.

De kan derfor ikke sammenlignes på tvers av lokaliteter slik en påvirkningsgrad i VRLs trusselvurdering kan. Vassdragsregulering, enten i innsjøen eller i gyteelvene, er vurdert som en viktig negativ faktor i 11 av de 16 lokalitetene, og beskatning i nesten alle.

VannforskriftenVann-Nett

Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 2026-09-15.

Innsjøen er delt i to vannforekomster med hver sin klassifisering.

Tabellen kan rulles sidelengs.

Vannforekomst	Tilstand eller potensial	Areal
Eikeren	Moderat	28 km²
Fiskumvannet	God	3,6 km²

Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4. For en forekomst som er registrert som sterkt modifisert (merket SMVF) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5.

NINA leste «God» ut av Vann-Nett i 2018. I dag står forekomsten som «Moderat». En klasse kan flytte seg fordi tilstanden har endret seg, og den kan flytte seg fordi nye målinger har kommet inn. Faktaarket viser hvilke kvalitetselementer klassen bygger på.

Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018

Gunnhildsrudbekken

Ukjent

Verdiene for elvene er ikke oppdatert, og det er et valg.

NINA gir ett ord per elv. Vann-Nett deler den samme elva i flere vannforekomster med hver sin klasse. Hunnselva er delt i tolv, Lågen forbi Losna i seksten, og det finnes ingen nøkkel i de åpne dataene som sier hvilken av dem NINA mente. Navnet holder ikke: et søk på «Røa» ved Femunden treffer «Femunden – bekkefelt mellom Revlingen – Røa». Å velge én og kalle den dagens verdi ville vært en gjetning ført som en kilde. Innsjøen har derimot en nøkkel, og er derfor oppdatert.

KultiveringNINA

Tallene er fra 2018 og gjelder de fem foregående årene.

Gunnhildsrudbekken og fire–fem andre

Pålegg: ingen. Frivillig: 13 500 0+, 5 000 ettåringer og 10 000 toåringer. Stamfisk: Ca. 50 hunner, ca. 50 hanner. Anslått årlig gytebestand: Ukjent. Yngel (0+) produseres ved Eikeren Fiskevernforenings anlegg, eldre fisk ved DOFAs anlegg i Lier.

NINA regner ut den genetiske effekten av å bygge en bestand på få stamfisk (Ryman–Laikre-effekten) og advarer mot den: et effektivt antall stamfisk på noen titalls individer kan redusere den genetiske variasjonen i hele bestanden.

Anslagene på årlig gytebestand er grove og bygger på tellinger av gytegroper og på opplysninger fra dem som driver stamfisket.

Kildene bak denne rapporten

VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Rapporten her bygger på to kilder:

NINA Rapport 1498 (2018)Museth, Dervo, Brabrand, Heggenes, Karlsson og Kraabøl · på oppdrag fra Miljødirektoratet«Storørret i Norge. Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov.» 16 innsjøer gjennomgått hver for seg.

Miljødirektoratet M-1786 (2020)Forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørretTabell 6.1, 6.2 og 6.3 gir 58 lokaliteter med NVEs innsjønummer, gyteelver og byttefisk. Strategien er et forslag fra 2020 og er ikke vedtatt. Listene står, men ingen ordning er innført på grunnlag av dem.

Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.

Geometrien er innsjøflatene fra NVEs innsjødatabase, koblet på innsjønummeret rapportene selv oppgir.

Alle 62 innsjønumrene fantes i databasen. To av lokalitetene er elver og har ikke noe innsjønummer, Glomma og Trysilvassdraget; de er tegnet som strekninger fra vassdragsnummeret sitt. Fylket er slått opp på innsjøens tyngdepunkt mot dagens fylkesgrenser. Rapportene bruker fylkesinndelingen fra 2020.

VillaksWiki

Kartet over vassdragene